Silicon Valley-investorer hyller Trumps handelspolitikk

I en nylig episode av den i Silicon Valley innflytelsesrike podcasten BG2, der techinvestoren Brad Gerstner deltok med tidligere Benchmark-partner Bill Gurley, innrømmet Gerstner sin tidligere skepsis.

– Alle sa at dette kom til å føre til gjengjeldelse. Til handelskriger som ville være katastrofale for USA. Men alt vi har sett så langt, er avtaler, avtaler, avtaler, sa Gerstner.

Han tegnet et levende bilde av hvordan han og markedet nå vurderer presidentens strategi:

– Hvis dette var direktøren i et av våre selskaper, og han la frem disse planene på et styremøte, ville vi sagt: «Hei, vi er veldig nervøse for dette. Det er en høyrisiko-strategi.» Det ville enten slå fullstendig feil, og vi ville sparket deg, eller så ville det fungere veldig bra, og vi ville gitt deg en bonus. Hvis vi måler ham halvveis i året, vil jeg si at han ligger an til å få en bonus.

Gerstners kuvending er bemerkelsesverdig. I podcasten minnet om at han i april gikk offentlig ut og advarte mot de mest ekstreme toll-forslagene, som han mente ville være en «katastrofe». Markedet reagerte med panikk.

– Markedet skjøt først og spurte etterpå. Det var da du så det enorme fallet. Nasdaq var ned 21 prosent på sitt laveste i år, forklarte Gerstner.

Nå er situasjonen en helt annen. Nasdaq er opp over 10 prosent, en svingning på mer enn 30 prosent på rundt to måneder, og markedene er på historisk høye nivåer. 

Ifølge Gerstner har «stemmemaskinen», altså de summen av investorene i markedet, konkludert med at strategien fungerer for amerikansk økonomi.

Teorien trosser ekspertene

Bakgrunnen for suksessen, ifølge Gerstner, er at administrasjonens økonomiske rådgivere traff med en teori som gikk imot 90 prosent av etablerte økonomer. 

Konsensus var at toll ville bli en skatt som amerikanske forbrukere måtte betale gjennom høyere priser. Man fryktet også at EU og andre markeder ville måtte øke sine toller på amerikanske produkter i gjengeldelse.

Gobi-gründeren ønsker AI-verktøy som kan hjelpe statsledere med å ta bedre avgjørelser

Administrasjonens teori var derimot at verden var blitt så avhengig av å eksportere til USA at produsentene i utlandet ville bli tvunget til å absorbere kostnaden selv.

– De postulerte at disse landene ikke har noe valg. Hvis vi innfører en toll på 15 prosent, må produsentene spise den kostnaden. Ellers må de si opp millioner av mennesker i Vietnam og andre land, og det har de ikke politisk råd til, forklarte Gerstner.

Det er fortsatt for tidlig å trekke endelige konklusjoner. For mange land har tollmurene ikke tredd i effekt ennå, og det gjenstår å se hvem som faktisk tar kostnaden, men data Gerstner trekker frem ser, så langt, ut til å støtte teorien om at produsentene tar den. 

En fersk analyse fra National Economic Council viser at siden starten av året har prisene på importerte varer steget saktere enn prisene på innenlandsk produserte varer – det motsatte av hva man ville forvente hvis tollen ble veltet over på forbrukerne.

Gerstner ser nå for seg en gjentakende inntektsstrøm på 300 til 350 milliarder dollar til den amerikanske statskassen. I juni hadde USA sitt første månedlige budsjettoverskudd siden 2015, mye takket være tollinntektene.

Et sentralt mål med politikken var også å styrke innenlandsk produksjon og gjøre amerikanske forsyningskjeder mer robuste. Gerstner avslørte at hans eget investeringsfond, Altimeter, nylig har investert i en helamerikansk produsent av sjeldne jordartsmagneter – en type investering som nå er blitt levedyktig på grunn av tollmurene.

– Det er en enorm fordel du ville vært villig til å betale noe for, men vi får både fordelen og, på toppen av det hele, blir vi betalt, konkluderte Gerstner.

Han uttrykker også stor tilfredshet med at USA nå slipper opp rundt reguleringen av AI, krypto og stablecoins.

Disse ferske selskapene fikk en mill. hver