Gründerpsykens paradoks: En dose «mørke trekk» hjelper godt i starten

For ventureinvestorer som leter etter den neste store enhjørningen, er det en ting som trumfer alt annet, gründeren og teamet må være av verdensklasse. 

Men psykolog, tidligere gründer av cut-e og nå Fairsight, samt forfatter av boken «Den fabelaktige narsissisten», Espen Skorstad, stusser over at så få investorer gjør en grundig analyse av gründeres personlige egenskaper, og da særlig de mørkere sidene av personligheten. 

For, i riktig dose, kan de – paradoksalt nok – faktisk være akkurat det som skal til for at en startup lykkes.

Mørke trekk i gründerpsyken

– Skal man identifisere «gründerprofilen», må man også se på det som potensielt er baksiden av glansbildet, sier Skorstad. – Man må danne seg en idé om de mørke trekkene utover normalpersonligheten.

«Normalpersonlighet» er psykologers begrep for hvordan vi fungerer i hverdagen, på vårt beste. Data viser at gründere utmerker seg særlig på to personlighetstrekk, nemlig «Åpenhet» (nysgjerrighet og åpenhet for nye perspektiver) samt «Planmessighet» (selvdisiplin og struktur). 

Dette er trekk hentet ut fra den såkalte femfaktormodellen (se faktaboks) som er blitt den dominerende arbeidshesten i faget. Slike tester forsøker stort sett å identifisere nøytrale personlighetstrekk, men i senere tid har forskningen i økende grad begynt å se på trekk som blir mer fremtredende når vi er på «vårt verste», når vi er under intenst press, såkalte mørke trekk. 

Det er her narsissisme, ofte definert som berettiget selvopptatthet, dukker opp. Den samme forskningen tyder på at narsissisme i moderate mengder kan knyttes til entreprenørskap – og at sammenhengen mellom narsissisme og gründerprofiler ikke er så negativt som man kanskje intuitivt skulle tro. 

Noe spesielt som andre ikke har

– Kjernen i narsissisme handler om at man betrakter seg selv som unik og at man besitter egenskaper som ikke andre har, sier Skorstad. Narsissisme er et multidimensjonalt fenomen, som i tillegg til problematiske sider som lav empati, arroganse, forakt og forventninger om spesialbehandling faktisk også kan ha noen positive sider. 

Ifølge Skorstad er det underkommunisert at en passe dose narsissisme også kan medføre noe positivt. 

– Narsissister kommer gjerne med ambisjoner om å gjøre en forskjell, karisma, energi og drivkraft. 

Han beskriver sammenhengen mellom personlighetstrekket narsisisme og gründerskap som en «invertert U-kurve» (se figur). Har du null narsissisme, kommer du deg ikke opp av senga for å endre verden. Du mangler drivkraft, selvtillit og den «blinde troen» på at du skal lykkes der alle andre feiler. Satt på spissen, så trenger du en viss dose narsissisme for å få til noe.

– Men tipper det over, ender du med arroganse, lav empati, berettigelse og aggresjon. Da går det ut over relasjonene, sier Skorstad. – Alt handler om sosial posisjonering, status og du klarer ikke å bygge team, lytter ikke til andre, tar for mye plass og havner i konflikter. Du tror du vet best, alltid. 

For å illusterere peker han på ledere som for eksempel aldri ber om unnskyldning, når de har gjort noe galt. Fordi det å be om unnskyldning blir synonymt med å innrømme at man er feilbarlig – og ikke perfekt – skjer det nesten aldri at gründere med høy narsissisme gjør dette. I stedet legges skylden på andre, forklarer han.

– Når vipper narsissistiske trekk over?

– Dersom man blir for høy på seg selv, bikker det over. Da blir narsissismen dysfunksjonell – og i verste fall patologisk. Utfordringen ligger i at personer med høy narsissisme ofte er veldig karismatiske. De gjør det bra i jobbintervjuer og i pitching av ideer. 

–Narsissisme er som sjokeladekake. Et stykke er nydelig, to er også bra, men tre blir man kvalm av.

akselerator

Disse skal sitte på «Founders Hub» i Oslo: – Tiden er inne for å koble oss direkte på verdenseliten

Kapitalmarkedet som katalysator

Innen venture fungerer kapitalmarkedet ofte som en katalysator.

– Investorene ønsker seg en person som tenker at hun er i stand til å gjennomføre dette nærmest uoppnåelige prosjektet. De vil ha noen som signaliserer en blind tro på å lykkes. All ambivalens er nærmest forbundet med negativitet. Tvil er det siste man ønsker, sier Skorstad.

