Lauri Kokkila er partner i det finsk-svenske fondet Inventure, som blant annet traff blink med Wolt og regnes i dag som Nordens største såkornfond. 

Nå reagerer han kraftig på den foreslåtte innstrammingen på exit-skatten i Norge, som skal beregnes på urealiserte gevinster.

Til Shifter forteller han at Norges utgangspunkt som startup-land var egentlig veldig godt akkurat nå, med et potensial for å skape vidtrekkende selskaper bygget på talenter fra den forrige generasjonen vellykkede startups. Han viser til institusjoner som Innovasjon Norge og aktører i økosystemet som Startuplab flere tidligfase ventureinvestorer som jobber hardt for at alt skal legges til rette for gründere.

Ny exit-skatt: Gründere spør seg om de bør flytte ut av Norge før oppstart og kapitalinnhenting

Med det som bakteppe fremstår den foreslåtte skatteendringen som uforståelig sett fra utlandet. 

– Vi er overrasket og skuffet over at den norske regjeringen implementerer en så kortsiktig, grådig og på lang sikt katastrofal politikk som rammer økosystemet for oppstartsbedrifter så hardt, sier han. 

Kokkila mener det er vanskelig å overdrive rekkevidden av en varig svekkelse av det norske økosystemet for startups. 

– Det vil være et tap for hele den vestlige verden. Dette er en tid hvor vi trenger de smarteste menneskene til å jobbe med de hardeste problemene, spesielt innen energi, hvor Norge har en veldig sterk posisjon og mange flinke folk.

– Endrer dette på viljen og evnen deres til å investere i Norge? 

– Vi må ta beslutninger på et strategisk nivå om hvilke geografiske områder vi skal investere ressursene våre i, og det uheldige faktum er at Norge, med disse «skatteoverraskelsene», klatrer på den politiske risikoskalaen i forhold til andre nordiske og baltiske land. 

– Vi ser allerede tidlige signaler om at norske gründere og talenter ser til andre nordiske land for å bygge sine selskaper. Dette gjør oss virkelig triste, sier investoren.

Del av internasjonal trend

Skatt på verdier ved utflytting er blitt nokså utbredt internasjonalt. Et bærende prinsipp de siste femten årene har vært at verdiene skal skattlegges der de er skapt, ofte med henvisning til nettgiganter som har flyttet overskuddene sine fra et land med høy selskapsskatt til et lavskatteland. 

I høringsdokumentet bak den foreslåtte endringen i den norske exit-skatten, pekes det også på trender siden finanskrisen og pågående internasjonalt arbeid for å forhindre at verdier forsvinner ut til skatteparadiser. 

Exit-skatt er ikke nytt. Fra inntektsåret 2007 har det vært skatt på urealiserte gevinster i Norge som flyttes ut. Den gangen ble det lagt til et vilkår om at skatten falt bort dersom gevinstene ikke var realiserte innen fem år. 

Det er dette vilkåret som nå er foreslått fjernet, slik at skatten må betales uansett dersom man ikke flytter hjem til Norge innen 12 år. Regelendringen kommer etter at et antall svært formuende nordmenn meldte flytting til Sveits nettopp for å dra nytte av femårs-grensen.

Kan søke fritak i Tyskland

Tyskland strammet inn sine regler om utflyttingsskatt ved inngangen til 2022. Personer som har vært såkalt globalskattepliktig i minst syv av de siste tolv årene, og som eier minst en prosent av aksjene i et selskap som det knytter seg en urealisert gevinst til, må skatte på inntekten ved utflytting.

Skatten forfaller i utgangspunktet umiddelbart, men kan utsettes i like store rater over syv år. Går selskapet konkurs, må skatten fortsatt betales, men kravet renteberegnes ikke. Skatten bortfaller dersom en flytter hjem innen syv år, og skattytere med planlagt midlertidig opphold i utlandet kan søke om fritak fra plikten til å betale. 

Ble stoppet i Finland

Da det norske skatteutvalget ledet av Ragnar Torvik leverte sin utredning i desember 2022, lå et forslag om innstramming av exit-skatt fortsatt på høring i Finland. Utvalget viste til at Finland gikk i denne retningen.

