kunstig intelligens

De klarer aldri å gå fra hverandre - nå har seriegründerne en «Draum» 

Noen gründere er bare skapt for hverandre, og da AI-revolusjonen kom til Jorden, så Svein Willassen og Dag-Inge Aas på hverandre, og tenkte: La oss prøve igjen. 

Svein Willassen (t.v.) og Dag-Inge Aas har fulgt hverandre gjennom tykt og tynt helt siden Telenor-tiden.
Publisert Sist oppdatert

I juni klarte de ikke å sitte å se på lenger. De visste godt at de ville gå glipp av det de hemmelighetsfullt pleide å kalle «lottogevinsten» - ekstrabonusen for å holde ut i amerikanske Daily ett år til, etter at deres Confrere ble kjøpt opp året i forveien. Men de klarte bare ikke å bry seg om de sikre pengene, for toget var i ferd med å gå ut av stasjonen. 

Svein Willassen var gammel nok til å huske internetts fremvekst på 90-tallet og gjennombruddet til smarttelefonen på 2000-tallet. Nå så han noe lignende igjen.

– Det var en teknologi som føltes like revolusjonerende. Det var et veldig bra tidspunkt å starte noe nytt på, fastslår han om det som skulle bli Draum – det nye AI-prosjektet til to av landets mest meritterte seriegründere.

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.

Radarparet som fant hverandre

Historien om Svein Willassen og Dag-Inge Aas er en historie om to entreprenør-sjeler som ikke har klart å slippe hverandre. Det begynte da den hyperbegavede utvikleren Aas kom famlende og nyutdannet inn i Telenors lokaler på Fornebu for å jobbe i innovasjonsenheten Comoyo – bare dager før enheten skulle bli lagt ned. Og daværende prosjektleder Willassen snappet ham opp til telegigantens videoverktøy-prosjekt Appear.in, med et trøstende «bli med over hit». 

Dag-Inge Aas og Svein Willassen fra den gangen de bygget Appear.in sammen.

Begge valgte etter hvert å slutte i Telenor for å starte videohelse-verktøyet Confrere - Willassen som administrerende direktør, Aas som teknologisjef. I fjor endte det som kjent med en exit der de kunne innkassere et fortsatt ukjent millionbeløp.

Tett sammen på et knøttlite kontor på arbeidsfellesskapet Spaces ved Stortorget i Oslo – med travle førjulshandlere hastende forbi utenfor – er de klare for å fortelle Shifter om hva de har brakt til verden denne gangen. 

Omgivelsene gir et lite hint. En tavle med tankekart og skriblerier fyller den ene langveggen. Skjermer, datamaskiner og et knippe fagbøker av ulik art ligger på den ledige pulten som over jul en gang skal fylles av gründerselskapets første ansatt.

– Da jeg begynte å teste løsningen vår, tenkte jeg at dette er jo «helt amazing», sier Willassen, tonen er mer barnslig begeistret enn skrytete.

Fra idé til virkelighet

De to gründerne hadde ikke visst helt hva de skulle lage da de bestemte seg for å slutte i Daily – annet enn at de skulle bygge noe på de nye språk-modellene som hadde vært på alles lepper siden ChatGPT tok verden med orkan styrke noen måneder i forveien.

Aas og Willassens plan var å dykke ned i teknologien – ikke for teknologiens skyld, men for å finne et bruksområde.

– Vi er ikke sånne som setter oss inn i teknologien bare fordi vi synes den er spennende. Vi leter etter måter å bruke den på, forteller Willassen.

De erfarte som så mange andre at AI-modellen var god på å formulere seg overbevisende, men at den hadde en høyst tvilsom tilnærming til fakta og gjerne «hallusinerte» frem henvisninger til kilder som ikke engang eksisterte. Riktignok har utviklingen gått raskt siden i sommer, og i motsetning til den første tiden søker nå ChatGPT fersk informasjon på internett ved hjelp av Bing, ikke bare gamle data fra 2021 og bakover slik det var den første tiden.

– Det har jo skjedd mye på få måneder, men hypotesen som vi identifiserte, gjelder fortsatt. Det er nødvendig å supplere språkmodellen med fakta fra kvalitetskilder, sier Willassen om gründerprosjektet.

Produkt og posisjon 

Målet er å bli en «mellommann» som mater inn alt av fagbøker og tekster som du ikke finner åpent på internett andre steder - og gjøre kunnskapen tilgjengelig for folk flest.

