Norges ukjente biotek-fabrikk: – Har levd litt på siden av tech-boomen 

– Vi har levd litt på siden av tech-boomen som har blitt mye omtalt, sier Marius Øgaard, som var med på å starte biotek-inkubatoren Sharelab i 2018. 

Mens Startuplab siden 2012 har blitt godt kjent i det norske tech-miljøet, har den mindre kjente «lillebroren» i det stille bygget opp et avansert økosystem for biotek-gründere – bare én etasje over tech-huben i Forskningsparken. 

Bak laboratoriedørene – blant hvite frakker, forskningsutstyr og kjemikalier – har 76 startups siden starten utviklet løsninger innen alt fra kreftmedisin til fiskehelse.

Til tross for lav profil har flere av dem hentet betydelige summer. Bare i fjor sikret Sharelab-bedriftene over én milliard kroner i finansiering, der legemiddelselskapet Calluna Pharma alene sto for 860 millioner.

Laboratorium som barriere

Inspirert av business-inkubatorer som spredte seg fra California, vokste Startuplab raskt til å inkludere over 100 tech-selskaper under samme tak på tidlig 2010-tallet.

Øgaard forteller at de undret seg over hvorfor man ikke så den samme boomen innenfor bioteknologi og livsvitenskap.

– Bare i nærområdet her er det 30.000–40.000 mennesker utdannet innenfor feltet, og vi undret oss over hvorfor de ikke startet bedrifter, sier han.

Svaret viste seg å være praktiske barrierer.

For å starte et bioteknologiselskap trenger man nemlig laboratorier – som er langt fra billige for en startup å finansiere og drifte, før man i det hele tatt har begynt på selskapets idé.

Resultatet ble Sharelab – et felleslaboratorium som gjør det mulig for gründere å starte og eksperimentere fra dag én, uten å investere i utstyr.

– Alle steder i verden som ønsker å skape et nytt næringsliv, trenger infrastrukturstøtte og finansieringssystemer for at det skal bli vekst. Når det gjelder livsvitenskap, trenger man et ekstra avansert støttesystem, fordi det er så forskningstungt, påpeker Øgaard.

I dag huser Sharelab rundt 30 selskaper som jobber med alt fra bakterier som fanger CO₂ til nye medisiner mot kreft.

– Nå ser vi rundt 20–30 nye selskaper innenfor feltet hvert år. Jeg tror vi har bidratt til denne positive utviklingen, sier Øgaard. 

Han tror grunnen til at selskapene hos dem foreløpig har gått mye under radaren, er at teknologien og problemene de jobber med kan være kompliserte å forstå. 

Det meste må kategoriseres som «deep tech» – der all risikoen ligger i teknologien, ikke markedet. Finner man opp et molekyl som kurerer kreft, er man ikke usikker på om det selger. 

– Det er vanskelig for generalister å vurdere hva som er et godt eller dårlig selskap blant disse – dermed er det utfordringer med å verdsette mulighetene som ligger i dem, sier han.

Brutal bransje

For Øgaard er det liten tvil om at det er stort potensial innenfor bioteknologi i Norge, som påpeker at vi har forskning i verdensklasse som skaper verdifulle ideer og oppfinnelser.

– Utfordringen er å skape suksessfulle bedrifter fra oppfinnelsene, sier han.

Av de 76 selskapene som har vært medlemmer i Sharelab, har 45 allerede forlatt inkubatoren. En god del av dem har måttet legge ned.

 – Mange av dem feiler jo, noe som er forventet. Det er litt sånn at det er én av ti som virkelig lykkes, sier han.

Øgaard peker på manglende kompetent kapital som en stor barriere, spesielt innen utvikling av legemidler – der veien til markedet er ekstremt lang og risikofylt.

Ofte kreves det mange år med utvikling og klinisk utprøving før man har et ferdig produkt i hylla. Det krever spesialiserte investorer som forstår teknologien og markedet, og som bygger porteføljer for å spre risiko. Disse er det få av i Norge, ifølge Øgaard.

– For tiden er det noen av selskapene som går tomme for penger. De har ikke nødvendigvis vært ved veis ende produktmessig, men de får ikke den fundingen de trenger, sier Øgaard. 

Han er derfor forsiktig med å spå hvordan bransjen vil utvikle seg fremover på kort sikt.

– Det er ikke alle som tør å satse like mye penger akkurat nå. Men det er ingen grunn til å tro at selskapene har blitt noe dårligere; det handler om at investorene ikke vil plassere penger i en tid med mye usikkerhet, men det er ikke unikt for denne bransjen, sier Øgaard.

– Det har skjedd en veldig positiv utvikling innen norsk bioteknologi, selv om det mangler mye på kapitalsiden. Men på lang sikt ser det veldig positivt ut. Vi har jo fått til oljeindustrien – hvorfor skal vi ikke få til dette om vi vil?, legger han til.