For ham hersker det ingen tvil om at gründere skårer langt over gjennomsnittet i befolkningen på narsissisme. 

– Dette er dokumentert i gjentatte studier. Man finner i det hele tatt mer narsissisme blant gründere, ledere, skuespillere, reality-stjerner og konsulenter.

Fordi personlighetstrekket assosieres med det å ta høyere risiko, vil denne typen personer rent matematisk dukke opp i begge ender av fordelingskurven, både blant de få som lykkes og de mange som mislykkes. 

– Jeg tror du vil finne en del narsissistiske trekk blant de største gründersuksessene, men jeg tror også at du vil finne veldig mange flere med narsissistiske trekk blant de som ikke lykkes. Det handler om risiko og hvem som tar den, sier han. 

Samtidig advarer han mot å screene ukritisk etter trekket. Slik han ser det, går det et viktig skille mellom folk som ønsker å bli gründere og de som faktisk lykkes som gründere.

– Dette er veldig interessant, men det er altså dokumentert at det er forskjellig personlighetsprofil på de som ønsker å bli gründer og de som lykkes med å bli gründer. Blant de som ønsker å bli gründere, finner man for eksempel en positiv korrelasjon med personlighetstrekkene Åpenhet, Planmessighet, Narsissisme og Psykopati, mens blant de som lykkes som gründere, er korrelasjonen med Psykopati negativt korrelert. Dette finnnes det en naturlig forklaring på, fordi de som har høy psykopati er impulsive, uredde og villige til å ta høy risiko – men fordi de fungerer dårlig i samspill med andre, lykkes de nesten aldri.

Integritet og empati

– Hva kan man se etter for å sikre seg at en person har «passe» mengde narsissisme?

– Bufferen er helt klart integritet og empati – eller enda bedre, mentalisering som ligger tett opp til empati, men som er evnen til å forstå hvilken mental tilstand som ligger bak andres – og egne – tanker og handlinger. Disse klarer både å se andre innenfra og seg selv utenfra. Så dersom du finner et talent med masser av kraft og ambisjon, en som har en enorm tro på prosjektet, og som samtidig besitter høy relasjonskompetanse, da begynner man å nærme seg noe som er bra. 

– Er narsissisme et fast trekk ved personligheten vår, eller kan det komme og gå?

– Det ligger i stor grad fast. For noen kan det gå litt opp og ned, men over tid er det stabilt. Samtidig er det noen situasjoner som kan utløse det. Eller som man sier i Østfold, man kan bli litt «stor på’n». Vi skal ikke se bort fra at det har skjedd med enkelte kjente gründere eller sportspersonligheter her i Norge. At suksess har gått til hodet på folk. 

impact

Forskningsrapport: Aiba har spart samfunnet for over én milliard kroner

Tveegget perfeksjonisme

Skorstad trekker frem et annet «gründertrekk», perfeksjonisme, som også har to motstridende effekter på selskapbygging

– Det kan være veldig bra, ikke sant? Du gir deg ikke før alt er 100 prosent, men det kan også bikke over i at man blir dårlig til å vise kollegaer tillit. Man kan begynne med detaljstyring, og du kan rett og slett bli en kontrollerende leder som folk ikke vil jobbe for.

Samtidig advarer han mot å tenke på personer med høy skår for narsissisme som en ensartet gruppe.

– Hvis vi tenker på Zlatan Ibrahimovich, Kanye West, Elon Musk og Donald Trump, så er det vidt forskjellige personer selv om de alle preges av narsissisme på sitt unike sett. Narsissisme forstås best som en prototype, der det finnes hundrevis av ulike varianter, mener Skorstad.

Romantisering av gründeren

Han påpeker at vi lever i en tid hvor «tekoligarken» har blitt et begrep, og hvor figurer som Elon Musk blander visjonær innovasjon med atferd som er lite forbilledlig

– Risikerer vi å dyrke frem en ukultur fordi vi ser opp til feil folk?

– Ja. Tesla og SpaceX er ekstraordinære, men ved å tilskrive suksessen deres utelukkende til Musks personlighet risikerer vi å romantisere visse trekk. Hvem vet – kanskje disse selskapene ville ha lyktes enda bedre under et annet lederskap? I startup-miljøet ser noen ut til å idealisere gründere med mørke personlighetstrekk, uten å skille mellom leders personlighet og å forklare hva som faktisk skaper resultater. Kort sagt: Å forsøke å kopiere Elon Musks lederstil vil ikke nødvendigvis gi deg den neste Tesla.

Reportasje

Snart kan det rennende gullet være verdt en halv milliard, men ventetiden kan knekke selskapet