Willassen mener Draum finner sin unike plass i et økosystem av aktører innenfor kunstig intelligens, der fire til fem store giganter gjør den ekstremt kostbare jobben med å utvikle og drifte det generelle fundamentet i generativ kunstig intelligens - selskaper som Open.AI og Google. Rundt disse vil det være en enorm underskog av store og små selskaper som opererer innenfor ulike nisjer eller utvikler plugins eller features for AI. Det vil imidlertid være et sterkt behov for aktører som bidrar med den originale innsikten, som aggregerer dataene som skal inn i modellene.

Det er på dette siste punktet Draum skal bygge seg opp – sørge for at rettighetshaverne får betalt, ikke bare ribbet av AI-ormene som kravler rundt på jakt etter gratisvare.

Et stort problem

Gründerne ble tidlig sikre på at de skulle klare å bygge teknologien, dessuten hadde de allerede vært i samtaler med innholdseiere som viste interesse for å levere data til løsningen – blant annet flere forlag som så at de er tvingende nødt til å forholde seg til AI-bølgen.

De møtte imidlertid på et stort problem. Det fantes etter deres oppfatning ingen aktører som ennå skjønte at de trengte tjenesten – ingen hadde bygget gode løsninger for sluttbrukere som ville tilegne seg fagkunnskap. Willassen og Aas hadde med andre ord ingen tjenester å selge sin tjeneste til. De endte derfor med å lage sin egen app som illustrerer hvorfor Draum trengs.

Gründerne har nå laget en prototype som er inspirert av den berømte psykologen Lev Vygotskys teorier om barns utvikling – der hovedideen er at vi lærer best når vi tar utgangspunkt i kontekst av noe vi allerede kan.

Draum baserer seg på tankekart med assosiasjonsrekker, der du node for node kan ta deg videre inn i en tematikk - dypere og dypere. På denne måten har det blitt et verktøy for utforskende læring, der du alltid kan gå tilbake for å studere dokumentasjonen om hvordan du kom frem til kunnskapen, eventuelt fortsette der du slapp i læringsprosessen.

I tankekartene til Draum kan man bevege seg steg for steg stadig dypere inn i tematikken, underveis kan man også ta sideveier dersom det er nødvendig. Her lærer Shifers redaktør om "quantum computing" i appen.

Løsningen

Hittil har Willassen og Aas finansiert selskapet med egne midler som de fikk fra salget av Confrere. Nå har de så smått begynt å snakke med investorer, med tanke på å kjøre en større runde etter sommeren. 

– Vi har ikke begynt noen strukturerte samtaler ennå, men har sagt ja til å ta en prat med dem som har henvendt seg, sier Willassen.

Et av spørsmålene de som oftest blir stilt, er hvilken bransje de sikter seg inn mot.

– Det er et retorisk og nesten normativt spørsmål, altså som at investorene mener vi bør satse på en spesifikk bransje. Vi tror imidlertid løsningen kan fungere forskjellige steder, vi ønsker å teste oss frem, ikke satse på en bransje uten å ha en god begrunnelse, sier Willassen.

Gründerne ser likevel for seg en typisk sluttbruker – en kunnskapsarbeider som på en eller annen måte må prosessere kunnskap, som trenger hjelp til å forstå komplekse fagområder. Drivkraften ligger i å få bukt med det de mener er et enormt samfunnsproblem og ikke minst paradoks – at «kunnskap» er mer tilgjengelig enn noen gang, men at folk vet mindre enn noen gang.

– Det har gått litt nedenom med oss som mennesker de siste 20 årene. Det må reverseres, og det har jeg lyst til å være med på. Draum er en måte å angripe dette problemet på, sier Willassen.

Svein Willassen (t.h.) og Dag-Inge Aas forklarer hvordan tankekart-inspirert pedagogikk hjelper brukerne til å tilegne seg kunnskap - og selv er de også ganske glade i tankekart og lapper i den fysiske verden, ikke bare den digitale, her fra det lille kontoret på Spaces ved Stortorget i Oslo.

Lært av feilene

Når de nå bygger et nytt selskap har de også tenkt å unngå feilene de har gjort i sine tidligere prosjekter. I videohelse-selskapet Confrere skjønte de for eksempel for sent at de burde satset tidligere utenfor landets grenser.

