Mens vi her i Norge forberedte oss på en langhelg med hagearbeid i finværet, var det d-dag på den amerikanske tekbørsen. Alphabet, Amazon, Meta og Microsoft leverte alle sine resultater for første kvartal 2026 den 29. april. 

Disse fire «hyperscalerne» er forventet å bruke over 700 milliarder dollar i 2026 på datasentere og annen AI-relatert infrastruktur, ifølge Reuters – en sum som tilsvarer mer enn 2 prosent av USAs BNP.

Dermed kan også fasiten på deres første kvartal gi en nyttig pekepinn på hvorvidt vi ser begynnelsen på en sprekk i AI-boblen - eller ikke.

Tilsynelatende god stemning

De ferske tallene vitner om at ting ikke er helt bekmørkt for AI-entusiastene – eller for den saks skyld for sparepengene våre, all den tid Oljefondet har over 17 prosent av sin totale aksjeportefølje investert i de syv store amerikanske tekselskapene.

Alphabet økte inntektene sine med 22 prosent, til 109,9 milliarder dollar. Ikke minst dro skytjenesten Google Cloud i fra med 63 prosent vekst og bidro til at nettoresultatet økte 81 prosent til 62,58 milliarder dollar.

Søkeinntektene (Search & other) økte 19 prosent til 60,4 milliarder dollar, noe som i alle fall for nå tilbakeviser frykten for at KI skulle undergrave Googles søkedominans.

Skytjenestene er også med på å løfte resultatet til Amazon. I første kvartal økte Amazon Web Services (AWS) med 28 prosent til 37,6 milliarder dollar – tjenestens raskeste vekst på nær fire år.

Totalt kunne Amazon vise til inntekter på 181,5 milliarder dollar, opp 17 prosent, med et resultat per aksje på 2,78 dollar, som knuste analytikernes forventning på 1,64 dollar. Brikkevirksomheten alene har en årlig omsetningstakt på over 20 milliarder dollar, med flere hundre prosents vekst fra året før.

Pie in the sky

Skytjenesten Microsoft Cloud steg også 29 prosent, og selskapets totale inntekter steg 18 prosent. Selskapet annonserte at de alene planlegger å investere rundt 190 milliarder dollar i AI-relaterte utgifter i løpet av 2026.

Taperen blant disse fire store må sies å være Meta, som til tross for å kunne skryte på seg raskeste vekst siden 2021 og slo forventningene på resultat per aksje, skuffet på brukerantall.

Inntektene økte til 56,3 milliarder dollar (opp 33 prosent), men daglig aktive brukere – svimlende 3,56 milliarder – var lavere enn ventet. Meta skyldte for anledningen på internettforstyrrelser i Iran og restriksjoner på WhatsApp i Russland.

De investerte versus den investerende

Med dette peker det seg ut en tydelig trend for kvartalet: Mens Amazon, Microsoft og Google tjener milliarder på å leie ut infrastruktur via sine skytjenester, bruker Meta all sin kapasitet på egne plattformer og må finansiere sine enorme AI-investeringer gjennom reklameinntekter og betalende brukere. 

For anledningen kvartalspresentasjon annonserte Meta at de nå øker investeringene kraftig i AI-infrastruktur, med en oppjustert prognose på 125–145 milliarder dollar for 2026, fra et tidligere anslag på 115-135. Dette sendte aksjen deres ned med mer enn seks prosent etter børsen stengte.

Der de andre hyperscalerne kan koble AI direkte til skyinntekter med relativt forutsigbar avkastning, er Metas gevinst mer indirekte og knyttet til annonsevirksomhet og antall brukere som, på tross av å være mange, er færre enn ventet.

Den dårlige stemningen forsterkes av at Meta fortsatt taper milliarder på Reality Labs-prosjektet sitt, samtidig som de står i flere rettssaker og regulatorisk motvind – i tillegg til en intern nedbemanning av omtrent ti prosent av staben.

Sin egen kanarifugl

Store deler av vinteren var viet til debatten om hvorvidt det eksisterer en AI-boble, og om den isåfall snart kommer til å sprekke. 

Flere brukte de kalde månedene på å rope varsku i forkant av et POPP og trakk paralleller til dotcom-krisen for snart tredve år siden. Over halvparten av norske investorer hadde i vinter troen på at bobla eksisterer, ifølge undersøkelsen «Investortempen» fra DNB, Teknologirådet påpekte av AI-gevinstene lar vente på seg og Finanstilsynet advarte mot brå og store priskorreksjoner grunnet rekordnoteringer innen kunstig intelligens, i sin rapport Finansielt Utsyn i desember 2025.

