*To hovedkrefter. *Fem sentrale drivere *Hovedtrussel i grensesnittet

Truls Fjeldstad er markeds- og analysedirektør i Norgesgruppen.

Dette tror Norgesgruppen om fremtidens dagligvarehandel

Netthandel er en tydelig trend, men det er andre drivere som er viktigere, mener Norgesgruppen-topp.

Publisert Sist oppdatert

Truls Fjelstad er er markeds- og analysedirkektør i Norgesgruppen, og bruker store deler av tiden sin på å forberede Norgesgruppen ulike fremtidsscenarier.

Han mener det primært er to hovedkrefter som påvirker dagligvarebransjen.

—Det ene er lavpris og bransjeglidning. Det andre er netthandel og digitale tjenester. Bak dette ligger store aktører. Internasjonalt ser vi en voldsom kamp om størrelse. Det er sammenslåinger og samarbeid på innkjøpssiden. Lidl blir bare større. Det samme skjer med Amazon med partnere, sier Truls Fjeldstad, markeds- og analysedirektør i Norgesgruppen.

–Ser vi disse trendene i Norge?

– Vi ser i hvert fall dette på lavpris. Det er en sterk vekst i grensehandel. Og vi ser en nedgang i varehandelen generelt. Det er to mottrekk mot dette: Sette ned prisene og håpe at kundene kommer. Det andre er å selge andre varer. Plantasjen selger potetgull og Kolonial selger Clas Ohlson-produkter. I tillegg ser vi en sterk bransjeglidning som vi forventer at vil øke, sier han.

De tradisjonelle dagligvareaktørenes økonomi presses når nye aktører konkurrerer på varer med høy margin.

Norgesgruppen

  • Norgesgruppen er Norges største dagligvare-hus, med over 1800 dagligvarebutikker i 89 prosent av landets kommuner.
  • De står bak merkevarer som Meny, Kiwi, Spar og Joker i tillegg til kiosk-konseptene Deli de Luca og Mix.

– Vår hovedutfordring er at vi i for stor grad har tjent penger på varer som er langtidsholdbart. Så har bransjen konkurrert hardt og i stor grad subsidiert ferskvarene, sier han

– Vi har måttet ha høyere margin på deodoranten. Hvis vi kun sitter igjen med det som er på kjøl og frys, så hadde vi ikke hatt marginer. Det har kjeder som Normal skjønt, og har brukt to år på omsette for det Kolonial.no har brukt seks år på å omsette for – ved å fokusere på pris. Slik sett er det aller viktigste vi kan gjøre er å være den billigste verdikjeden. Kostnadseffektivitet blir aldri umoderne, sier han, og peker blant annet på at folk kjøper snus på nett.

– Det er en enkel vare med enkel logistikk, og de omsetter for 300-500 millioner kroner, sier han.

Nettmathandel er og vil forbli lite

– Hvordan vil du beskrive trenden innen netthandel og digitale tjenester?

– Nettmathandel er lite og vil forbli lite i årene fremover. Hjemkjøring er dyrt. Et mottrekk er å gjøre eksisterende butikker billige og raske å handle i. Det er tror jeg er det viktigste vi gjør mot netthandel, sier han.

– Du tror nettmathandel vil fortsette å være lite?

– Nå skal jeg ikke spå frem til 2050. I et tre- til femårs-perspektiv, vil netthandel fortsatt være lite, men det kan komme noen knekkpunkter. Hvis vi får politisk gjennomslag for at alle skoler skal ha en kantine, så vil ikke den daglige matpakka bli så viktig lenger. Da er det ikke viktig å ha ost i kjøleskapet. Kanskje vi da får en vekst i frokost- og middagstjenester, spør Fjeldstad.

– Markedet vokser i den takten som vi klarer å vokse

Karl Munthe-Kaas er daglig leder i Kolonial.no. Foto: Lucas H. Weldeghebriel

Kolonial.no-gründer Karl Munthe-Kaas er enig i at nettmatmarkedet fortsatt er lite, men uenig at det vil forbli lite på lang sikt.

