Skogbranner har blitt et stort globalt problem. Klimaendringer og tørke har påvirket pollineringen av trærne, noe som gjør at de brenner lettere.

Et norsk oppstartsselskap, Forestsat AS, har utviklet et system for å forebygge skogbranner med analyse av satellitt- og værdata.

– Færre skogbranner vil ikke skje av seg selv, så det er en enorm utfordring, sier gründer og administrerende direktør Ajay Goyal.

Mens små skogbranner kan være gunstig for både skog og økosystem, må systemet kunne forutsi hvilke områder som er spesielt utsatt for den typen skogbrann som har store negative konsekvenser for skog, dyr og omkringliggende områder.

Slike branner, som ofte oppstår i Australia, California og Sør-Europa, er ikke lenger av det naturlige og nødvendige slaget. Klimaendringer og tørke har skogene gjort mye mer sårbare for store branner.

Mens de fleste brannvesen bruker satellittdata i dag, mener Forestsat det er mulig med en mer helhetlig tilnærming.

– Vi kan forstå hva som skjer med millioner av hektar med skog som vi ikke visste fra før, sier Goyal.

– Du kan se hvordan trærne dør, hvordan biomassen forsvinner, hvordan jorda eroderer, og hvordan brennbart materiale bygger seg opp på bakken. Når mengden når en kritisk masse, og vinden blåser i riktig retning, så brenner det.

Fra bakkebrann til kronebrann

Et problem er at vi slukker for mange bakkebranner som normalt ville brenne opp stubber, gress og greiner langs skogbunnen, men samtidig la trærne stå nokså uskadd.

–En temperert skog skal brenne hvert 25. til 35. år. Nå tar det ofte mye lengre tid mellom brannene, sier Goyal.

Situasjonen i mange av middelhavsskogene og i tempererte og subtropiske skoger er prekær. Flere steder er trærne blitt altfor tørre, etter 10 til 20 år med lange tørkeperioder.

– Dagens branner er kronebranner, og de dreper trærne. De siste årene har vi sett det eksperter beskriver som «brannstormer» som ødelegger alt i veien og brenner i uker eller måneder, sier Goyal.

Situasjonen er kommet så langt at det ofte ikke lenger er mulig å brenne kontrollert. Flere av de store brannene de siste årene var «kontrollerte» og ment å rense ut det naturlige drivstoffet på bakken, men så kom de ut av kontroll.

Seriegründer med kona på laget

Ingeniøren fra National Institute of Technology India har flere startups på CV-en, blant annet innen media og teknologi. I Russland i 1998 startet han avisen The Russia Journal som ble svært populær i sin tid og også brakte flere Putin-kritiske stemmer før den ble lagt ned i 2005.

For noen år siden opprettet han et yoga-resort på Kypros. Det var der Goyal fikk den første opplevelsen av en stor skogbrann som brant rundt feriestedet hans. Heldigvis hadde han hadde allerede tømt mange år med brensel innenfor en 300 meter lang omkrets, og brannen berørte aldri feriestedet.

– Forebygging er den beste løsningen, lærte jeg. Jeg hadde sett på satellittbilder og helikopterundersøkelser og så at forebyggende tiltak var nødvendig.

Goyal kommer opprinnelig fra India, men kom til Norge i 2021 for Antler-programmet.

Nå bor han her sammen med sin kone og teknologisjef Veronica Tulaeva-Goyal, som er utdannet luftfartsingeniør fra Luftfartsuniversitetet i Moskva.

Etter endt utdanning jobbet hun blant annet med utviklingen av femte generasjon av det russiske jagerflyet Sukhoi. På et tidspunkt bestemte hun seg for å «ikke å være en del av det militærindustrielle komplekset» og begynte først i Accenture som analytiker i banksektoren og forlot deretter jobben for å være helt uavhengig yogainstruktør og dedikere seg til yoga, meditasjon og naturvern.

I dag organiserer paret yoga, meditasjon og ayurveda-utflukter i flere land og lever som «digitale nomader» i flere måneder av året.

Kundene har mye å tape

Forestsats kunder er myndigheter og infrastrukturselskaper med strømnett som ofte forårsaker brann og også lider mest økonomisk skade av branner.

I California og Oregon er det blitt mer sannsynlig at kraftselskapene kan holdes ansvarlige for branner etter at det er etablert en forbindelse mellom en skogbrann og kabelnettet som går gjennom skogkledde områder.

