Rolf Risnes

Seriegründer, senest i We Are Learning

Kjære politiker, jeg skal gi deg litt innsikt fra 25 år som gründer og 5 bedrifter som alle lever i beste velgående. 

Jeg er ikke rik – men en du sikter på. Jeg er på papiret en du skal gå etter med så høyt skattetrykk at det ikke er mulig å være gründer lenger. 

Hva betyr det egentlig å være en gründer?

Oppvokst på en liten gård på Vestlandet i Norge, var jeg vant til å jobbe mye allerede fra da jeg klarte å trykke ned clutchen på traktoren – med all min vekt. Og for de av dere som ikke vet, er det ca fra 10 års alderen man klarer det.

Da jeg startet det første selskapet mitt Hyper sammen med Lars-Petter Windelstad Kjos og Christian de Courcy, hadde jeg ingen penger. Jeg leide en hytte på 32 kvadratmeter med utedo og med et grevling under gulvet (det er helt sant). 

Jeg bodde der i 5 år. Lønnen min de første seks månedene var 1/4 av en vanlig lønn – og for resten av de 16 årene i Hyper mye lavere enn jeg kunne fått andre steder. 

Vi grinda – dag og natt. Vi bygde selskapet på hardt arbeid og etter fem år trodde vi at vi kanskje (!) hadde bygget noe som kunne vokse. Det gjorde det – og selskapet lever fortsatt – 24 år etter at vi grunnla det.

Gründerlivet er hardt

Jeg har 3 barn. Jeg har aldri tatt ut foreldrepermisjon. Min yngste er født i stua på en fredag. Mandagen etter presenterte jeg status i et stort prosjekt vi jobbet med. Ikke veldig smart – men det måtte gjøres.

Jeg har ingen pensjons- eller forsikringssparinger – og det gjelder for alle de siste 25 årene. Sammenlignet med en person ansatt i offentlig sektor eller større selskaper, er jeg totalt utkonkurrert. 

Hvorfor? Som gründer må du alltid prioritere teamet ditt først! Du har ikke råd til å prioritere innbetaling til pensjon. Du bruker alt for å bygge og ekspandere.

Datteren min sendte meg en video for en måned siden – kalt «10 år med sommerferieminner». Jeg var i telefonen på hvert eneste bilde. Ikke smart, men det måtte gjøres (så skal det nevnes at de to eldste allerede har fått egen gründererfaring ).

Vi klarte å bygge Hyper til 83 ansatte før vi solgte selskapet. På veien betalte vi skatt og arbeidsgiveravgift, skatt på overskudd i selskapet, og hvis vi tok utbytte, betalte vi selvfølgelig også skatt. 

Da vi solgte selskapet betalte vi skatt. Selvfølgelig gjorde vi det – fordi da hadde vi faktisk tjent noe på exiten.

Jeg har jobbet minst 2500 timer hvert år. Jeg har aldri fått betalt for overtid. Vi fokuserte alltid på å bygge selskapet. 

Ja, men det er din egen skyld, kan du si? Ja, selvfølgelig. Jeg prøver bare å fortelle litt om hvordan det er å være en gründer. Det er hardt.

Startet bryggeri på si

I søken etter å skape arbeidsplasser startet jeg til og med et kommersielt bryggeri på gården jeg vokste opp – et «der ingen skulle tru at nokon kunne bu«-sted. Hvorfor? Fordi jeg ønsket å skape verdi i et lite lokalsamfunn. 

Lyktes vi? Nei. Jeg drev bryggeriet i syv år – og jobbet samtidig 100+ prosent i startupen. Covid kom og siden vi ikke hadde kommet så langt at vi kunne betale lønninger fikk vi ingen hjelp fra staten. 

Med 75 prosent av kundene våre i total lockdown, sank også omsetningen tilsvarende. Så – et år senere forfalt lånet fra Innovasjon Norge. De kunne ikke (og ville ikke!) gjøre noe – reglene var som de var. Vi måtte tilbakebetale lånet over en kort periode. Jeg betalte det, med mine egne penger. Staten tapte ikke en krone – ikke en eneste en. Smart? Ikke i det hele tatt.

