– Norge har alt som trengs for å tiltrekke «top talent» (talenter), startups og scaleups. Men slik det er nå har jeg tatt en beslutning om å ikke fortsette med å ansette folk fra utlandet, sier Gelato-gründer, Henrik Müller-Hansen. 

Bakgrunnen for avgjørelsen er skattepolitikken de siste årene, som han mener har bidratt til at Norge er et mer uforutsigbart land å starte og drive en virksomhet i. 

Vestre har samlet innspill til ny stortingsmelding om startups– få kommer fra gründerne selv

– Jeg har fra dag én sagt at Norge er verdens beste land å sette opp et selskap i. Vår verdiskaping i Gelato har skjedd over hele verden, og en liten del av salget kommer fra Norge. Men; Norge som land og samfunn har gitt så klare rammebetingelser for Gelato tidligere. 

I dag er imidlertid saken en annen, mener han: 

– Den forrige regjeringen fortalte at utbytteskatten ble introdusert for å fjerne formueskatten. Det skjedde ikke. Under dagens regjering har vi fått omtrent en dobling av eierbeskatning gjennom lavere verdsettingsrabatt, økt formue- og utbytteskatt. Vi har fått økning av arbeidsgiveravgiften for «top talent», og nå den overraskende og meget ødeleggende exit-skatten for Norge som land og safmunn. Hva blir det neste? spør han og fortsetter: 

– Det gjør det vanskelig å ta avgjørelser som bør basere seg på forutsigbarhet over tid. For å ta investerings-beslutninger trenger investorer og ledere av gründer-selskap forutsigbarhet, understreker han. 

Må diskutere helheten

Müller-Hansen er blant de mange innenfor gründer-miljøet som har reagert på skattepolitikken den siste tiden. 

Onsdag skrev Shifter om at 579 personer har skrevet under et opprop mot foreslåtte endringer i exit-skatten regjeringen kom med rett før påske. 

Gründere i opprør om exit-skatt: Slik svarer Vedum

Før dette kom finansminister Trygve Slagsvold Vedum og finansdepartementet med svar på en rekke spørsmål om exit-skatten. 

Müller-Hansen mener det er helheten i skattepolitikken fra de siste årene som fører til usikkerheten. 

– Det er helheten vi må diskutere. Når helheten endres fra bunnen og opp leder det til uforutsigbarhet i samfunnet, sier Gelato-gründeren. 

Full stopp

Regjeringen har altså foreslått en endring som gjør at man er nødt til å betale en exit-skatt på de verdi-endringene som har skjedd mens man har bodd i Norge, uansett om man velger å realisere gevinstene eller ikke. 

Skatten skal betales innen 12 år etter utflytting, men frafaller dersom man velger å flytte tilbake til Norge. 

Men: Dersom man flytter til Norge, bor her i noen år, for så å flytte tilbake til hjemlandet uten planer om å komme tilbake, risikerer man altså en skatteregning fra Norge. 

Müller-Hansen påpeker at Gelato i dag har ansatte rekruttert fra over 50 land i verden. 

Nå er det altså full stopp på utenlands-rekrutteringen. 

– Jeg kan ikke ta ansvar for en så usikker fremtid for «top talent» som er godt lønnet og kommer fra utlandet. 

Skal være skatt

Han understreker at Gelato som selskap uansett vil klare seg og at det ikke er «synd på han», men han er likevel bekymret for den fremtidige verdiskapingen i Norge: 

– Det handler om samfunnet vi ønsker å bygge – et samfunn med rettferdighet, spleising og skatt – men også et samfunn som tiltrekker seg «top talent» fra hele verden, sier Müller-Hansen. 

– Alle skal bidra og jeg prøver ikke å debattere at man skal unngå å betale skatt. Det handler om at uforutsigbarheten forstyrrer verdier og leder til mindre investeringsvilje for globale investorer. Det er også et stort problem at selskapets investeringsrunder må påvirkes av de norske aksjonærenes behov for å selge seg ned for å betale en særnorsk skatt på eierskap, understreker han.