Den surfende engelske professoren har startet kryptobølge fra Nord-Norge

Det er storm og piskende småregn i kastene langs moloen i Bodø. Kroppen til en av Storbritannias ledende akademikere innenfor kryptografi må ta et og annet sidesteg for å holde balansen. Håret ligger langflatt i vindretningen.

Professor og gründer Christoffer Carr fra Birmingham forteller om fritidsaktivitetene sine her i nord - som naturlig nok har mye med vind og vann å gjøre. Om surfingen på strendene ute i Lofoten. Om de flotte badstuene nede i havna - der han kan hoppe ut i det aldri spesielt varme, men  krystallklare havet. Om svømmebassenget på toppen av Wood Hotel - med den fantastiske utsikten mot den ikoniske Landegode-øya.

– Men burde ikke du hengt rundt i finansdistriktet i London i stedet for her i nord? 

– Skjønnheten med teknologien jeg jobber med, er jo nettopp at den er desentralisert. Hvor jeg sitter fysisk, har egentlig mindre og mindre å si, svarer han.

Han ser på avstanden fra de store metropolene som en fordel, ikke en ulempe. Det gir rom for å tenke annerledes og unngå det han kaller «støyen». 

– En surfetur i Lofoten kan gi mer klarhet enn en uke med møter i The City, sier han.

Krypto er noe «herk»

Nylig omtalte Shifter appen Borgen, og skrev at prosjektet til seriegründer Nicolaj Broby Petersen var Norges første kryptolommebo - før den ble lagt ned etter bare fem dager under mystiske omstendigheter. 

Christoffer Carrs prosjekt, No Wallet, er som navnet antyder, ikke en klassisk kryptolommebok. Den er snarere født ut av en dyp frustrasjon over slike innretninger. Han mener selve kjernen i problemet for kryptovaluta er at det er for komplisert for vanlige folk.

– Problemet med krypto er at det er noe herk, sier han, og viser til at krypto-innehaverne må håndtere sin egen sikkerhet. Han peker på den brutale realiteten noen nå og da har møtt: 

– Hvis du sender en transaksjon til feil person eller mister nøkkelen din, mister du alle pengene dine.

Inspirasjon fra Vipps

Løsningen, slik han ser det, er å fjerne hele konseptet med en komplisert lommebok. Inspirasjonen kommer fra en tjeneste nordmenn kjenner svært godt. 

– Det jeg elsker med Vipps er enkeltheten: «Jeg har nummeret ditt, jeg sender.» Jeg ville lage noe slikt for krypto, forklarer han.

Systemet til No Wallet fungerer altså ved at man kan sende krypto til en e-postadresse eller et telefonnummer. Mottakeren får en lenke og kan deretter velge hvordan de vil hente ut midlene - ansvaret ligger således hos mottakeren for hva som skjer med pengene.

– Det handler egentlig om å legge den vanskelige jobben på mottakeren. Det lar deg sende penger før mottakeren har satt opp noe som helst, innrømmer han.

Veien til Bodø

Før vi går videre på hvordan kryptoprofessoren ser for seg å rulle ut tjenesten i markedet, tar vi en liten omvei innom det store spørsmålet: 

Hvordan endte den høyt publiserte forskeren og gründeren opp i Bodø? 

Svaret ligger, som så ofte ellers, i kjærligheten.

Det hele startet med at matematikeren skulle få fart på sin akademiske karriere. Etter en mastergrad i kryptografi i Storbritannia, var han på jakt etter et sted å ta doktorgraden sin i 2012. Det var ikke så mange steder å velge mellom den gangen, for kryptonerdete akademikere.

Etter å ha vurdert universiteter i London og Paris, falt valget på Norge og nærmere bestemt NTNU i Trondheim. Mot slutten av doktorgraden møtte han sin kone, Maria Lisa Odland, som er fra Bodø. Etter en periode i Storbritannia, hvor han jobbet i Bristol og hun i Birmingham, tok livet en ny retning da paret ventet en ny verdensborger. 

– Vi fikk et barn i fjor, og Maria ville føde og oppdra datteren vår her, og det er jo virkelig nydelig her, sier han.

