lønn
Lokker med millionlønn og opsjoner i YC-startup: Hodejeger kritisk til ny trend
Y Combinator-selskapet Moritz lyser ut stillinger i Oslo og San Francisco med åpenhent om lønnsspenn og betingelser. Hodejegeren Erik Falk Hansen mener åpenhet kan svekke arbeidsgivers forhandlingsposisjon. Samtidig er EU på vei med krav om akkurat det.
Publisert
Norsk-amerikanske Moritz (tidligere Arcline), som deltok i Y Combinators vinterkull 2026 og nylig hentet 90 millioner kroner, har flere åpne stillinger i Oslo og San Francisco.
Selskapet tilbyr 80.000–150.000 dollar i årslønn, pluss 0,3–1 prosent opsjoner, for stillinger som «Senior Software Engineer» og «Applied Research Scientist». Omregnet snakker vi om et lønnsspenn på rundt 750.000 kroner i bunn til 1,4 millioner i toppen — før opsjoner i startupen som 20 enhjørningsgründere har investert i.
Slik åpenhet om kompensasjon er mer normal i amerikanske tech-miljøer, men fortsatt sjelden vare i Norge.
– Lønn i annonser er noe vi langsomt begynner å se her i Norge også. Finn har nå gitt mulighet for arbeidsgiver eller rekrutterer til å legge inn lønn i annonsen om ønskelig, sier Erik Falk Hansen, partner og executive search-spesialist i Rede People.
– Skaper dårlig forhandlingsposisjon
Han er likevel skeptisk til å gjøre det til en regel.
– Jeg synes det er et stort problem å legge ut lønn i annonser. Det eneste tilfellet jeg kan se det som nyttig er dersom det er fastsatt en presis lønn til en stilling, og denne lønnen vil være den samme uavhengig av års erfaring på kandidaten, sier Hansen.
Problemet, ifølge ham, er at lønn varierer med erfaring, kompetanse og utdannelse — og at man dermed ender opp med store spenn av typen Moritz opererer med.
– Hva er poenget liksom? Og gjør ikke det bare at arbeidsgiver stiller veldig dårlig når det kommer til forhandling? Hadde jeg søkt en stilling hvor lønn lå på 700.000 til en million, så ville jo jeg forsøkt å forhandle en lønn tett opp mot millionen, sier han.
Hansen peker også på at lønn bare er én av mange komponenter i en jobbpakke.
– Skal man først dele lønn, så kan man likeså godt dele alt av goder fra spesifikk pensjon, forsikring, opsjoner, trening, telefon, lunsj og så videre. Det kan jeg aldri se at kommer til å skje, sier han.
– Standard i USA
Hos Moritz selv er begrunnelsen pragmatisk. Gründer Pamir Ehsas viser til at åpne lønnsspenn er normalen og i flere sammenhenger lovpålagt i USA, der selskapet nå har sitt hovedkontor.
– Det er standard, og i mange settinger rettslig plikt å gjøre, i USA. Vi har derimot en veldig transparent holdning til slike ting uansett, og deler det gjerne, skriver Ehsas i en kommentar til Shifter.
Flere amerikanske delstater, blant dem California, New York og Colorado, har de siste årene innført krav om at arbeidsgivere må oppgi lønnsspenn i stillingsannonser.
Frykter at startups taper kampen
For startup-segmentet kan åpen lønnsannonsering bli et særlig problem, mener Hansen. Hvis en kandidat scroller gjennom Finn og ser tre utviklerstillinger til 1,1 millioner og en startup-stilling til 700.000, vinner sjelden den minste arbeidsgiveren.
– De fleste vil jo prioritere de med høyere lønn og kanskje ikke lese om startupen i det hele tatt en gang. Dette er veldig trist, ettersom startupen kanskje har masse annet positivt de kan tilby foruten spesifikke goder, sier han.
I Hansens egne prosesser tar han opp lønn allerede i første intervju — for å unngå at både kandidat og arbeidsgiver kaster bort tid. Han opplever en tydelig kulturforskjell mellom norske og utenlandske kandidater.
– Nordmenn og kvinner liker å være veldig åpne om dette, og mer eller mindre alle deler åpent. Det er i sterk kontrast til utenlandske kandidater, både fra Europa og lengre vekk. De fleste der vil ikke gå inn på lønn i det hele tatt så tidlig i prosess, sier han.
EU-direktiv på vei
EU vedtok i 2023 et likelønnsdirektiv (Pay Transparency Directive), som EU-land skal ha innført innen 7. juni i år.
Direktivet pålegger arbeidsgivere å oppgi startlønn eller lønnsintervall til søkere før intervju, typisk i selve stillingsannonsen, og forbyr arbeidsgivere å spørre om lønnshistorikk.
For Norges del er bildet mer uavklart. Per regjeringens egen oppdatering fra november 2025 er direktivet ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen, og det er ikke fastsatt en frist for når Norge må innføre det. Kultur- og likestillingsdepartementet jobber med vurderingene.