Interessant nok kom også noen av varsku-ropene fra gigantene selv. Alphabets Sundar Pichai var ute i BBC i november og advarte om konsekvensene av en AI-boble-sprekk. Microsofts toppsjef Satya Nadella gikk på sin side ut i Davos og advarte om det samme, hvis gevinstene av AI ikke spres utover de store teknologiselskapene og de rike landene. Et «sikkert tegn» på at det faktisk er en boble, sa han ifølge Irish Times, ville være om det kun er tekgigantene selv som høster frukten.

Fire måneder senere er det nettopp det kvartalstallene hentyder til: det er i hovedsak hyperscalerne som kan dokumentere at AI-investeringene gir seg utslag i faktiske inntekter, mens spørsmålet om når og om resten av næringslivet reelt sett tar teknologien i bruk, fortsatt henger i luften. På en måte har Nadella blitt kanarifuglen i sin egen gruve.

OpenAI har også advart om dette problemet: det de kaller et «kapasitetsoverskudd», altså avstanden mellom hva AI-modeller er i stand til å gjøre og hvilken nytte bedrifter og enkeltpersoner faktisk får ut av dem.

Enterprise-segmentet på vei opp

Teorien om at AI-hypen i første omgang gagner tekselskapene selv understøttes også av at alle inntektene reinvesteres, til tross for rekordinntekter. Foreløpig får ikke investorene stort tilbake. For de fire selskapene omtalt i denne saken er den frie kontaktstrømmen nær null – en påminnelse om at «rekordresultater» i 2026 er et regnskapsmessig begrep og ikke nødvendigvis kontanter i kassen.

Likevel vitner veksten til de to største driverne av «hverdags-AI» – Anthropic og OpenAI – om at lufta ikke er helt på vei ut av bobla riktig ennå. Brad Gerstner, grunnlegger av teknologifondet Altimeter Capital og investor i blant annet Anthropic, beskrev i april Anthropics salgsvekst som «den største inntektseksplosjonen i teknologihistorien» på podcasten All In.

Anthropics annualiserte inntekter hoppet fra 9 milliarder dollar til 30 milliarder dollar i løpet av få måneder, og Gerstner mener selskapet fint kan tredoble inntektene i løpet av 2026, og potensielt avslutte året med 80–100 milliarder dollar i inntekter.

OpenAI har ikke tenkt å sitte stille og se på. Denise Dresser, kommersiell direktør i selskapet, skrev på selskapets egen blogg at enterprise-segmentet nå utgjør over 40 prosent av inntektene og er ventet å utgjøre like mye som forbrukersegmentet innen utgangen av 2026. Kodingsagenten Codex er motoren: antallet ukentlige brukere vokste fra én million i februar til fire millioner i slutten av april, og OpenAI melder at «etterspørselen overstiger vår evne til å hjelpe bedrifter med å ta i bruk Codex så raskt som de ønsker.»

Økosystem med etterspørsel

Hele dette økosystemet hviler på én aktør: Nvidia. AI-boomen har skapt en sirkulærøkonomi der investeringsstrømmene mellom hyperscalere, AI-laboratorier og chipselskaper alle til syvende og sist kanaliseres gjennom Nvidia. Selskapet oppgir å ha over tusen milliarder dollar i bekreftede kjøpsordrer for AI-brikker frem til 2027.

Foreløpig er det heller ingen tegn til at etterspørselen er i ferd med å avta – storbankene ser i hvert fall ikke ut til å revidere sin tro på sektoren. J.P. Morgans globale investeringsstrateg Kriti Gupta skriver i en analyse at teksektoren alene vil sannsynligvis stå for nær halvparten av all forventet inntjeningsvekst blant de 500 største børsnoterte selskapene i USA dette kvartalet.

Microsofts Nadella var forsiktig med konkrete løfter under resultatkonferansen for første kvartal, men mente at selskapets AI-produkter vil begynne å slå ut i akselererende topplinjevekst fremover. Han pekte på at Microsofts produkter nå beveger seg fra fastprisabonnementer til forbruksbaserte modeller, der kundene betaler etter faktisk bruk. Avkastningen, understreket han, vil komme når agentene faktisk skaper målbar verdi for bedriftene.

Dette er en spådom som er verdt å skrive seg bak øret til neste kvartal.