Kryptoens afrikanske potensial

Nå er han blitt ganske bodøværing av seg. Ute i Rønvika har han nasjonalvisesangeren Halvdan Sivertsen like borte i gata (ja, han med Kjærlighetsvisa og Nordaførr). En fergetur ut til Lofoten finner han roen i noen av landets heftigste bølger.

Kona har ikke bare gjort at Carr har flyttet nord for polarsirkelen. Hun har også inspirert ham faglig, gjennom arbeidet sitt i afrikanske land. Maria Lisa Odland  har gitt ham førstehåndskjennskap til de økonomiske realitetene i land som Malawi, der hun har vært mye på reise. 

– I stedet for å bruke kontanter, bruker de ofte ringeminutter fra telefonselskapet som valuta og sender dem til hverandre.

Dette viser at behovet og viljen til å bruke digitale, alternative verdier allerede er til stede. Folk har funnet en løsning på ustabile valutaforhold, selv om den er ineffektiv og kontrollert av telekomselskapene. 

– Det er enorme forskjeller mellom den offisielle vekslingskursen og den du får på svartebørsen. Det er en massiv ineffektivitet, sier Carr.

Løsninger

Disse observasjonene fra Malawi er et mikrokosmos av de utfordringene kryptovaluta kan løse i mange deler av Afrika, ifølge Carr:

• Finansiell inkludering: I områder med begrenset tilgang til tradisjonelle banker, men høy mobilpenetrasjon, kan krypto-lommebøker gi folk kontroll over egne penger.

• Effektive pengeoverføringer: Krypto kan muliggjøre billigere og raskere pengeoverføringer, både innenlands og over landegrenser, og dermed omgå dyre mellomledd og ineffektive systemer.

• Beskyttelse mot inflasjon: I land med ustabil lokal valuta, kan såkalte «stablecoins» (kryptovalutaer knyttet til f.eks. dollar) tilby en måte å bevare verdier på.

– Når du begynner å tenke fra et globalt perspektiv, innser du at «ja, dette er faktisk en veldig god idé», sier Carr.

Kapital til krypto

Selv om briten omtaler prosjektet som «veldig, veldig tidlig», er No Wallet mer enn bare en idé. Siden utviklingen startet i februar 2024, har kjerneteamet på tre personer allerede lansert en fungerende demo som kan testes i dag. Men for å ta steget fra en teknisk løsning til en kommersiell suksess, trengs det kapital.

Carr skisserer et minimumsbehov på 66 000 dollar for videreutvikling i tre måneder, og et ideelt mål på 600 000 dollar for å ansette flere og sikre drift i et helt år. Likevel er han tydelig på at penger alene ikke er nok. Han ser nå etter en helt spesiell type partner for å bygge broen fra en briljant idé til et globalt selskap.

– Noen som kan komme inn sammen med meg nesten som en med-gründer, med den forretningserfaringen jeg ikke har som professor.

En hustler søkes

Han anerkjenner de to ulike mentalitetene som kreves for å bygge et selskap. Carrs styrke ligger åpenbart i hans dype akademiske bakgrunn. Han er trent til å analysere og perfeksjonere teknologien, men vet også at det har sine begrensninger. 

– Hvis du er akademiker, har du en tendens til å finne grunner til å gjøre ting vanskeligere for deg selv, reflekterer han. 

– Du stiller spørsmål som: «Er det virkelig så enkelt?»

Det er her den manglende brikken kommer inn – en person han beskriver som en «hustler». En partner som ikke er redd for å forenkle, som kan drive salg, bygge relasjoner og ha et nådeløst fokus på å få produktet ut i markedet. Mens Carr bygger den tekniske motoren, kan medgründeren sitte i førersetet og kjøre selskapet fremover.

– Finner du en slik i Bodø?

– Ja, det er det jeg ser etter, og jeg er enig i at det er litt krevende å få til her i byen, men forhåpenligvis ikke umulig.

Én ting er sikkert. mener han: I en desentralisert verden kan det neste store teknologispranget like gjerne starte på en molo i Bodø som på Wall Street.