Investorer stiller strengere krav om lønnsomhet til klimatech-startups: – Får ikke noe gratiskort fordi du har impact

Tirsdag denne uken ble Startuplab Summit arrangert for tredje år på rad, som en del av Oslo Innovation Week. 

På programmet sto en panelsamtale mellom representanter fra Voyager Ventures, Eurazeo, European Investment Fund (EIF) og Nofence. De diskuterte kapital, politikk og realiteter rundt klimainvesteringer.

Dersom man på forhånd forventet utelukkende grønn optimisme under eventet, ville man raskt fått en kalddusj dersom man lyttet til samtalen.

Flere av paneldeltakerne var nemlig tydelige på at klimainvesteringer ikke kun kan baseres på gode intensjoner alene, og at landskapet for investeringer har endret seg en del de siste årene. 

– Du får ikke noe gratiskort kun fordi du har en «impact», sa Matthew Blaine, principal i Voyager Ventures, som blant annet investerer i klimatechstartups i  Europa og Nord-Amerika. 

– Alle selskaper som vil hente kapital og skal komme seg gjennom, må på slutten av dagen ha en fenomenal virksomhet eller potensial for fenomenal virksomhet i bunn, understrekte han videre. 

oslo innovation week

Svenske «stjal» seier under Startuplab-kåring

Enormt gap

På spørsmål om hvordan paneldeltakerne vurderer dagens situasjon for klimainvesteringer, pekte Blaine på et enormt gap mellom oppfatning og virkelighet, etter at Donald Trump kom tilbake til makten i USA.

– Oppfatningen er at klimaet og klimaaktivistene er fortapt. Virkeligheten er helt annerledes. 

Han pekte på at de i Voyager lenge har hatt en policy om å ikke investere i produkter bare fordi de er grønne. VC-fondet har også et prinsipp om ikke å investere i forretningsmodeller som er avhengige av offentlig politikk, som subsidier, ettersom politiske vinder kan snu. 

– Så lenge du holder deg til disse prinsippene, investerer du bare i selskaper som er bedre, raskere og billigere enn de etablerte teknologiene, påsto han.

– Fra vårt perspektiv er det en fantastisk tid å være i dette spacet, gitt at du ikke er avhengig av «grønne premier» eller politiske støtteordninger. 

Helseteknologi

Vestre vil bruke 115 mill. for å gjøre det lettere å få legetime: – Unødvendig sløseri, sier Legelisten-gründer som har en løsning klar

Tøffere krav til lønnsomhet

Blaine advarte videre om å bygge forretningskonsepter alene basert på hva samfunnet «bør gjøre»: 

– For noen år siden så vi mange selskaper som presenterte budskapet: «Verden må gjøre X hvis vi skal nå våre klimamål.» Svaret er nei – verden må ikke gjøre X. Verden kan helt klart velge å brenne og dø.

Blaine fortsatte:

– Det du i stedet vil posisjonere det som, er et selskap med ny teknologi som disrupter gammeldags og tradisjonell teknologi gjennom overlegen økonomi. 

– Fra et LP-perspektiv: Når vi gjør vår due diligence på fondsforvaltere, er dette et stort tema internt hos oss, supplerte Daragh Brown fra European Investment Fund (EIF), som er blant Europas største LPer (limited partner).

– Evalueringen av fondsforvalterne handler om deres kommersielle evne til å vokse, sier han. 

Alice Besomi i det franske fondet Eurazeo pekte også på lønnsomhet som viktig. 

– Det er flott å ha impact, men hvis det kun er på nisje- eller mikronivå, flytter det egentlig ikke nåla. For å ha impact, trenger man skala, og man må kunne vise til at selskapet klarer seg på egen hånd. 

