Nyhetskavalkade
Disse sakene bør du ha fått med deg før du går inn i 2025
Her har du en oversikt over høydepunktene fra Shifter i 2024.
Publisert
Sist oppdatert
Føler du at 2024 suste forbi før du rakk å blunke?
Hvis du sliter med å huske hva som egentlig skjedde i oppstartsmiljøet i år, kan du puste lettet ut, der du sitter med magen full av pinnekjøtt (eller hva enn du foretrekker å spise i desember).
Fra milliardinvesteringer og gründeravskjeder til opphetede skattedebatter og teknologiske gjennombrudd – 2024 var alt annet enn kjedelig.
Vi har samlet høydepunktene fra året som gikk, slik at du kan friske opp hukommelsen, eller oppdage noe nytt, før vi går inn i 2025.
Flere store runder
Året startet med et pang da 1X Technologies tidlig i januar sikret én milliard norske kroner i investeringer fra EQT og selveste Samsung.
Norske Sandwater, Skagerak Capital og Nistadgruppen økte allerede eksisterende investeringer.
Nyheten kom omtrent et år etter at robotprodusenten fra Moss hentet 244 millioner i en runde med selveste OpenAI som ledende investor.
Gründer og daglig leder, Bernt Øyvind Børnich, ville ikke gå ut med den totale verdsettelsen, men fortalte at de fortsatt var på grensen til å kalles en «enhjørning» (et selskap som er verdt over én milliard dollar).
Flere gründere sluttet
I løpet av året var det flere gründere som sa fra seg lederstolen i selskapene de selv en gang etablerte, blant andre Intelecy-gründer.
Han fortalte at de en stund hadde sett etter en arvtaker til selskapet, og at lederstillingen «hadde begynt å involvere mer og mer ting som ikke var produktutvikling».
Også flere andre hadde lignende forklaringer.
«Founder mode» vs «manager mode»
Hvor lenge bør gründeren lede selskapet? Trenden i forrige bolk og en viral advarsel fra Y Combinator-medgründer Paul Graham mot såkalt «manager mode», aktualiserte spørsmålet.
Graham pekte altså på to måter å lede selskaper:
- «Founder mode»: Når gründeren/gründerne leder selskapet.
- «Manager mode»: Når en ekstern aktør, gjerne med tung lederbakgrunn, kommer inn og tar over ledelsen.
Graham argumenterte for at mange startups har mislyktes ved å gå over til «manager mode» for tidlig, og at «founder mode» kan være mer effektivt for å bevare selskapets kjerneverdier.
Exit-skatten skapte harme
Ordet «exit-skatt» har trolig ikke blitt brukt mer i norske medier enn i perioden etter 7. mars i 2024.
Reaksjonene har nemlig vært mange, etter at regjeringen kom med forslag om innstramming av beskatningen av de som velger å flytte ut av landet – som et svar på at flere av landets rikeste hadde forlatt Norge de siste årene.
I gründermiljøet har det blant annet blitt stilt spørsmål ved om regjeringen har tatt høyde for hvordan skatten kan påvirke unge vekstselskaper, ettersom regjeringen vil beskatte urealiserte verdier.
Flere har videre pekt på hvordan dette vil kunne påvirke gründerskap i Norge negativt, og blant annet påvirke hvor attraktivt landet er for internasjonalt talent.
På tross av stort sett negative tilbakemeldinger fra gründermiljøet, valgte regjeringen likevel å videreføre endringsforslagene over statsbudsjettet i høst, men med noen endringer.
Gründerprofiler engasjerte seg politisk
Ikke lenge før exitskatt-forslagene kom, kunne flere sentrale gründerprofiler fortelle at de hadde gått sammen om å etablere NAST (Norwegian Alliance for Startups & Tech).
Den nye interesseorganisasjon ledet av Mesh-gründer Anders Mjåset, med sentrale gründere som Karen Dolva, Merete Nygaard, Vegard Aakre Vik, og Andreas Mjelde, gikk sammen for å påvirke politikken før det kommende stortingsvalget i 2025.
Exit-skatten ble raskt et viktig tema som de vil prioritere høyt på agendaen før valget.
Oda-gründere ute og selskapets verdier utradert
I juni gikk Vegard Aakre Vik av som finansdirektør i Oda, ti år etter at han var med på å starte selskapet. Med hans avgang er nå alle de opprinnelige Oda-gründerne ute av selskapet.
Med Karl Alveng Munthe-Kaas har han vært et av de viktigste ansiktene utad, i det som er et av de mest omtalte norske oppstartsselskapene i den nye norske startupbølgen.
Avgangen kom etter store omveltninger i selskapet i månedene før, blant annet et voldsomt fall i verdivurderingen.
I mars tok britiske Chris Poad over som toppsjef for selskapet Munthe-Kaas måtte gå mot sin vilje etter initativ fra selskapets styre.
Sist ut er at selskapets svenske avdeling, Mathem, har gått inn i rekonstruksjon, under ett år etter fusjonen mellom de to selskapene.
Oda-gründere Jon Kåre Stene og Fredrik Gulowsen kritiserte fusjonen, som har vist seg å bli et tapssluk.
Remarkable med lansering
I september introduserte Remarkable et nytt skrivebrett etter fire års intens utvikling. Dette ble sett på som en av de største norske tech-lanseringene rettet mot forbrukere noensinne.
