Engleinvestoren kan bli styrtrik på 1X - nå venter han et «ChatGPT-øyeblikk» for roboter

Christian Rokseth er kjent som en tidlig investor i 1X, robotselskapet som for tiden ryktes å hente kapital til 100 milliarder i verdsettelse, tidligere har han vært gründeren bak selskaper som Pixavi og Aivero. 

Nå har han gjennom prosjektet Humanoid.guide avdekket noen dramatiske skifter i en av verdens raskest voksende teknologisektorer. 

Det som startet som et hobbyprosjekt for å kartlegge et titalls humanoide roboter, har på ett år vokst til en omfattende rapport som dekker over 140 ulike modeller. 

– Mange av disse robotene har blitt lansert bare det siste året. Utviklingen går ekstremt raskt, forteller Rokseth til Shifter.

Rapporten, som han har utviklet sammen med blant andre Aaron Saunders, den tidligere teknologisjefen for Boston Dynamics som lager Atlas-roboten, tegner et bilde av en bransje som modnes i rekordfart. 

The Information: 1x har startet jakten på 10 milliarder

Borte er dagene da den fremste oppgaven var å skape virale videoer av imponerende akrobatikk.

– Det har vært en konkurranse om å lage roboten som beveger seg best. Boston Dynamics startet dette, og oppmerksomheten ga finansiering til neste akrobatiske stunt. Men det er begrenset samfunnsverdi i en robot som bare er flink til å bevege seg, sier Rokseth.

Nå har pendelen svingt.

– Den store økonomiske gevinsten kommer når roboten kan utføre fysisk arbeid. Da er det hender og fingerferdighet – dexterity – som gjelder. Resten av roboten er i bunn og grunn bare et transportmiddel for å få hendene på riktig sted.

Hvorfor en robot som ligner oss?

Men hvorfor skal vi i det hele tatt satse på roboter som ser ut som mennesker, når spesialiserte maskiner ofte kan løse en oppgave mer effektivt? Rokseth peker på Nvidia-sjef Jensen Huangs argument om at verden allerede er designet og bygget for mennesker.

– En spesialrobot er god på sin ene oppgave, men den kan ikke gjøre noe annet. Humanoider er universelle maskiner for den fysiske verden, akkurat som en PC er en universell maskin for den digitale, forklarer han og trekker en parallell:

 – Du trenger ikke en PC på 100 watt for å kjøre Excel, men ingen ser seg tilbake. Den universelle funksjonaliteten vinner.

Drømmen er en generell maskin som kan løse et bredt spekter av fysiske oppgaver uten kostbar ombygging av omgivelsene.

Venter på et «ChatGPT-øyeblikk»

Mens markedet fortsatt diskuterer om AI er en overinvestert «hype», mener Rokseth at nettopp humanoide roboter kan være det som rettferdiggjør de enorme investeringene i infrastruktur. 

Slik han ser det satser Nvidia tungt på en kommende robotrevolusjon, og posisjonerer seg som både hjernen, gjennom AI-modeller og programvare, og som nervesystemet, i form av å være hovedleverandør av databrikker.

Det avgjørende vendepunktet, mener Rokseth, er nært forestående.

– Jeg tror vi vil få et «ChatGPT-øyeblikk» for robotikk innen to år. Det skjer i det øyeblikket en humanoid robot utfører en jobb mer effektivt enn et menneske i en industriell sammenheng, og skaper substansiell verdi for et selskap.

Et slikt gjennombrudd vil stilne kritikerne og sette i gang en dominoeffekt, der stadig flere tar i bruk teknologien. Den store fordelen er skalerbarheten: Én vellykket opplæring av én robot kan umiddelbart rulles ut til millioner av roboter.

Kinesisk startup lanserer robot til under 6000 dollar

– Tenk deg at du bruker 500 timer på å trene en robot til å montere en smarttelefon. Den kunnskapen kan så kopieres til tusenvis av roboter verden over.

Dette leder til en av Rokseths mest slående spådommer:

– Jeg tror vi er på vei mot et punkt der fysisk arbeid blir tilnærmet gratis, priset nesten utelukkende basert på strømforbruket per watt.

Kappløp mellom giganter: Hvem vinner hjernen?

Mens selskaper som Figure, 1X og Tesla allerede tester robotene sine i fabrikker og hjem, formes det globale markedet av en intens konkurranse. Vil vi få et fragmentert marked som i bilbransjen, eller vil én aktør dominere?

Rokseth tror på en todelt løsning. For robot-kroppen blir markedet så stort at det vil være tilbudet, ikke etterspørselen, som blir flaskehalsen. Dermed kan det bli plass til mange produsenter, som i bilmarkedet.

Men for hjernen, som vil bestå av programvare og AI er det annerledes. Her peker trendene i retning av at det sannsynligvis oppstår et «vinneren tar - om ikke alt - så det meste»-scenario. 

– Hvem vil vel ha verdens nest beste hjerne i roboten sin? spør han retorisk.

Han ser for seg to leire som kjemper om å levere den dominerende hjernen. Google-leiren med fokus på rene AI-modeller, som visuelle språkmodeller (VLA), som lærer av enorme mengder data, og Nvidia-leiren med fokus på simulering, der roboten lynraskt kan teste milliarder av utfall i en digital tvilling av verden før den utfører en handling.

Kina som den store utfordreren

Hele 60 prosent av robotene i Rokseths guide er kinesiske. Helt i tråd med hvordan Kina har angrepet andre sektorer som har blitt erklært strategisk viktige for landet, pumpes det for tiden inn store subsidier, slik det er gjort med blant annet solceller og elektriske biler. 

For en raskt aldrende befolkning ses automatisering dessuten på som en potensiell intern løsning utover målet om å dominere eksportmarkedet for det som kan bli en veldig stor industri. Resultatet så langt er en flom av kinesiske roboter, noen så billige som 5000 dollar. 

Den surfende engelske professoren har startet kryptobølge fra Nord-Norge

Han beskriver flere av de kinesiske robotene som potensielle vinnere, men at de virker å fokusere mye på pris og mekanikk.

– Og likevel klarer ikke en av de største aktørene, Unitree, å levere nok roboter. 

På sikt finnes det også et militært motiv for å bygge opp en lokal robotindustri.

– Dette er mer enn et teknologikappløp; det er et geopolitisk kappløp på månelandingsnivå, sier Rokseth.

Han tror USA foreløpig har et forsprang via AI og brikke-teknologien sin, men sier at Kina tar innpå med enorm kraft. 

– Den nye frontlinjen er droner og roboter. Det blir et kappløp der logikken er: «Vi må gjøre det, fordi de kommer til å gjøre det», sier Rokseth, med henvisning til uttalelser fra tidligere Google-sjef Eric Schmidt.

 – Det argumenteres ofte med at man må investere store summer i AI-infrastruktur, men så langt har ikke etterspørselen etter AI fra bedrifter eller konsumenter forsvart de store planene. Frykter du en AI-hype?

– Verdsettelsene i sektoren kan virke luftige, men de kan forsvares hvis man tror på potensialet. Vi snakker om å automatisere halvparten av verdens økonomi, som er fysisk arbeid. Med mindre vi får en ny «robotikk-vinter», tror jeg vi er over kneika. Investeringene er for store og de geopolitiske kreftene for sterke til at dette stopper opp nå.

Nysnø-fond gir opp vestlig fornybar etter Kina-tur: – Vi lever i en boble

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.