Politikk

Over 170 aktører har signert gründeropprop mot endringsforslagene i exit-skatten på få timer

Reaksjonene fortsetter å renne inn fra gründermiljøet etter at regjeringen før påske foreslo endringer i utflytterskatten.

MESH-gründer: Anders Mjåset er en av initiativtakerne til NAST som nå har startet et opprop mot exit-skatten.

Foto: Magnus Peter Harnes

Mia Sandnes Nilsen Mia Sandnes Nilsen Mia Sandnes Nilsen Journalist

Publisert 09.04.2024 - 15:46 Sist oppdatert 09.04.2024 - 16:02

Tirsdag la NAST ( Norwegian Alliance for Startups & Tech) ut et opprop mot de foreslåtte endringene i exit-skatten.

Og i skrivende stund har over 170 aktører signert oppropet - som kun har ligget ute i få timer.

NAST-møte: Mandag ble det holdt Møte ved Mesh. I bildet Andreas Mjåset,Vegard Aakre Vik og Johan Brand

Shifter har tidligere skrevet om NAST, det som snart skal bli en interesse-organisasjon for gründere.

Mandag ble det avholdt et møte, der nettopp exit-skatten var et av de viktige temaene på agendaen.

– Exit-skatten er et godt eksempel på hvorfor NAST (Norwegian Alliance for Startups & Tech) må samle gründernes stemme og jobbe profesjonelt politisk, sier Anders Mjåset, Mesh-gründer og en av initativtakerne i NAST.

– Exit-skatten var helt sikkert ikke ment å ramme startup-scenen, men problemet er at ingen har tenkt på oss mens politikken har blitt satt. Vi må få en politisk stemme og vi må hjelpe politikerne med å forstå viktigheten av startup-scenen og en sterk teknologisektor.

Formålet med oppropet er nettopp å gi en motstemme til endringsforslagene i utflytter-skatten regjeringen kom med rett før påske.

Internasjonale investorer reagerer på norsk exit-skatt: – Kortsiktig og grådig

Slik stoppet startupmiljøet innstramming av exit-skatt i Finland.

Forslaget gikk blant annet ut på at man uansett skal betale skatt, uavhengig om man velger å realisere gevinst eller ikke, dersom man flytter ut av landet. Skatten skal betales innen 12 år og det skal bare betales skatt på verdiendringene som har skjedd mens man bodde i Norge (se faktaboks).

I ettertid har flere aktører i startup-miljøet uttrykt bekymring for hvilken effekt skatten vil kunne ha for etablering av virksomheter og investeringer i startups.

Dette er «exit-skatten»:

Før 29. november 2022:

Gevinstene på eiendelene ble skattefrie dersom man bodde fem år i utlandet.

Skatten måtte kun betales ved realisasjon, for eksempel ved salg av eiendeler.

Etter 29. november 2022:

Det ble endret slik at man kun måtte betale skatten ved realisasjon, men det var ikke lenger en skattefrihet etter fem år i utlandet.

Regjeringens nye forslag:

Man skal skatte uansett om man velger å realisere gevinsten eller ikke, dersom man flytter til utlandet.

Kun verdiendringen som har skjedd mens man har bodd i Norge skal beskattes.

Verdiendringer som skjer etter at man har flyttet ut vil dermed ikke være med i beregningen, ei heller verdiendringer som har skjedd før man har flyttet til Norge.

Dermed vil ikke eventuelle verdifall eller verdiøkninger etter utflytting telle med i utregningen av skatten.

Skatten skal betales innen 12 år fra utflyttingen – enten ved å betale hele beløpet etter 12 år med renter eller gjennom 12 rentefrie avdrag.

Dersom man flytter tilbake til Norge innen disse 12 årene frafaller skattekravet og man får tilbake det man har betalt.

Regjeringen foreslår videre at endringene skal gjelde fra 20. mars 2024.