-
Chief Operating Officer (COO) | ROEST
-
CEO | Kontur AS
-
VP Marketing | Glint Solar
-
Ingeniører innen kontroll, elektronikk og datasyn | Munin
-
Senior Developer | Klaveness Digital
-
Integration Engineer | MIMIRO
-
Utvikler | Nettbil
-
AI Engineer | Noteless
-
Customer Success & Content Coordinator | Wrepit
-
Senior Software Engineer | Wrepit
deeptech
Kundene «står i kø» for deres chip – nå lander Onio 58 mill. til masseproduksjon
Onio har jobbet hardt for å utvikle det de mener er verdens mest energieffektive chip som kan fungere helt uten batteri.

– Det har vært en tøff jobb med fullt fokus, oppsummerer Kjetil Meisal, medgründer i Onio.
Etter en krevende periode med intenst arbeid for å sikre den siste finansieringen for å ta selskapet til masseproduksjon, kan gründerteamet i deeptech-startupen endelig puste lettet ut.
Fem millioner euro, tilsvarende 58 millioner norske kroner, er nå hentet inn fra svenske Node.vc og finske Maki.vc, sammen med eksisterende eiere EIC Fund og MP Pensjon.
Pengene skal altså gå til å få ONiO.zero ut i markedet – en bitteliten mikrokontroller som kan drives utelukkende av omgivelsesenergi som sollys, bevegelse og varme – og dermed erstatte forsøplende batterier.
Planen fremover er altså å kapre markedsandeler fra industrigiganter som børsnoterte Nordic Semiconductor, NXP og TI, som de hevder de nå kan slå når det kommer til energieffektivitet.
Kundene står i kø
Runar Finanger, medgründer i Onio, forteller at de allerede har flere kunder som venter på og har forhåndsbetalt for chipen deres.
– Det er noen som skal ha ganske store volum, sier han.
Av konkurransehensyn for kundene kan han ikke nevne navn, men han kan likevel si hvilke bruksområder som kommer til å være høyaktuelle: sporing av varer, tastaturer, pc-mus, smarte lysbrytere, ulike typer sensorer til landbruket. Lista er lang.
– Et annet eksempel er «electronic shelf labels» – altså de små elektroniske prislappene i butikkhyllene. Mange av de bruker to battericeller hver. En liten butikk i Norge kan ha rundt 6000 slike – altså 12.000 batterier totalt. Batteriene varer typisk i opptil tre år, men deretter starter en rullerende utskifting som aldri stopper. Det blir fort tusenvis av batterier årlig, og det er bare i én enkelt butikk. Et stort marked altså, sier Finanger.
Vil slå børnotert gigant
Onio hevder altså de nå kan utfordre giganter som børsnoterte Nordic Semiconductor når det kommer til energieffektivitet.
– Vi startet med utgangspunktet: Kan vi få til en microkontroller som ikke trenger batteri. For det er jo et faktum at det kastes enorme mengder med batterier i søpla hvert år, sier Finanger.
Han påpeker at batterier er en flaskehals innen sensorikk og IoT-teknologi.
– Si man har noen tusen sensorer i en åker og man skal bytte batterier, det sier seg selv at det ikke går. Så low-power er the name of the game, og det er om å gjøre å bruke minst mulig energi, for da varer det lengst mulig. Der er vi faktisk verdensledende, hevder han.
– Hvordan skal dere slå de store konkurrentene?
– Vi har puttet veldig mye inn i chipen. Så en del av gamet når for eksempel Phillips og andre aktører utvikler løsninger handler om hvor mange komponenter man bruker i produktet sitt til hvilken kostnad. At vi faktisk kan fjerne batteriet og har såpass mye funksjonalitet i chipen, gjør at kostnaden går ned og vedlikeholdskostnaden forsvinner. Da er det enkelt å selge inn, svarer Finanger.

Tøff vei til finansiering
Gründerne forteller at det har krevd hardt arbeid for å komme i mål med den siste emisjonsrunden.
– Chiputvikling skalerer ikke på samme måte som SaaS som har en mer jevn kurve. I halvlederverdenen jobber man gjerne i årevis med utvikling før volumproduksjon er mulig. Men når den terskelen er passert, følger veksten ofte en klassisk hockeykurve, forklarer Meisal.
– Det er nok noe av det som gjør det tungt å hente funding også, for det er en så stor milepæl og alle vet at man kan komme dit, men så må man skaffe penger til utvikling da.
ONiO har likevel nå lykkes med å lande store globale investorer. Meisal forteller at de har vært i kontakt med Maki.vc i flere år, gjennom en av LPene i det finske VC-fondet.
– Så nettverk har spilt en rolle, sier han.
Meisal ønsker ikke å gå ut med hva runden verdsetter ONiO til.

Nyansettelser
Selskapet planlegger nå å ansette flere, hovedsakelig innen chiputvikling, elektronikk og salg, men Kjetil understreker at de vil være forsiktige med ansettelsene.
– Vi har også lært oss dette med strech first. Det er utrolig sårbart dette med ansettelse. Feilansettelser koster mye. Så vi ansetter forsiktig, sier han.
Om et år håper Meisal at alle nåværende kunder har fått produktene sine ut i volum, at bestillingene kommer jevnt, og at de har nye kunder på blokka.