Blir straffet for å være gründere

Når du er gründer kan du ha aksjeopsjoner – men eventuelle gevinster (ved exit) blir beskattet som lønn, selv om du eier opsjonene i et holdingselskap. Hvis du eier mindre enn fem prosent, vil du bli beskattet mindre enn de som startet selskapet (de eier vanligvis mer enn fem prosent ). Så – på en måte blir vi allerede straffet for å være gründere.

Vi gikk all-in med neste selskap også – Motimate. Startet med «ingenting» og bygget derfra. Fem år med hardt arbeid. Vi gjorde det bra, og vi solgte oss ut sammen med de andre aksjonærene. 

Og – vi betalte selvfølgelig våre skatter på salg og opsjoner.

Tok stor personlig risiko

Men hva måtte jeg som gründer gjøre når jeg solgte selskapet? Signere lock-ups og avtaler. Igjen tok jeg stor risiko ved å legge lock up til min exit. Hvordan gikk det? Jeg mistet 40 prosent av exiten på grunn av avtalene (men betalte fremdeles skatt tilsvarende 100 prosent). 

Det er din skyld, kan du si? Selvfølgelig – Jeg prøver bare å tegne et bilde av hvordan det er å være en gründer. Det er risky....

Gründer for n´te gang

Så – hva er neste? Vi måtte prøve en gang til – og vi startet We Are Learning.

Fra scratch igjen. Jeg antar jeg tjener halvparten av hva jeg kunne ha tjent i et større selskap. Ingen pensjonssparinger (annet enn det obligatoriske minimum), ingen garantier for fremtiden, og vi må stå på hver dag fordi vi har et stort ansvar for ansatte, investorer og kunder. Igjen er det helt opp til oss. Vi må lykkes!

Og så er det formuesskatten. Jeg er ikke overrasket – men jeg tror virkelig ikke du som politiker har tenkt gjennom dette skikkelig. Det er super risikabelt – både for selskapet og for oss som gründere.

I den siste investeringsrunden måtte jeg presse på for å inkludere en garanti for at jeg kunne selge nok aksjer i mitt eget selskap for å dekke formuesskatten. Jeg skal altså betale en skatt på en verdi som ikke kan realiseres.

Denne gangen er det min tur til å si: Er det smart? Nei. Og internasjonale investorer lurer virkelig på hva vi i Norge driver med.

Politikerne forstår ikke hva gründere driver med

Jeg tror ikke politikerne virkelig forstår hva det vil si å være en gründer. Hva det krever. Det krever alt du har. All din tid og energi, sene kvelder, helger og ferier. 

Ok – så hvorfor ikke slutte og få en annen jobb, kan du si? Vel – hvis vi skal skape noe annet enn jobber i offentlig sektor, trenger vi folk som oss. Vi har ingen frykt, villige til å ta risiko, vi står på og gjør alt vi kan for å skape verdi for alle involverte.

Fra et politisk synspunkt må vi gründere se dumme ut. Det vi skulle ha gjort, er å kjøpe eiendom – det har mye lavere risiko, og du vil ikke bli beskattet på samme måte.

Så hvorfor bygger vi selskaper? For å bli rike? Nope. Jeg mener det. Vi ønsker å endre verden til et bedre sted, skape selskaper med ansatte. Og med det – betale en masse skatt med et smil om munnen.

Men fortsett å presse oss! Bare gjør det – og du vil se at dere til slutt vil lykkes i å drepe alt initiativ.

Og jeg må si at det er veldig, veldig farlig å ha ambisjon om å «la oss ta de rike». Fra mitt synspunkt er alle som har lykkes i å bygge noe av stor verdi, helter. De skaper avgjørende verdi for samfunnet. 

Selskapet vi startet i 2000 bidro i fjor med skatt og verdier til det offentlige på 21 millioner - på ett år. Det er 24 år siden selskapet ble startet. Og det er ett av fem selskaper - på ett år. 

I Norge har vi noe som kalles «Janteloven» – les den, så vil du forstå.

La oss ta dem! Og la oss skattlegge dem selv om de ikke har råd!