-
Head of Engineering
-
Analytical Lead – Customer & Growth | Oslo Taxi
-
Head of Growth Platform | Oslo Taxi
-
Leder for folk og kompetanse | Norad
-
Lead Data Engineer | Norad
-
Fullstack & DevOps | Norad
-
Senior Security Engineer | Firi
-
Medeier* | Boitano
-
Utvikler | Blank
-
FullStack Site Reliability Engineer | Vespa.ai
Podcast
Investor Henrik Lie-Nielsen råder selskapene om å ansette juniorer: – De vil bli avgjørende
Bergenseren oppfordrer også til svart belte i AI. Han er gjest i ukens Shifter-podcast.
Henrik Lie-Nielsen var med på å starte fintech-selskapet Stacc og investeringsselskapet Amp Eleven i 2016, men sitt første selskapet startet han allerede ti år før det.
For ti år siden skrev Shifter at målet til han og makker Harald Mowinckel Troye «pengebinge» for gründere på Vestlandet.
– Vi forsøkte å samle folk med investerbar kapital og eksponere dem for mulighetene i startups og tidligfase. Vi hadde med tidligere gründere som hadde solgt virksomheter og tjent penger.
– Hvordan gikk det?
– Vi så på caser sammen og gjorde co-investeringer. Over tid har disse menneskene blitt sugd inn i sine respektive prosjekter. Økosystem-biten drives nå i større grad av investornettverk som Connect Vest.
– Aldri fornøyd
Han forteller at engleinvestornettverket nylig har gått fra 60 til 90 betalende medlemmer.
– Hva var målet med satsingen? Å komme til et punkt der man er fornøyd med kapitaltilgangen?
– Nei, vi blir aldri fornøyd. Målet var å gjøre vår lille skjerv. Jeg har en veldig stor del av min formue plasser i risikokapital og ikke i det jeg kaller død kapital, sier Lie-Nielsen.
Han er opptatt av å gi tilbake til økosystemet. Det er også derfor han takket ja til å være styremedlem i statens investeringsfond Investinor.
Bygge opp miljøet
– Etter mitt syn er den viktigste rollen til Investinor er å bygge opp det norske miljøet for risikokapital over tid. Det har en mye større ringvirkningseffekt enn om staten gjør enkeltinvesteringer, sier han.
Han forteller han er «veldig glad » for mandatendringen som legger til rette for mer fond-i-fond-investeringer.
– Det kan bidra til at det kommer flere norske VC-fond på banen, og at noen fond får store nok kapitalbaser til å følge virksomhetene ut globalt, sier Lie-Nielsen.
Nå skjer det ofte at selskaper selges ut av landet, før selskapet har tatt helt av - fordi det ikke finnes investorer som har mulighet til å gå inn med like store beløp som utenlandske investorer.
– Hvis du bygger en virksomhet som blir verdt én milliard med norske investorer, og den selges til noen i utlandet som skalerer den til ti milliarder kroner - da havner ikke de 9 milliardene på norske hender - og man mister muligheten til å reinvestere dem inn som risikokapital i norske virksomheter.
Han håper norske selskaper kan holdes lengre i Norge, og at mer kapital kan brukes inn som risikokapital.
– På liv- og pensjonssiden er det stort sett bare KLP i Norge som har allokert penger til risikokapital. De andre aktørene har ikke allokert noe særlig. Hvis flere hadde allokert litt av pengene til norsk venture, hadde det gjort en enorm forskjell, sier Lie-Nielsen.
– Hvordan vil du beskrive kapitalmarkedet i dag versus i 2016?
– I 2016 var det enda færre forvaltningsmiljøer enn i dag - det går riktig vei. Vi må bare gi det litt tailwind og få snøballen til rulle litt fortere, sier Lie-Nielsen.
I ukens podcast deler han også erfaringer fra både selskapsbygging som gründer og hvordan han jobber som investor, og forteller hva slags type selskaper Amp Eleven investerer i.
Han peker også på hva han mener er avgjørende for at Norge skal lykkes med det nye næringslivet.
– Utdanning er nøkkelen. Det bor en enorm ressurs i studentene våre.
Han mener også at mye av støtten fra Innovasjon Norge burde endres fra støtte til investeringer.
– Det ville skapt helt andre insentiver. Da er forvalteren interessert i at virksomhetene lykkes - og ikke av å krysse av på en sjekkliste. Det er veldig stor forskjell på de to insentivene.
Tilbake til koding etter 20 år
– Hva tenker du om de neste 10 årene for oppstartsselskaper i Norge?
– Det er like store muligheter å bygge globale selskaper fra Norge om ti år som nå. Det blir bare lettere og lettere. Jeg blir oppriktig glad når jeg treffer gründere som forsøker å starte virksomheten sin i England eller Tyskland i stedet for å fokusere på hjemmemarkedet i Norge - det gjør noe med hele mindsettet, sier han.
I et sånt fremtidsspørsmål kommer man ikke utenom AI.
– Den aller største x-faktoren er AI. Det som skjer nå kommer til å transformere næringsliv og hverdag. Vi har ikke sett én promille av den effekten det kommer til å få.
– Jeg er AI-optimist. Jeg har ikke kodet på 20 år, men nå har jeg begynt å kode igjen. Det forteller meg at dette skiftet er fundamentalt.
Oppfordrer selskaper om å kapre juniorer
– Hva er dine konkrete råd til investorer og selskaper knyttet til kunstig intelligens?
– Jeg ser ekstremt mange investorer som bare sitter og ser på caser med linsen «truer AI dette caset?»
– Mitt råd er - få svart belte i AI-verktøyene. Bruk Claude - putt AI inn i din arbeidsflyt og sørg for at du produserer 10-gangeren med AI.
– Og let etter mulighetene. Ikke bare fokuser på nedsiden - det er mulighetene som skaper virksomheter.
Han oppfordrer også selskapene om å ansette juniorer.
– Til de selskapene som tenker de ikke trenger å ansette juniorer fordi AI tar over - dere gjøre en kapitaltabbe. Ta dem inn i virksomheten. Det er juniorene som skal hjelpe selskapene med AI-transformasjonen, ikke vi som nærmer oss 50, sier Lie-Nielsen.