«EU jakter på gründere og investorer – hva med Norge?»

EU har innsett at Kinas og USAs teknologiske og finansielle dominans utfordrer europeisk økonomi og selvstendighet på sikt. Europas underfinansierte og fragmenterte teknologimiljøer må få sterke incitamenter for å kunne øke innovasjon og investeringer – og attpåtil tiltrekke seg spisskompetanse fra utlandet. 

Er det mulig? EU-kommisjonen mener det, og vil gjøre en rekke grep for å styrke europeisk entreprenørskap og kommersialisering – felt der også Norge har mye å ta igjen. «The EU Startup and Scaleup Strategy» foreslår blant annet: 

• Standardisering av selskapsstruktur for europeiske startups og scaleups for å bryte ned barrierer mellom medlemsland

• Et nytt egenkapitalinvesteringsinstrument som likner svært mye på vår egen SLIP for å forenkle investeringsprosesser

• Kraftig økning av venturekapital, inkludert mobilisering av kapital fra pensjonskasser

• Mer kommersialisering av forskning ved universitetene 

• Mer innovative offentlige innkjøp 

• Enklere og mer konkurransedyktige regler for opsjoner for å tiltrekke kompetent arbeidskraft og dele oppsider i vekstbedrifter 

• Etablering av et «startup and scaleup scoreboard» for å måle progresjonen 

Summen av alle disse grepene er svært kraftfull, og bekrefter det høye stressnivået i EU på å ta igjen kapital- og teknologigapet til sine største handelspartnere.

Imens sitter Norge med hvilepuls og observerer at landene rundt oss gjør seg klare til å tiltrekke seg også norsk kapital og talent. 

Anbefaler lunkne pensjonskasser om å sette seg bedre inn i venture

Det er mange som i den senere tid har pekt på betydelig kapitalmangel for norske oppstartsbedrifter og scale-ups. Norske selskaper får i dag mindre kapital, kortere runway og lavere verdsettelser enn i våre naboland – allerede før de nye EU-grepene kommer på plass. 

Pensjonskassene, altså våre egne penger som vi selv skal nyte godt av om noen år, har stort sett holdt seg unna venturekapital til tross for at aktivaklassen leverer god avkastning.

Norske universiteter etablerer i svært liten grad selskaper, og om de gjør det, er det stort innslag av ikke-ideelle lisensavtaler og eierforhold. Opsjonsskatt har vært en evigvarende floke. Og ingen vet hvem i Norge som har ansvaret for å måle hvordan vi gjør det innen entreprenørskap. 

Norge gjør nå svært klokt i å aktivt jobbe for å bli en del av EUs moment på området – om det lar seg gjøre. 

«Kjempers fødeland» sa man for 200 år siden. Det er på tide at kjempene reiser seg opp av sofaen og jobber frem tilsvarende tiltak som de EU-kommisjonen nå kommer med, spesielt på kapitalsiden.