«Blackout i Spania betyr enorme muligheter for Norge»

Mandag 28. april forsvant strømmen i hele Spania. Folk døde på sykehus. Landet som har vært et forbilde for bruk av fornybar energi i Europa gikk i blackout og dro med seg Portugal og deler av Frankrike. 

Grunnen for blackout’en er enkel å forstå. Strømnett som finnes i Spania og verden rundt i dag ble nemlig laget for en annen tid. De er designet for å håndtere strøm som genereres av stabile og pålitelige energikilder -kull, kjernekraft, vann og gass- som stort sett kan finstyres for å kunne matche tilbud og etterspørsel på kraft nesten øyeblikkelig. 

Fornybare energikilder som vind og sol produserer derimot strøm som er ujevn og ustabil av natur, og klarer ikke denne kunsten. Strømnettet i Spania kollapset fordi det ikke klarte å håndtere en enorm overproduksjon av solenergi i vest-sør Spania uten backup av gass og atomkraft.

Tidligere investor kaster seg i det og følger gründerdrømmen

Spania er likevel ikke første tilfelle. Chile opplevde det samme i februar. Tyskland for sin del har unngått flere ganger å havne i samme situasjon fordi tungindustrien ble nedprioritert i ekstreme tilfeller, på bekostning av produksjonen. Konsekvensen har vært en massiv utflytting av industribedrifter de siste årene.

Problemet er delvis løsbart, men ekstremt krevende. Risikable investeringer i sol og vind trenger store subsidier, men dette er kun toppen av isfjellet. Graden av elektrifisering basert på sol og vind som de europeiske klimamålene krever, impliserer nemlig en brutal modernisering av kraftinfrastrukturen. Nettet må oppgraderes kraftig basert på nye digitale løsninger for stabilisering av strømoverføringen, ny infrastruktur for energilagring, pluss opprettelse og vedlikehold av backup-kraftverk basert på gass eller atomkraft. Strømregningene som europeere har klaget på frem til nå kan virke som en fjern og lykkelig drøm i fremtiden.

Det geopolitiske aspektet kan heller ikke undervurderes. Solpaneler og vindturbiner er stort sett helt eller delvis importert fra Kina, der utvinning og prosessering av de mest kritiske råstoffene i disse apparatene også skjer. Dessuten vet vi ikke hva slags programvare disse apparatene har i seg, hvilken informasjon de lagrer og sender, eller om de har en «kill switch» i tilfelle kundene ikke oppfører seg «i parallell» med Kinas interesser. 

Oppstartsselskap vil gjøre det lettere å drive golfklubber

Likevel er det høyst usannsynlig at byråkratene i Europa vil skifte mening. Det hadde betydd politisk selvmord for dem, og enda mer støtte blant velgerne for høyrevridde partier som allerede nå skaper hodebry i Tyskland, Polen, Romania og UK. Dessuten er målet om net zero fortsatt en verdensomspennende forpliktelse.

De gode nyhetene er at dette representerer en gyllen mulighet for Norge og norske innovatører.

For det første har Norge fortsatt en mindre andel av vindkraft (og sol) installert, og har margin for å elektrifisere mer uten å endre mye i nettet. Landet har dessuten god nok økonomi til å transformere strømsystemet før andre land rundt oss, og kunne dermed tilbydd nok stabil kraft til bedrifter fra hele Europa. Dessuten er vannkraft som skapt for å kompensere svingningene i strømmen som sol og vind forårsaker. Alt dette må avveies mot de geopolitiske risikoene beskrevet tidligere, men skaper fortsatt et konkurransefortrinn.

For det andre vil hele verdens fremtidige strømnett ha behov for nye teknologier og smarte elementer som beskytter og stabiliserer mot en større rolle av fornybare energikilder. Det finnes fortsatt ikke noe land som har peket seg som klart ledende på dette området. 

I denne sammenhengen har Norge selskaper og institusjoner som er pionerer både når det kommer til kunstig intelligens, cybersikkerhet og smart drift av strøm. Som på mange andre områder er dessuten Norge en ekstremt bra test-arena her også. Etter hendelsene i Spania vil sannsynligvis støtteprogrammer som RePower Europe fokusere enda mer i denne retningen. Norske gründere kan bygge en ny smart-strøm industri som hele verden trenger.

Likevel vil dette ikke skje av seg selv. 

Landet vil trenge at forvaltere i virkemiddelapparatet forstår alvoret av situasjonen vi befinner oss i, forstår teknologien bak, og bevilger støtte til innovative løsninger med ekte kommersielt potensial innen kraft.

Vi trenger flere profesjonelle og gründere, norske eller fra utlandet, som vil satse på transformative løsninger som går utover rene IT-tjenester som kun gjenspeiler menneskelige arbeidsoppgaver.

Vi trenger investorer som tørr å satse på mer enn bare SaaS og skjermer med søkebokser. Investorer som er villige til å vurdere det enorme potensialet bak de riktige fysiske produktene og forstår de fundamentene bak teknologier som er i seg selv komplekse, men ikke kompliserte. 

Endelig trenger vi politikere som skjønner potensialet som Norge har i seg på dette området, og som vil tiltrekke talent og kapital til landet , og ikke støte dem bort. 

Spania og Europa er vitner til drømmen om en elektrisk fremtid som blir knust. Norske innovatører må tørre å holde nøkkelen som kan gjenopplive den. 

Slik snudde byrået tap til overskudd i en «mettet bransje»