Mats og Axels «Skattefunn-AI» matchet konsulentene på godkjenning og banket dem på tidsbruk

Det var i slutten av august, bare dager før fristen gikk ut, at naboene og seriegründerne Mats Lyngstad (Inzpire.me) og Axel Franck Næss (Tise) lanserte SkatteFUNNguide.no.

Målet var å utfordre en konsulentbransje de mente tok seg altfor godt betalt, ved hjelp av en AI-drevet fastprisløsning.

Spørsmålet mange stilte seg var om en AI-tjeneste, snekret sammen på noen uker over hekken på Tåsen, faktisk ville klare å navigere byråkratiet hos Forskningsrådet.

Nå foreligger fasiten for de første brukerne.

70 prosent godkjent

I det korte tidsvinduet mellom lansering 26. august og fristen 1. september, sendte et tyvetalls bedrifter inn søknad gjennom den nye løsningen.

– Mottakelsen ved lansering var overveldende positiv, og vi fikk flere kunder enn vi turte å håpe på i løpet av de få dagene vi var live før fristen, sier Mats Lyngstad.

Resultatene viser at 70 prosent av søknadene ble godkjent.

Dette er nesten nøyaktig på nivå med det generelle snittet for SkatteFUNN-ordningen, som ifølge tall fra Forskningsrådet lå på 73,3 prosent i perioden 2021–2024.

– Det var gledelig å se at vi allerede i første versjon av verktøyet oppnådde omtrent samme godkjenningsrate som snittet for ordningen, sier Lyngstad.

– Hva var hovedårsaken til at de resterende 30 prosentene fikk avslag? Var det kvaliteten på søknadsteksten, at AI-en ikke argumenterte godt nok, eller var det at prosjektene i seg selv falt utenfor R&D-definisjonen?

– Om lag halvparten av avslagene tror vi ville blitt godkjent dersom vårt verktøy hadde vært enda bedre ved lansering. Det har vi justert for. Noen av disse har i etterkant sendt inn klage og fått prosjektene godkjent. Den andre halvparten var søknader for prosjekter som det nok var riktig at ikke kvalifiserte til ordningen.

Kutter tidsbruken med 90 prosent

Mens godkjenningsraten matcher normalen, er det tidsbruken gründerne trekker frem som den store differensiatoren.

Tradisjonelle søknadsprosesser kan være tidkrevende, men tilbakemeldingene fra brukerne av AI-verktøyet tyder på en drastisk effektivisering.

Ifølge Lyngstad brukte de fleste kundene rundt én time på å ferdigstille søknaden, med et tak på to timer for de mest komplekse.

– Det er en reduksjon på over 90 prosent sammenlignet med tiden Forskningsrådet selv oppgir basert på sine brukerundersøkelser, hevder gründerne.

– En ting er ja eller nei på søknaden, noe annet er hvor mye av budsjettet som faktisk godkjennes. Opplevde brukerne deres avkortninger i budsjettene sine, eller fikk de godkjent hele rammen de søkte om?

– Noen få søknader fikk avkortning knyttet til prosjektledelse av prosjektene. Det handlet igjen om formulering og er justert, utdyper Lyngstad. 

Sikter mot 90 prosent godkjenning

Medgründer Axel Franck Næss, som kom fra Tise for å bygge den tekniske løsningen, forteller at høsten har blitt brukt til å analysere resultatene. Særlig avslagene har vært verdifulle.

– Etter 1. september har vi forbedret verktøyet basert på faktisk bruk, kundefeedback og ikke minst avslagsbegrunnelser fra Forskningsrådet, sier Næss.

– Kan du gi et konkret eksempel på hva AI-en misforsto eller gjorde feil i første runde, som nå er rettet opp?

– Eksempler på justeringer vi har gjort er å enda tydeligere koble arbeidspakkene til FoU-beskrivelsen, samt tydeliggjøre usikkerheten knyttet til utfallet av prosjektene.

Han legger lista høyt for det kommende året:

– Vi forventer at godkjenningsraten etter disse oppdateringene vil ligge i området 80–90 prosent i 2026.

Advarer mot «unødvendig selvskading»

Selv om verktøyet gjorde det mulig å levere i tolvte time i fjor, kommer Lyngstad med en klar oppfordring til bedrifter som planlegger å søke i år: Ikke vent til høsten.

Gründerne sitter på data som viser at tidspunktet for innsendelse har direkte innvirkning på sjansene for suksess.

– Tall fra de siste årene viser at avslagsraten for søknader sendt inn tett opp mot fristen er om lag 37 prosent høyere enn for søknader levert i perioden januar til mai, sier Lyngstad og avslutter:

– Å prokrastinere frem til fristen er unødvendig selvskading og får fort reelle økonomiske konsekvenser.