Den nye modellen, Remarkable Paper Pro, byr på flere forbedringer, blant annet støtte for farger – en funksjon forgjengeren manglet.
Den vellykkede lanseringen førte til betydelig inntektsvekst i tredje kvartal, med en økning på 11 prosent sammenlignet med samme periode året før.
I september nådde inntektene 52,1 millioner dollar, en imponerende vekst på 73 prosent sammenlignet med samme måned året før.
Kartlegging av Remarkable-mafiaen
Apropos bemerkelsesverdig: I denne artikkelen gjorde Shifter en undersøkelse over hva tidligere ansatte i det fremgangsrike oppstartsselskapet jobber med i dag.
Kartleggingen viser at nesten én av fem med Remarkable-bakgrunn har en ledende posisjon i andre norske oppstartsbedrifter.
Gründerfamilier åpnet seg
Hvordan er det å være partner eller i nærmeste med en gründer? Det ble utforsket i denne serien av artikler, der flere åpnet opp.
Blant dem som snakket med Shifter var gründerparet Vilde Regine Tellnes og Kristian Solheim, som har startet selskaper på hver sin kant.
Skilsmisser
Shifter lagde også en artikkelserie som berørte ulike sider ved selskapsbygging og ekteskap. Advokat Birgitte Schjøtt Christensen, som ofte bistår i skilsmisse-saker, kunne fortelle at hun erfarer de færreste ruster seg for en separasjon.
Det til tross for at det potensielt kan være en dyr affære for gründere.
Christensen ser derfor med bekymring på hvor få bedriftseiere som har særeie på aksjer i eget selskap når verdiene, typisk motvillig, må deles i en skilsmisse.
Alle dro på «workation»
Flere Linkedin-innlegg så ut til å tyde på en ny trend, nemlig «workation».
Med «workation» menes altså når man reiser med bedriften, gjerne til utlandet, for å styrke samholdet. Blant de som dro på reise med jobben var Strise, som tok seg en tur til Hellas. Enode-teamet reiste til Kreta, og Savvy tilbragte en uke i Spania med «et faglig- og sosialt opplegg».
HR-utdannede Jørgen Helmersen, som jobber i Amby og har selv vært på flere «workations» kom med en sjekkliste over hva man bør tenke på før man drar på en slik tur.
Flere investerte i SLIP
Den norske SLIP-avtalen (Startup’s Lead Investment Paper) har siden 2019 blitt en standard for tidligfase-investeringer i startups.
Det kunne Lise Fulland ved Startuplab, som har brukt SLIP i over 80 av sine investeringer, bekrefte. Hun fremhevet det som et fleksibelt instrument for tidligfase-investeringer, men advarte likevel mot vanlige misforståelser.
Startups som Two, Vouch, Unlisted og Fjorden, blant flere, har alle benyttet seg av avtaleformen.
Avtalen gjør det mulig å hente kapital uten å fastsette en usikker selskapsverdi tidlig i prosessen. Gründere beholder mer eierskap, og investorer får trygghet gjennom rabatterte aksjekjøp ved fremtidige emisjoner.
Konkurser for flere profilerte
2024 ble dessverre et tøft år for mange. Med en vedvarende kapitaltørke, har antallet konkurser fortsatt å øke i 2024 viser et dypdykk i tallene.
Blant de som måtte gi opp var profilerte startups som klesutleien Vibrent (Fjong), Thomas Gullestads Bookd, lager- og logistikkstartupen Wanda og lunsjskapet Healthy Eats.
Offentlige anskaffelser skapte debatt
I en annen artikkelserie satte Shifter søkelys på utfordringer knyttet til innovasjon i det offentlige. Se alle sakene her.
Det offentlige kjøper inn varer og tjenester gjennom offentlige anbud for 780 milliarder kroner årlig. Kun tre prosent av innkjøpene i antall er såkalte innovative anskaffelser. Shifter har stilt spørsmål rundt hvordan privat-offentlig samarbeid fungerer innen innovasjon.
Blant annet ble det avdekket at helseforetakene i Norge har ulik praksis for innkjøp av nye teknologiske løsninger - noen helseforetak lyser ut anbudskonkurranser der også oppstartsselskaper kan delta, mens Helse Vest valgte å oppgradere eksisterende avtale med sin IT-leverandør.
– For oss er det bare en vei. Vi fortsetter fremover. Det er synd at det vi utviklet sammen med Helse Bergen ikke får komme helseforetaket tilgode, men vi får veldig god bruk for det vi utviklet sammen med dem når vi nå selger videre til kommunene, sier Hilde Ulvik Hordnes, gründer i Dynamon, selskapet som ikke fikk konkurrere på lik linje.
Alle gikk i «stealth mode»
– Vi ser en økning i gründere som går i «stealth mode» på Linkedin. Dette er en god måte å signalisere til verden at man er i gang med å bygge noe spennende, fortalte Cecilie Skjong, investeringssjef i Skyfall Ventures.
«Stealth mode» er altså en strategi som brukes av oppstartsbedrifter for å operere under radaren og unngå oppmerksomhet fra konkurrenter og offentligheten.
Selskapet holder altså planer, produktutvikling og annen sensitiv informasjon hemmelig for å beskytte sine ideer og forretningsstrategier.