– Når vi gir gass, så vokser markedet. Hvis Fjeldstad tenker at nettet er lite og vil forbli lite, så må han tenke på Meny.no, for vi har aldri vokst fortere enn det vi gjør nå, sier han.

– Men nettmat-markedet utgjør knapt en prosent av det totale dagligvaremarkedet, så han har vel et poeng i at det er lite?

– Ja, men vi ser at dette markedet vokser i den takten som vi klarer å vokse. Hadde vi hatt flere aktører som bidro til å bygge markedet, ville det vokst fortere.

– Så du er enig i at det er lite?

– Ikke i forhold til den tiden markedet har blitt bygd, men én prosent markedsandel er lite i forhold til andre land som har opp mot syv prosent.

– Men hvor tenker du markedet vil ligge om 3-5 år?

– Det kan vokse til en håndfull prosent, avhengig av hvor mange aktører som blir med å bygge det opp.

– Men da har han vel også et poeng i at markedet vil forbli lite i nærmeste fremtid?

– Markedet starter på null. I andre land som UK og Frankrike, ligger markedet på 5-8 prosent, fordi det har flere aktører som bygger markedet. Vi bør også kunne ligge der om noen år. På lang sikt, tror jeg nettmathandel vil utgjøre 30-40 prosent av markedet. Men det krever at det har aktører som bygger det. Vi vokser så raskt vi kan.

Munthe-Kaas forteller at det er en fysisk umulighet å vokse på tilbudssiden raskere enn det de gjør nå.

– Det er det som er begrensningen, ikke markedsbehovet. Å si at markedet er lite og vil forbli lite impliserer at folk ikke vil ha det. Det er feil. Markedsbehovet er der og vi vokser så fort vi kan. Det er ingen andre som har interesse av dette markedet vokser enn oss, og da blir markedsveksten slik Sden blir.

Menys nettbutikk omsatte for 250 millioner kroner i 2018, som var mer enn en dobling fra året før. Kolonial.no omsatte for 914 millioner i 2018. Ifølge Dagligvarerapporten 2019 ble det totalt omsatt for 176 milliarder i dagligvaremarkedet i 2018.

Ifølge rapporten "Norsk E-Handel", som ble publisert i september 2019 av Dibs, kommer det frem at 1 av 4 nordmenn handler matvarer på nett. Dette er en økning på 21 prosent fra 2018. Rapporten viser også at det særlig er de yngre forbrukerne som foretrekker å handle dagligvarer på nett.

De fem viktigste driverne

– Hvordan møter Norgesgruppen fremtidens utfordringer?

– Det er viktig at vi har et tydelig bilde og enes om hva vi tror om fremtiden. At vi enes om et fremtidsbilde med kundene i fokus. Hva skal vi løse for kunden? Vi skal hjelpe kunden med primært fem ting:

1. Spare tid

2. Spare penger

3. Gode matopplevelser

4. Å ta bærekraftige valg

5. Å ta sunne valg.

Han forteller at disse fem driverne er grunnleggende. Og at det er viktig å gjøre dette til en evolusjon, ikke revolusjon over natta.

– Ellers vil hverken kunder eller ansatte henge med, sier han.

Hovedtrusselen

– Men hva er det tydelige bildet dere har om fremtiden?

– Hovedbildet eller hovedtrusselen er at noen kommer mellom oss og kunden. Det kan komme gjennom en personlig assistent, markedsplasser som Amazon eller gjennom smarte hjem som er sensordrevne. For eksempel at kjøleskapet setter opp handlelista. Vi må først og fremst sikre kunderelasjonen. Telenor har sin familieapp, hvor man blant annet kan lage en handleliste, sier han.

– Hva tenker dere om den familieappen. Venn eller fiende?

– Her må jeg bruke begrepet «frenemies». Vi må velge noen venner og inngå samarbeid, hvor noen kanskje er overraskende. På betaling så har vi opprettet selskapet Aera sammen med Coop, vår konkurrent, for å sikre at vi får gode betalingstjenester. Så får vi heller konkurrerer på det som er kjernen, sier han.