– Vi var altfor opptatt av å få det til i Norge først. Da den store muligheten kom i pandemien, var vi ikke rigget til å gå inn i andre land. Hadde vi visst at dette skulle komme, hadde vi posisjonert oss. Denne gangen skal vi derfor være med i VM, ikke NM, sier Willassen.

Han forteller hvordan de opplevde at markedet allerede var mettet da de forsøkte å skalere internasjonalt. Det virket til at ethvert land allerede hadde en løsning for videokonsultasjoner mellom leger og pasienter. Optimismen forsvant ganske raskt internt, selv om det fortsatt var stående jubel og høylytt applaus eksternt. Vi i Shifter var blant de som omtalte Confrere som en «pandemi-vinner».

– Hvordan var det å bli betraktet som en suksess, mens dere selv måtte innse at dette ikke gikk så bra?

– Man føler jo at man vet noe som ikke alle andre vet. Vi tok konsekvensen av det, og bestemte oss for å selge, sier Willassen.

Solgte på topp

Dag-Inge Aas er i dag fornøyd med at de solgte selskapet da de gjorde det.

– Jeg er ekstremt glad for at vi stolte på oss selv, og ikke hørte på alle stemmene som sa at dette kom til å gå helt konge hvis vi bare fortsatte videre.

Willassen mener de traff nøyaktig riktig tidspunkt med salget, like før kapitalmarkedet kollapset utover i året.

– Hypen var der fortsatt. Det er vi veldig fornøyd med i ettertid.

Begge hevder at det ikke var amerikansk selskapsledelse og kultur som gjorde at de ga seg i Daily. Hvis det skulle være noe virkelig negativt, så var det faktisk tidsforskjellen.

– Jeg synes det var mye bra folk der, og det var interessant å få innsyn i hvordan et amerikansk oppstartsselskap drives. Det var imidlertid utfordrende å jobbe kveld hver eneste dag. Det var ofte veldig ensomt frem til rundt klokken 14 - etter det ble det kaos, sier Aas, som ledet et teknologteam for samtalekvalitet hos Daily, mens Willassen hadde den noe mer diffuse tittelen «general manager».

Å passe sammen

Når de nå er i gang med et nytt prosjekt, går de inn i en forholdsvis sjelden gruppe av gründere som starter sammen flere ganger. Ganske imponerende vil nok mange synes, med tanke på at det til tider røffe startup-livet ofte setter forholdet på prøve. Mye av suksessen i «parforholdet» handler om at de har vært like, men likevel ulike - de har utfylt hverandre, samtidig som de har forstått hverandre, ifølge duoen.

Willassen har vært det kjente fjeset utad i prosjektene de har hatt sammen, internt har Aas hatt en tung teknologisk rolle.

– Jeg er den utadrettede. Dag-Inge er veldig inne i kode og teknologi. Det er en ideell kombo å ha fra start, mener Willassen.

– Vi deler engasjementet for kunnskap, lære oss nye ting. Svein er en person som ikke gir seg før han faktisk forstår, jeg er på samme måte, jeg ønsker å forstå. Dessuten er han en oppriktig fyr som man kan stole på, prate med om de tingene som er vanskelige i en startup, sier Aas.

– De tingene jeg synes er ubehagelige og masete, er han interessert i – for eksempel fundraising, legger han til.

Etter hvert er de blitt litt som et gammelt ektepar – ganske så samkjørt i hodet. Den ene trenger ikke si så mye til den andre, før den andre forstår hvor det bærer.

– Vi har 10 år med felles referanser. Denne gangen tror jeg vi er inne på noe stort, sier Svein Willassen.

Fellesskapet

Når vi nå går inn i høytiden, flyr julehilsenene i alle retninger, ikke bare mellom de to gründerne, men også de andre som har vært med på startup-reisene til Aas og Willassen.

– Vi liker å bygge selskaper der man føler man er en del av et fellesskap. Den gamle Confrere-gjengen har fortsatt en gruppe der vi oppdaterer hverandre på stort og smått, bursdagsgratulasjoner og så klart julehilsener, sier Aas.

En liten forskjell blir det fra tidligere, ifølge Willassen:

– I år tar vi helt fri i julen, det er jo første gang på lenge at vi verken har en tjeneste som må holdes operativ eller svarer til mange eksterne. Absolutt hyggelig å «feire jul» i amerikanske selskaper også, men julen er jo ikke like viktig for dem som for oss.