kapital

Må se langt etter svensk AI-kalas: 2,4 milliarder bak konservativt «kapital-skjema» i Norge

Norske startups hentet bra med penger i tredje kvartal, men ligger langt bak tidligere år. Og mens svenske AI-selskaper casher inn, er det stille her på berget. 

Nofence med sine digitale klaver hentet penger dette kvartalet.
Publisert

Fasit i kapitalmarkedet for startups viser 3,7 milliarder i frisk kapital i tredje kvartal 2025, fordelt på 31 runder. Det er opp fra 2,9 milliarder i tredje kvartal 2024 og 2,5 i 2023. 

Det går frem av Shifters emisjonsdatabase.

Fasit i kapitalmarkedet for startups viser 3,7 milliarder i frisk kapital i tredje kvartal 2025, fordelt på 31 runder. Det er opp fra 2,9 milliarder i tredje kvartal 2024 og 2,5 i 2023. 

Det går frem av Shifters emisjonsdatabase.

Ikke siden 2022 har tidligfasemarkedet fått en tilsvarende innsprøyting av friske midler (3,7 den gangen også).

Så langt i år er det hentet 7,7 milliarder. Det må sammenlignes med 10,1 i 2024 og 10 i 2023. I 2022 var det etter tre kvartalet hentet 12,5 milliarder kroner. 

Med andre ord er det litt for tidlig å snakke om en snuoperasjon. Sammenlignet med de to forrige årene «mangler» 2,4 milliarder kroner i kapital, og nivået så langt i år ligger for tiden 38 prosent under tilsvarende periode i 2022.

Frisk kapital til startups (Q3: 2022-2025)

Figuren viser emitterte beløp for tredje kvartal per år. Kilde: Shifters emisjonsdatabase

Kommer AI-bølgen til Norge også? 

Shifters gjennomgang viser at kapitalen uteblir for norske AI-selskaper. Blant de som har sikret finansiering, er det få som aktivt markedsfører seg som rene AI-selskaper overfor investorene.

Selv om skillet mellom tech- og AI-selskaper kan diskuteres, er det tydelig at de fleste velger å tone ned AI-merkelappen - i hvert fall det vi i dag gjerne omtaler som generativ AI og bruk av store språkmodeller (LLMer).

Noen unntak finnes likevel. Innen helsesektoren har for eksempel Nolla Health, Noteless og Journalia hentet kapital for å automatisere oppgaver for helsepersonell. 

I tillegg har Stellai, som utvikler AI for gjenvinningsbransjen, sikret seg fire millioner kroner. Samlet sett utgjør disse investeringene likevel en svært liten andel av totalen.

Svensk AI-fest

Det står i sterk kontrast til aktiviteten globalt. De siste tallene viser at rundt halvparten av venturekapitalen spyles inn i AI nå. 

Og rett over riksgrensen er det trolig enda villere tilstander. Allerede før sommeren kunne Dagens Industri melde at svenske AI-startups hentet 7 milliarder svenske kroner i mars og april alene. 

Riktignok var fem av disse kapital til datasenteret Areim (Shifter holder datasentre utenfor statistikken, de fleste aktørene som bygger datasentre er ikke norske selskaper. Nscale som Aker investerte i holder til i London).

Men i sommer bare økte det på. Det svenske AI-håpet og vibekodetjenesten Lovable og AI-helseselskapene Legora Health og Tandem Health har hanket inn over tre milliarder i høst, og Lovable skal visstnok være i sluttfasen med enda en runde i disse dager. 

Utviklingen skjer ikke uten kontrovers. I takt med raskt økende verdsettelser, har det dukket opp stadig mer høylytte varsler om bobletendenser. Flere spør seg om etterspørselen etter AI blant bedrifter og folk står i et korrekt forhold til de enorme investeringene i infrastruktur som de største AI-aktørene utfører og har planer om. 

Gründerne i det svenske AI-agent-selskapet Sana valgte uansett å hoppe av karusellen da de nylig solgte til amerikanske Workday for i overkant av 10 milliarder kroner.

Ligger 38 prosent under 2022-nivået

Figuren viser samlet emittert beløp for årets tre første kvartalet totalt per år. Kilde Shifters emisjonsdatabse

Store runder i biotek

Hvis ikke AI trekker opp, hva er så forklaringen på det sterke norske kvartalet?  

I alle år har det vært noen få store runder som utgjør en forholdsvis stor del av potten. For ett par år siden var det gjerne Oda som hentet et aller annet milliardbeløp, eller en av de mange batterifabrikkene som bidro til å løfte summene. 

Nå meldes det riktignok at Oda er i ferd med å hente 500 millioner fra egne eiere (hvorav 180 mill kom inn i mai), men det er blitt stille rundt de store energiprosjektene.

Og mens vi venter på å se hva Moss-utflytter 1x faktisk henter av den planlagte runden på 10 milliarder i USA, er det bare å konstatere at denne gangen er det livsvitenskap som drar opp snittet. Artbio, som utvikler en ny type kreftbehandling, hentet 1,3 milliarder kroner, mens Acthithera Group (også kommersialisering av kreftforskning) fikk inn 750 millioner.

Utenlandske investorer er aktive

Mange av de største rundene har en betydelig andel utenlandske investorer. I 350-millionersrunden til Nofence var Nysnø sentral, men aktører som det europeiske fondet for sirkulær bioøkomoni deltok sammen med det franske landsbrukdsrettede vc-fondet Capargo, canadiske Climate Innovation Capital og Speedinvest som har hovedkontoret i Wien.

Silicon Valley fulgte også med. Det legandariske Sequoia Capital var med da fintech-selskapet Two hentet 150 millioner, mens General Catalyst satset på gründeren som dumpet Sam Altman for å gi folk en lege i lomma.

Norske investorer ser ut

Det var 8 investorer som dukket opp i minst to runder i kvartalet. Mest aktive var Investinor som deltok i rundene til Artbio, Two og Kongsberg Ferrotech, som utvikler undervannsroboter. 

Futurum Venture investerte i fintechen Bislab og Noteless, mens MP Pensjon investerte i We Are Learning og Vilje Bionics.

Momentum, som er investor i både Nofence og Remora Robotics, og måtte sette ferien på vent da begge selskapene hentet penger i sommer, setter ord på en trend som muligens også gjør seg mer og mer gjeldende for tiden. Fremover skal de investere mer utenfor Norge. 

Noen flere trender fra dataene: 

  • Gode tider for agritech. Investorene så for øvrig ut til å trives godt på jordet og plasserte 115 millioner i Saga Robotics Thorvald-robot som ble verdsatt til 600 millioner kroner.
  • Fortsatt liv i B2B-fokusert programvare og SaaS-løsninger. Flere selskaper som Utilitycloud og Adminflow tilbyr programvareløsninger rettet mot bedrifter, og har hentet betydelige beløp.
  • Grønn teknologi og bærekraft. Selskaper innen fornybar energi, bærekraftsrapportering og klimarelaterte løsninger, som Alotta AS (Inseanergy), Over Easy Solar AS og LCA.no AS, har gjennomført emisjoner.
  • Satser på havet. Ved siden av de 140 millionene som gikk til Kongsberg Ferrotech, hentet Remora Robotics 164 millioner til sine oppdrettsroboter. Planktonic som utvikler og produserer cryoplankton, fikk inn 30 millioner.