kunstig intelligens
AI-feber i grensebyen
Over 1.000 deltakere og frisk kapital har strømmet til Halden for å lære om AI denne uken.
Publisert
Sist oppdatert
– Dette er sannsynligvis det største investor- og startup-arrangementet vi har hatt her. Det ser veldig lovende ut, sier Tore Lie i Smart Innovation Norway.
Han er en av hovedinitiativtakerne og arrangørende bak den årlige «AI+»-konferansen i grensebyen Halden, som for sjuende gang arrangeres denne uka.
Årets utgave er den hittil mest omfattende. Med rundt 30 arrangementer, over 1.000 deltakere og et tydelig europeisk fokus, har konferansen vokst fra det Lie omtaler som en nisjesamling til en større møteplass for startups, investorer, offentlig sektor og akademia.
Etter pandemien – og særlig etter at ChatGPT satte kunstig intelligens mer på agendaen – valgte arrangørene å tenke bredere rundt AI-konferansen, forteller han.
– Kunstig intelligens angår nå absolutt alle, påpeker Lie.
Årets hovedkonferansedag er organisert med tre parallelle spor: et business-spor, et offentlig sektor-spor og en akademisk konferanse i regi av Institutt for energiteknikk (IFE). I tillegg arrangeres EDIH Summit torsdag – en europeisk samling med rundt 50 deltakere fra det europeiske innovasjonsøkosystemet.
– Det betyr at rundt 50 personer fra det europeiske innovasjonsøkosystemet kommer til Halden for å diskutere hvordan EU kan bidra til europeisk vekst, sier Lie.
– Hva går man glipp av hvis man ikke tar turen til Halden for å være med på dette?
– Først og fremst går man glipp av muligheten til å møte mennesker som enten har kapitalen som trengs for å ta en startup videre, eller spennende startups som investorer og samarbeidspartnere kan bli kjent med, svarer Lie.
Frisk kapital på jakt etter deeptech
Blant investorene i publikum finner Shifter en som absolutt har tatt turen til Halden med planer om å plassere penger i startups, nemlig Lorenzo Ruscelli, grunnlegger og managing partner i Fortress Fund.
Fondet, som har røtter i Smart Innovation-miljøet i Halden, gjennomførte nylig første lukking i sitt andre fond på rett over 100 millioner kroner.
– Vi har akkurat lansert fond nummer to, så vi har mye frisk kapital. Hovedhensikten med at jeg er her er å investere, sier Ruscelli.
Han beskriver Halden som et undervurdert teknologimiljø, og mener det gir fondet et fortrinn.
– Det er lett å glemme områdene øst for Oslo når man sitter i hovedstaden. Det finnes mange spennende selskaper her som kanskje er litt undervurderte. Det gir oss muligheten til å finne gull der andre ikke leter, sier Ruscelli.
Ruscelli selv ble godt kjent med økosystemet i Halden da han jobbet for Smart Innovation Norway.
– Første gang jeg kom til Halden var da jeg selv var gründer og kunde av Smart Innovation Norway i 2017. Der møtte jeg Tor Frydenberg, som har en ekstremt imponerende karriere og som blant annet har vært leder i Ericsson i mange år. Han ble mentor for oss og coachet oss i hvordan man bygger selskap.
Kommersielt, kommersielt
Bak ham i det fjerne (og som dessverre er for langt unna til å se i bildet) ruver Fredriksten festning, som fondet til Ruscelli er oppkalt etter.
Fortress Funds investeringsmandat er rettet mot deep tech – høyteknologiske selskaper med internasjonalt potensial.
Ruscelli er tydelig på hva som skal til for å overbevise ham.
– Først må vi få et godt inntrykk av teamet. Det er menneskene som er viktigst. I tillegg må selskapet ha vist fremdrift som imponerer oss. Det holder ikke bare med forskning og teknologi. De må også ha fått til noe kommersielt, sier han.
En annen, som er opptatt av det samme, er Gustav Gorecki i Ignite Nordic som deltar for første gang.
