Siden forslaget om innstramming i exit-skatten med skattlegging på urealiserte gevinster ble lagt ut på høring, har reaksjonene i startup-miljøet vært unisont negative. 

Mange frustrerte gründere sitter med spørsmål om hva dette betyr for økosystemet og evnen til å tiltrekke seg arbeidskraft fra utlandet. 

I går kveld hadde 170 gründere signert NASTs (Norwegian Alliance for Startups & Tech) protestopprop mot endringsforslagene. Onsdag rundt lunsjtider var antallet over 500.

Shifter har sendt en rekke spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Finansdepartementet som svarer på epost under. 

Hvordan svarer finansministeren på reaksjonene? Svekker dette mulighetene for å bygge nye selskaper fra Norge? 

– Forslaget er ikke en ny skatt, men setter en klar frist for betaling av utflyttingsskatt, som allerede blir fastsatt etter dagens regler. Regjeringen vil sikre at skatt på verdistigning som opparbeides i Norge, faktisk blir betalt. Det er viktig for både tilliten til skattesystemet, og for å kunne holde skattesatsene lave for alle som bor her. 

Internasjonale investorer reagerer på norsk exit-skatt: – Kortsiktig og grådig

– Vi kan ikke se at de foreslåtte endringene skal innebære noen begrensninger i muligheten til å skape og drive i Norge, heller ikke i de tilfellene gründerne må være i utlandet i en periode. Velger de å flytte ut permanent, mener regjeringen at skatt på verdistigning opparbeidet i Norge, skal betales til Norge. 

– Betaling av utflyttingsskatt kan utsettes i inntil 12 år. Skatten bortfaller hvis man flytter tilbake med aksjene i behold før det er gått 12 år. Dette gjør det mulig med langvarige opphold utenfor Norge, samtidig som det sikrer at skattekravet gjøres opp innen rimelig tid hvis man blir ute i lang tid. 

Flytt hjem før konkurs

(De følgende spørsmålene besvares av fagfolk i Finansdepartementet)

Mange gründere er ikke negative til å bidra til velferdsstatens finansiering, men de setter ord på at det oppleves som en dramatisk økning i den personlige risikoen at man kan bli sittende med en skatteregning i et selskap som går konkurs. Kan det være aktuelt å få på plass en justering som senker denne risikoen? 

«Politikerne forstår ikke hva gründere driver med»

– At konkurs innebærer realisasjon av aksjene og dermed forfall av utflyttingsskatten er ikke nytt, og følger allerede av dagens regler. Eiere i oppstartsselskap, på lik linje med andre investorer, som forblir skattemessig bosatt i Norge eller flytter tilbake innen 12 år vil likevel ikke komme i en situasjon der de må betale utflyttingsskatt av latent gevinst hvis oppstartselskapet senere går konkurs. Dette skyldes at utflyttingsskatten faller bort hvis eieren flytter tilbake til Norge før konkursen i oppstartselskapet og før det er gått 12 år. Hvis oppstartselskapet går konkurs mens eieren er skattemessig bosatt ute, vil heller ikke det utløse forfall av utflyttingsskatten, så lenge aksjene i oppstartsselskapet eies via et holdingselskap.

– Regjeringens forslag til endringer er på høring frem til 21. mai. Finansdepartementet vil gå grundig gjennom alle høringsinnspill, og ut fra dette vurdere om det bør gjøres justeringer før forslaget legges frem for Stortinget. 

Forventer ikke stor effekt på investeringene

En kritikk av forslaget handler om at reglene synes utformet med en manglende forståelse for den spesielle dynamikken mellom oppstartsbedrifter og investorer. Flere frykter for at internasjonal kapital vil se på Norge som et mer risikabelt land å investere i. Forventer Finansdepartementet at regelendringen vil føre til mer eller mindre internasjonal kapital til bedrifter i Fastlands-økonomien? 

– Finansdepartementet mener det er lite sannsynlig at de foreslåtte endringene i utflyttingsskatten vil påvirke investeringer. Det er et høyt investeringsnivå, det etableres tusenvis av nye bedrifter hver måned, og Norge har et velfungerende og godt regulert kapitalmarked med god tilgang på risikokapital. Det er gode rammevilkår for å starte og utvikle bedrifter i Norge. 

Skal gå grundig gjennom høringsinnspill

Skatteutvalget pekte blant annet på planene om å justere exit-skatten i Finland. Disse planene ble lagt i skuffen av en ny regjering, etter sterkt press fra startup-miljøet. Hvorfor vil regelendringen fungere bedre i Norge?

– Finansdepartementet vil gå grundig gjennom alle høringsinnspill som kommer. Tyskland innførte fra 2022 lignende regler som det regjeringen nå foreslår.

I høringsdokumentet pekes det på at endringen vil føre til 100 millioner ekstra proveny fra 2025, og at det vil øke til 1,2 milliarder om 12 år. Samtidig er det ikke gjort en fullstendig beregning på hva det vil koste Skatteetaten å kreve inn skatten. I Finland kom man til at provenyet var lavere enn anslåtte innkrevingskostnader. Hvorfor er det ikke gjort en beregning på dette ennå? Vil man vurdere endringene på ny dersom man konkluderer med at kostnadene er høyere enn provenyet? 

– De foreløpige anslagene tilsier at etatens ressursbruk til håndheving vil bli redusert med forslaget.

Må skatte på pensjonssparing

Arbeidstakere i Norge med utenlandsk pass har uttrykt bekymring over at pensjonsoppsparingen deres vil bli utsatt for exit-skatt (verdiøkningen fra perioden man bodde i Norge) ved hjemflytting til landet de kommer fra. Kan dere bekrefte hvorvidt dette er en korrekt forståelse av de foreslåtte reglene? Er det tatt høyde for at det kan bli vanskelig å tiltrekke seg internasjonal arbeidskraft ved utformingen av regelendringen?

 – Verdistigning på aksjer og lignende eiendeler opptjent mens eier er skattemessig bosatt i Norge, omfattes av utflyttingsskatten hvis eieren skattemessig flytter ut. Det gjelder også der formålet med investeringen er pensjonssparing. Men det er viktig å få frem at reglene bare gjelder når samlet netto gevinst overstiger 500 000 kroner, og at det kun er verdiendringer som skjer den perioden personen er skattemessig bosatt her som skal regnes med. Personer som kun jobber i Norge i kortere perioder uten å bli skattemessig bosatt her, omfattes ikke av reglene. På samme måte omfattes ikke personer som har ett eller flere utenlandsopphold, men som beholder sitt skattemessige bosted i Norge. 

Ny exit-skatt: Gründere spør seg om de bør flytte ut av Norge før oppstart og kapitalinnhenting