Amerikanske myndigheter har nylig satt av 50 milliarder dollar som skal gå til fornyelse av skogene i løpet av de neste ti årene

Vil utstede grønn obligasjon

Selskapet jobber også med å få på plass en form for finansiell innovasjon. Ideen er å utstede en grønn obligasjon på 100 millioner dollar som vil betale en fast kupongrente til investorene, for eksempel fond på jakt etter grønn eksponering.

– Vi ønsker å gi en god kupong, for eksempel 100 basispunkter over flytende rente.

Det skal finansieres ved salg av CO₂ -kvoter og andre støtteordninger som utbetales for å redde skog.

– Hvordan går det regnestykket opp? Vil støtteordninger kunne dekke årlige utbetalinger på for eksempel mer enn fem prosent?

– Det går mer enn opp. Det er heller ikke helt uprøvd. Den første skogobligasjonen ble opprettet av Verdensbanken i 2016. Hvis det ikke fungerer, kan vi utligne den mot statsbudsjettene, sier Goyal.

Han mener at traktatene COP27 Forest Pledge og COP15 Biodiversity bidrar til at rammeverket for naturinvesteringer allerede på plass. Dermed er vitenskaps- og datadrevet naturfinansiering med målbar effekt og åpenhet er nå en realitet og gamle metoder for karbonkompensering fases ut.

– Vi har til hensikt å tilby de mest transparente, verifiserbare karbonkredittene som sparer skog og dyreliv og regenererer økosystemene, sier han.

Det er også en av grunnene til at den lille startupen er bygget fra Norge, som er en av verdens største investorer i å redde urskog i Amazonas gjennom offentlige støtteordninger.

– Problemene i regnskogen er forårsaket av at folk handler av økonomiske årsaker. Brann er på mange måter et nytt problem. Ingen forventet at vi skulle ha branner i den boreale skogen i Canada og Sibir, som ikke har hatt store branner på millioner av år.

Driften er basert på noe midler fra fire norske engler og 100.000 kroner fra Innovasjon Norge. Den maskinlærings- og AI-baserte løsningen er i sin helhet bygget i skyen. Amazon Web Services, AWS, har finansiert skylagringen og har nettopp bidratt med mer penger. I tillegg er Forestsat veldig sikre på å få stipend fra European Space Agency.

– Den europeiske romfartsorganisasjonen ga oss 25.000 dollar, og nå skal vi få ytterligere 12.000.

Kartlegger med polygoner

Hvor starter den neste brannen? Foreststat deler skogene inn i mindre områder, polygoner, for å peke ut de mest utsatte områdene. Systemet håndterer over 30 forskjellige parametere og har innebygd AI-løsninger i behandlingen.

– Vi ser på oppbygging av brennbart materiale, skråninger, høyder, vindhastigheter, historiske data, metrologiske data.

Akkurat nå holder de på med skog i Portugal og har tegnet et kart over landet med en oppløsning på 300 meter. Hver polygon er beskrevet med en risikofaktor fra 1 til 9. Alt over 7 er i fare for brann, over 8 er høyrisiko og så videre.

– Oppløsningen er fortsatt ikke god nok, så vi trenger partnerskap for å få tak i mer høyoppløselig data fra satellitter, data fra fly og fra bakken. Målet vårt er å smelte sammen alle disse dataene kontinuerlig når de kommer inn for å skape en digital tvilling av skogen, skape risikoprofiler og drive smart handling basert på datadrevet beslutningstaking.

Investerte i 10 miljøvennelige startups mens han bygde det mektige klimanettverket

Et fly med lidar, en form for lyssensor, kan gi svært presise målinger som kan bringe presisjonen ned til én meter.

Kan forebygge med tiltak

Ifølge Goyal er det fortsatt mye som kan gjøres for å forhindre de farlige skogbrannene.

– Det handler om å være langsiktig. Du må gå inn og plante nye. Noen steder må man fjerne arter som skader trærne, kanskje hente inn en vannkilde for å gjenopprette økosystemet.

Når et høyrisikoområde er identifisert, sendes store mannskaper inn og rydder opp alt på bakken. Man lager da en brannomkrets hvor man deler skogen inn i et rutenett med branngrøfter, enten det er 20 eller 30 meter slik at brannen ikke sprer seg. Da må skogen tynnes, spesielt i nærheten av boplasser.

– Intervensjon virker, jeg har gjort det. Hvis det begynner å brenne, brenner ikke alt ned. På lengre sikt må vannmasser ledes inn i områdene. Og har disse tørket inn, må det graves kanaler. Det er tørke som gjør at økosystemene dør, mens vann gjør at pollineringen kommer tilbake og trærne blir friskere igjen.