Chipcon-veteran casher inn etter ny tech-exit i milliardklassen: Skal investere gevinsten i tidligfase-fond

Da Summa Equity i forrige uke kjøpte majoriteten av helsetech-selskapet Dignio, var Svein Anders Tunheim blant investorene som kunne realisere betydelige verdier etter mange år på eiersiden.

Etter nesten to tiår er han dermed igjen en del av en norsk tech-exit i milliardklassen – etter at han tidlig på 2000-tallet var med på å selge halvlederselskapet Chipcon for nær 1,4 milliarder kroner, sammen med gründerkollegene Geir Førre og Sverre Dale Moen.

– Jeg er veldig fornøyd, og Summa virker som en perfekt eier for Dignio videre, sier Tunheim til Shifter.

Heller ikke han ønsker å oppgi kjøpesummen eller størrelsen på gevinsten etter exiten.

Gitt at Dignio ble solgt for rundt én milliard kroner, slik Finansavisen meldte, og Tunheim satt på samme eierandel som etter den forrige kjente emisjonen, kan exiten ha utløst rundt 28 millioner kroner til Tunheims investeringsselskap, ifølge Shifters beregninger.

Gevinsten skal imidlertid trolig ikke brukes på nye direkteinvesteringer i enkeltstartups. 

– For tidlig-fase investeringer foretrekker jeg nå fond, forteller Tunheim.

exit

Dignio selges for milliardbeløp til Summa Equity: – Kunne ikke drømt om et bedre utfall

– En vinn-vinn-løsning

Chipcon-gründeren beskriver det som et naturlig tidspunkt for å selge seg helt ut av Dignio, som han har satset penger på i flere runder siden 2012. Vekstbedriften har hatt en stor andel småinvestorer, inkludert flere ansatte som fortsetter videre som eiere i selskapet sammen med Summa Equity.

Det norske helsetech-selskapet jobber med å utvikle og selge teknologiløsninger for bedre oppfølging av kronisk syke hjemme – blant annet med egne medisindispensere.

– De siste årene har selskapet utviklet seg sterkt, fått mer moderne teknologi og økt salgsinntektene. I tillegg er hjemmemonitorering et voksende marked, og selskapet har hatt prosjekter som har vist at antallet innleggelsesdøgn reduseres betydelig, sier Tunheim.

– Det gir jo en vinn-vinn-situasjon for pasientene, brukerne og samfunnet, understreker han.

helsetech

Rakettstart for Dignio: Over 35 mill. i ARR etter lansering

Satser på fond

I likhet med de to andre Chipcon-gründerne, eide Tunheim rundt ti prosent av selskapet ved milliardexiten i 2006 – som gav 130 millioner kroner til dem hver. 

Siden den gang har han vært en aktiv investor i norsk tech, med en rekke direkteinvesteringer i startups. 

Tunheim var blant annet investert i Com4, et IoT-telecomselskap, som senere ble solgt til Wireless Logic.

– En meget god investering, forteller han. 

Han har også eierskap i Oslo-baserte Numascale, som designer spesialiserte databrikker (nodekontrollere) for høyytelsesdatamaskiner og datasentre.

De seneste årene har Tunheim imidlertid beveget seg mer over til fondsinvesteringer.

– Så jeg gjorde veldig mye direkteinvesteringer før, og har masse positive erfaringer og en god del negative – sånn er det jo. Det er ikke alt som utvikler seg slik man tenker, sier han.

– Det er kjempespennende med direkteinvesteringer i startups, men jeg har funnet ut at det tar tid og er krevende som enkeltperson å gjøre vurderinger alene. For denne type investeringer passer derfor tidlig-fase fond meg bedre, forteller Tunheim videre.

Tunheim har blant annet vært investor i alle Startuplab-fondene siden oppstarten. I tillegg har han investert i flere andre kjente norske fondsmiljøer, blant annet Alliance Venture, Proventure, Sondo og Norselab. 

Nylig har han også gått inn i det siste fondet til Skagerak Capital.

– Når det gjelder exit-gevinsten fra Dignio, kommer den godt med til å følge opp kapitalforpliktelsene i en del av disse fondene, sier Tunheim.

Doktorgrad i AI

Parallelt med investeringsvirksomheten har Tunheim de siste årene også beveget seg tettere på teknologien. Siden 2020 har han nemlig jobbet med en doktorgrad i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, der han har forsket på maskinvare for en ny type maskinlæringsalgoritme.

– Etter å ha vært borte fra detaljert teknisk arbeid en stund, fikk jeg lyst til å hekte meg på igjen, sier han.

Forskningen tok utgangspunkt i Tsetlin Machine, som er en logikkbasert maskinlæringsmodell utviklet av professor Ole-Christoffer Granmo. I motsetning til de store nevrale nettverkene som dominerer dagens AI-felt, er denne modellen bygget på eksplisitte logiske regler, forklarer Tunheim:

– Det gjør at resultatene fra modellen er lettere å forklare og etterprøve. I tillegg er den velegnet for laveffekt maskinvare. 

Mens store språkmodeller i hovedsak kjøres i massive datasentre, handler Tunheims forskning om såkalt edge AI – kunstig intelligens som kjøres lokalt, på selve enheten der dataene genereres.

– Det kan være sensorer, smartklokker eller mobiltelefoner. Da slipper man å sende rådata frem og tilbake til skyen, noe som både er mer energieffektivt og bedre for personvernet, sier han.

Selv om store språkmodeller har fått mest oppmerksomhet de siste årene, tror Tunheim at denne typen AI vil bli minst like viktig over tid.

– Antallet enheter hvor edge AI kan brukes er enormt, sier han. 

innovasjon Norge

– Statlige penger skal ikke bare gå til dem som allerede har kapital