Claes Mikko Nilsen i Nordic Ninja forteller nå at skatten skapte mye debatt i Finland, og at den til slutt ble stoppet som følge av mobiliseringen i startupmiljøpet. Da den nye ikke-sosialistiske koalisjonen vant valget sommeren 2023, var det med et løfte om at lovendringen ville bli liggende dypt nede i skuffen. 

Mens det norske startupmiljøet, i hvert fall frem til nokså nylig, aldri samlet seg til en enhet med politisk slagkraft, er situasjonen annerledes i Finland hvor en rekke selskaper og investorer har gått sammen i Finnish Startup Community. Det var her argumentene mot skatteforslaget ble meislet ut, og det var ledelsen i gruppen som tok de politiske møtene. 

Fått en sterkere stemme

Inventure-partner Kokkila mener at organiseringen i Finnish Startup Community, som nå består av 228 selskaper, inkludert Wolt og Swappie og tunge investorer, har gitt hele miljøet en sterkere stemme. 

– Vi tror at innen 2030 vil eksportverdien fra finske startups ha økt fra to milliarder euro til 10 milliarder euro. Med en stemme i media og samfunnsdebatten har vi lykkes med å få viktige saker for gründere på dagsorden, sier han. 

Gruppen pekte blant annet på de praktiske problemene ved å verdsette startups, likviditetsproblemene som kunne oppstå for enkelte gründere og faren for å gi Finland et dårlig rykte som investeringsdestinasjon.

Slik ble det finske forslaget stanset

En av de mest sentrale personene i arbeidet var sjeføkonom Youssef Zad. 

– Vi kritiserte skatten for å være meningsløs, sier han. 

Grovarbeidet ble gjort av Staten selv. VATT (et statlig senter for økonomisk forskning i Finland) og finske skattemyndigheter analyserte kostnadene ved å innføre endringen, og konkluderte med at de ville være relativt høye sammenlignet med provenyet (skatteinntekten). 

– Jeg brukte de samme argumentene i media og viste til at Finland egentlig ikke har hatt økonomisk vekst siden finanskrisen, sier han. – Nye skatter ville ikke hjelpe på situasjonen. 

Samtidig utarbeidet de studier som viste hvordan skatteinsentiver kunne bidra til å få inn flere innovatører. 

– Vi jobbet egentlig med å få igjennom endringer på personskattesiden som exit-skatteforslaget ville ta en del av brodden av. Vi fikk gjennomslag for begge deler. 

Finansdepartementet oppgir at det er veldig vanskelig å anslå provenyet fra ny exit-skatt. I høringsdokumentet anslås det at endringen vil føre til 100 millioner ekstra fra 2025, og at det vil øke til 1,2 milliarder om 12 år. 

Bak de tallene ligger en forutsetning om at utflyttingen av personer med over 500.000 i formue, som var kun 400 sjeler fra 2012 til 2021 (før den store Sveits-eksodusen), vil falle med 30 prosent som følge av endringen. 

Det er ikke gjort en fullstendig beregning på hva det vil koste Skatteetaten å kreve inn skatten. I høringsdokomentet åpnes det for å gi etaten tilleggsbevilgning dersom det blir nødvendig.

Viktig å forstå de dynamiske effektene

Zad har ingen forståelse for at Norge gjør dette grepet nå. 

– Statsfinansene er gode som følge av olje, og dere trenger ikke pengene. Da må dere heller ikke sette opp hindre for innovasjon, som en exit-skatt åpenbart gjør for gründere, sier han. 

Ifølge Zad skapte de norske Sveits-utflytterne en del oppmerksomhet også i Finland

– Det høres ikke så mye ut at 30-40 milliardærer forlater landet, men dette er folk som kunne vært gode investorer for startups, det er penger som ikke nødvendigvis har det så travelt. Jeg hater skatteunndragelse, men disse dynamiske effektene må forstås veldig godt før man innfører slike nye skatteregler.

«Born global»: Her er Safetywing-gründer Sondre Raschs beste råd til gründere som vurderer å bygge internasjonalt fra start