Fra panellederen ble det stilt spørsmål til Nofence-gründer Lars Kvaalen, om han merket til press om lønnsomhet, da selskapet hentet rekordemisjonen på over 350 millioner tidligere i år: 

– Ja, lønnsomhet er viktig. Vi er ikke lønnsomme, men vi har en klar vei mot det. Jeg forklarer at vi kunne blitt lønnsomme hvis vi ønsket det, svarte Kvaalen. 

helse

Helse-gründeren sikret Oda og Dr. Dropin en plass i utlandet. Nå er det kø utenfor hans egen startup

Mindre appetitt

Et annet tema som ble diskutert er om hvordan det står til med appetitten for klimainvesteringer i Europa. 

– Klimatech er fortsatt en prioritering. Det betyr at investeringsvolumet vårt ikke vil endre seg, sa Brown.

EIF-representanten pekte på sin side på politiske beslutninger og målsettinger som fundamentale, ettersom institusjonen får finansiering fra EU-kommisjonen og medlemslandene. 

– EIF er nå forpliktet til å bidra til målet om én billion euro i grønne investeringer over ti år, sa han.

Brown poengterte likevel at forsvar nå blir en prioritet: 

– Det vil så kannibalisere visse sektorer, sa han.

Besomi, fortalte også at fondet hun leder merker til endret interesse, når de nå henter inn penger til fond tre. 

– Vi ser tydelig at appetitten for Article 9-fond (fond med streng bærekraftsprofil) er mye lavere enn for to–tre år siden. Samtidig ser vi fortsatt mye interesse for hvordan man kan sirkulere kapital i klimateknologi på tvers av ulike geografier.

– Men det er sant at markedskonteksten har endret seg, og det vil bli litt tøffere de neste tre årene.

Norge og Norden 

I et intervju med Shifter etter panelsamtalen, fortalte Blaine og Brown likevel om store muligheter innenfor klimateknologi.

– Jeg tror at ethvert selskap som sier «Hvis vi skal nå to grader, må vi gjøre X, Y og Z», ikke opererer innenfor de kommersielle rammene vi faktisk lever i, sa Blaine og utdypte: 

– Den gode nyheten er at mange av de fossile teknologiene er over 100 år gamle og utrolig ineffektive. Det er et enormt potensial til å erstatte dem med renere, mer effektive og elektrifiserte teknologier. Det er akkurat slike teknologier vi investerer i.

Han ville ikke avsløre konkrete planer om å investere i norske startups i nærmeste fremtid. 

– Det er et par selskaper i Norge vi kikker på. Men jeg har ikke så lyst til å dele hvilke, sa Blaine. 

– Hva gjør norske selskaper interessante sammenlignet med dem fra andre land?

– Jeg ville heller sagt at gode selskaper kan finnes i alle markeder, svarte Blaine videre. 

– Verden elektrifiseres i et fenomentalt tempo. Når jeg snakker med datasenter-aktører, er det mange som ser til Norge for lokalisering, på grunn av billig strøm fra vannkraft. 

Brown, på sin side, fortalte at EIF investerte over 100 millioner i Norge i fjor, gjennom VC-fond som investerer i norske startups. 

– Klimateknologi og energiomstillingen forblir en nøkkelprioritet. Og det er urokkelig, sa han. 

– Mitt viktigste budskap er at Norges VCer trenger mer penger, spesielt fra staten, men også fra private investorer. For at dette skal fungere, må de som kan investere i VC-fondene, som for eksempel pensjonsfondene, engasjeres, la han til. 

To råd

Blaine kom også med flere råd til norske klimastartups: 

– Jeg vil gjerne se at det norske økosystemet utvikler et laserfokus på kostnader og ikke forventer adopsjon fordi noe er bedre for klimaet – man må forvente adopsjon fordi noe er bedre, raskere og billigere enn eksisterende teknologier. 

– Det andre jeg gjerne vil se mer av i Norge er at man bygger for global skala. At man sier: «Jeg planlegger å bygge et globalt dominerende selskap over de neste 10 til 20 årene». Den typen størrelsesorden-tenkning er mindre vanlig. 

– Vi vil gjerne se det neste billion-selskapet komme ut av Norge. 

❞ Når systemet for innovasjon glemmer å innovere

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.