– Jeg synes det er fantastisk at man arrangerer dette for syvende året på rad, noe som viser at man har bygd opp en tyngde omkring AI og ikke bare hoppet på den siste bølgen.
Tidligere i år tok han det svenske konseptet Ignite Nordic til Norge. Kort forklart er Ignite en organisasjon som kobler startups med etablerte selskaper.
– Smart Innovation Norway var den første inkubatoren som rakte opp hånden før vi hadde lansert Ignite Nordic i Norge og sa at dette vil vi være med på – dette har vi savnet.
Etter å ha fulgt flere av foredragene i hovedprogrammet sitter han igjen med flere betraktninger.
– Jeg er imponert over at det finnes så mange gode norske startups. Samtidig, er det nå lettere enn noensinne å utvikle produkter, og det gjør at konkurransen blir hardere. Da blir det enda viktigere med det kommersielle arbeidet. Der synes jeg norske og nordiske startups ikke har kommet tilstrekkelig langt. Man må bli bedre på det kommersielle, på distribusjon og salg, sier han.
Skeptikere og optimister
Blant de andre som har møtt opp finnes det både dem som lar seg begeistre stort av den generelle AI-utviklingen i samfunnet, og av selskapene som pitcher fra scenen som en del av programmet.
– Å høre pitchene er en fin måte å se hva alle andre startups gjør, og noe som hjelper meg med å konkretisere nøyaktig hva jeg gjør, sier Elizabeth Grossi, som også var blant dem som fikk vise seg frem foran en sal bestående av investorer og andre startups.
Men det finnes også dem som har tatt en litt mer kritisk tilnærming. Ley Muller, grunnlegger av Values Driven AI, som tilbyr rådgivning innen AI-etikk og forskriftssamsvar, er blant dem som tror vi er på toppen av en AI-hype-syklus.
– Vi er veldig langt bak resten av Europa når det gjelder regulering. Oppstartsbedrifter som ikke har forskriftssamsvar under kontroll, som ikke har standarder under kontroll, og som ikke kan forklare menneskelig tilsyn – de kommer til å bli silt ut av markedet veldig raskt, tror hun.
Hun er særlig skeptisk til «vibe-koding».
– Det var minst seks selskaper som hadde vibe-koding som grunnlag, og det kommer ikke til å fungere, spår Muller.
Norge med fortrinn
Magnus Ødegaard, partner i Ræder Advokatfirma og til stede på konferansen som samarbeidspartner til Smart Innovation Norway, peker også på en AI-boble.
Han mener likevel Norge kan ha gode fortrinn:
– For vi er veldig gode på tillit og vi gjør ting grundig. Skal du drive med AI og selge det i dag, må du vise kundene at det går bra å bruke deg – folk lurer på hvor dataene deres er, og hvem som eier dem, sier Ødegaard.
Han trekker paralleller til dot.com-boblen rundt år 2000 – da selskaper med svake forretningsmodeller fikk høye verdsettelser fordi de var knyttet til internett.
– Det er veldig viktig å tenke på hva som skiller klinten fra hveten, og hvem man tror er der om fem og ti år, sier Ødegaard.
– Hva tenker du om selskapene som har pitchet her i dag?
– Særlig de som begynner å fortelle at de er klare til å gå til markedet, har pilotkunder og begynner å få noe på gang – det synes jeg er ekstra interessant. Og så er det morsomt å høre om de gode ideene, for det er mange som har store muligheter her, svarer han.
Maximilian Pangerl i svenske Sumbios AI, tror det er flere ting som må til for at vi likevel skal få fotfeste med AI i Norden.
– Jeg tror vi må komme til et modenhetsnivå der vi snakker mindre om AI og faktisk begynner å bruke og utnytte det, sier han.
– Det vi allerede er gode på, bør AI utnytte ytterligere – ta bort de tingene som kan automatiseres og som er repetitive, slik at vi får mer tid til å være mennesker og knytte bånd med hverandre, tilføyer sidemann Tobias.
