innlegg
«I nord skjer det mer enn noensinne. Men hvorfor flyter så lite av kapitalen nordover?»
For å endre bildet, må kapitalen i nord lære av sør, samtidig som kapitalen i sør må rette blikket mot nord, skriver Erik Jensen Liland i KPB.
Seniorrådgiver i Kunnskapsparken Bodø (KPB)/Inkubator Salten
I nord skjer det mer enn noensinne. Men hvorfor flyter så lite av kapitalen nordover? Og hvorfor er det så vanskelig å mobilisere kapitalen som allerede finnes i nord?
Kanskje trenger vi mer enn gode ideer. Kanskje trenger vi å tenke nytt – der sør og nord lærer av hverandre.
Les også: «Vi er i ferd med å snu opp-ned på narrativet om nordnorske startups»
Et nord i bevegelse
Rakettoppskyting fra Andøya. Verdensledende teknologi i havbruk. Bodø/Glimt i Europa. Det er ikke lenger et spørsmål om det skjer i nord, men hvem som kobler det sammen.
Men én ting henger fortsatt igjen: kapitalen.
Vi ser internasjonale investeringer strømme inn – fra Novo Holdings, Walton-familien og Dreamcraft Ventures.
Samtidig forblir store deler av den lokale kapitalen i nord bundet til industri, eiendom og drift. Potensialet for å bygge flere vekstselskaper er der, men risikokapitalen er nesten fraværende.
Dette er ikke et spørsmål om ressurser. Formuene i nord er betydelige. Mange av oppdrettsaktørene, eiendomsaktørene og teknologibyggerne sitter på papirverdier i milliardklassen.
Investeringen i ett nytt landbasert oppdrettsanlegg kan alene tilsvare flere hundre såkornsrunder. Kapitalen finnes – men flyter ikke mot nye selskaper.
Kapitalen i sør – erfaring, struktur og risikovilje
I sør finnes det en investeringskultur som er utviklet gjennom tiår.
VC- og PE-miljøene har prosessforståelse, dealflow-systemer og en grunnleggende vilje til å ta risiko i tidlig fase. De vet at investering i vekstselskaper er en statistisk øvelse, hvor avkastning hentes fra de få som lykkes stort.
Men for selskaper fra nord er det fortsatt krevende å få innpass i disse nettverkene. Ikke på grunn av manglende kvalitet – men fordi relasjonene mangler. Mange investorer i sør kjenner for dårlig til hva som faktisk skjer i nord, hvilke selskaper som bygges, og hvilke muligheter som finnes.
Skal vi endre dette bildet, må vi både få kapitalen i nord til å lære av sør, og kapitalen i sør til å løfte blikket mot nord.
Hvordan få kapitalen i nord til å lære av sør?
Én vei fremover er å skape felles møteplasser. Ikke bare seminarer, men reelle arenaer for erfaringsutveksling, co-investering og kompetansebygging.
Kapitalen i nord må eksponeres for hvordan investeringer struktureres i sør – hvordan porteføljer bygges, exits planlegges, og risiko håndteres.
Et annet virkemiddel er å gjøre investeringer sammen. Et godt eksempel er hvordan private equity-aktøren Longship har beveget seg nordover. Longship har kjøpt opp Favn Gruppen og konsolidert den med Akershusgruppen, og gjennom etableringen av Norwegian Travel har de startet en systematisk oppkjøps- og konsolideringsstrategi innen reiseliv i Nord-Norge.
Når sør-institusjoner og nordnorske eiere går sammen i slike prosesser, bygges det bådekompetanse, tillit – og en investeringskultur i nord som kan overføres til andre sektorer.
Hvordan få kapital i sør til å løfte blikket nordover?
Det viktigste vi kan gjøre, er å ta startups og vekstselskaper dit kapitalen er. Ta dem med til Oslo. By på selskaper som er relevante, skalerbare og modne. Sørg for at investorer får se hele bredden i det som bygges – innen oppdrettsteknologi, energi, romfart, reiseliv og logistikk.
Vi må gjøre det lett for investorer i sør å finne de gode casene, forstå dem, og bli kjent med menneskene bak.
Samtidig må vi trekke investorer nordover. Skape arenaer hvor sør møter nord på hjemmebane. Vise frem det som skjer, ikke som enkelthendelser, men som en del av en større bevegelse.
Et eksempel på dette er initiativer hvor investorer, gründere og vekstselskaper møtes på steder som Lofoten og Tromsø – for å bygge relasjoner i uformelle omgivelser, og se mulighetene med egne øyne.
Det handler om å gå bort fra PowerPoint-slides og over til faktiske opplevelser av hva som skjer.
Eksempler på investorer fra sør som ser nord
Flere investorer fra sør har allerede sett mulighetene:
- Pål Næss er investor, styreleder og aktiv i operasjonell utvikling av Testnor.
- Trond Riiber Knudsen har investert i flere selskaper i nordnorske vekstmiljøer.
- Thomas Falck er aktiv investor i Reddel, hvor også Anders Waage Nilsen har gått inn som co-founder.
- Investinor har investert tungt i selskaper som Heymat, Anue og Induvita.
Sistnevnte takket nei til klassiske VC-fond og valgte heller å hente inn lokale investorer som Hans-Are Nyheim, Reid Hole og Edvard Hjort Iversen i en overtegnet emisjon.
Dette viser at når selskapene synliggjøres på riktig måte, og investormiljøene får anledning til å bygge tillit, så finner kapitalen veien nordover.
Hva må til?
For å koble kapital og muligheter på en effektiv måte, ser jeg tre nøkkelpunkter:
- Investorene i sør må tørre å gå utenfor egne sirkler. De må lære å forstå energi, oppdrett, logistikk og romindustri, og se innovasjonen som skjer utenfor de vanlige startup-miljøene i Oslo.
- Kapitalen i nord må bygges som aktive eiere. De må lære å strukturere investeringer, ta risiko, bygge porteføljer og tenke exits – ikke bare drift.
- Gründerne må forstå investorenes verden. Ikke bare pitche gode idéer, men vise hvordan kapital kan skaleres, risikoreduseres og gi avkastning.
Til slutt
Det er i nord det skjer. Men det er i koblingen mellom nord og sør at vi kan skape det nye norske vekstkapittelet.
Momentumet er her nå. Nå handler det om hvem som evner å koble – raskest og best.
