offentlige anskaffelser

Anskaffelsestopp om flere kontrakter til startups: – Vi trenger et trykk fra toppen

Det offentlige kjøper tjenester for 900 milliarder kroner i året. Kun tre  prosent av dette går til innovative anskaffelser. Nå har LUP-programmet fått tilbake tilskuddene, og vil øke aktiviteten.

Dalig leder Ingebjørg Harto og innovasjonspådriver Harald Aas i LUP.
Publisert

LUP, Leverandørutviklingsprogrammet, fikk redusert sitt statlige tilskudd med fem millioner kroner i statsbudsjettet for 2026. Det har gjort at programmet måtte prioritere og redusere aktiviteten.

Gjennom budsjettforliket rundt revidert nasjonalbudsjett fikk programmet imidlertid tilskuddet tilbake, og skal nå bygge opp igjen aktiviteten.

LUP, Leverandørutviklingsprogrammet, fikk redusert sitt statlige tilskudd med fem millioner kroner i statsbudsjettet for 2026. Det har gjort at programmet måtte prioritere og redusere aktiviteten.

Gjennom budsjettforliket rundt revidert nasjonalbudsjett fikk programmet imidlertid tilskuddet tilbake, og skal nå bygge opp igjen aktiviteten.

– Det har satt litt preg på oss. Vi har vært nødt til å nedbemanne og redusere kapasiteten, men nå ønsker vi å komme tilbake til der vi var. Men enhver krise gir muligheter, og vi satser nå på å modernisere måten vi jobber på, sier daglig leder Ingebjørg Harto i LUP til Shifter.

Med å ta i bruk teknologi i større grad håper Harto og LUP at man kan nå flere og ha bedre spredning av innovative anskaffelser fremover.

LUP har i 15 år hjulpet norsk offentlig sektor med å gjennomføre innovative offentlige anskaffelser. Anskaffelsene har vært med på å løse utfordringer for det offentlige og gi oppgaver og drive vekst for selskaper som blant annet helsetechene Retrams og VitalThings, og ikke minst i oppstartsfasen til det vi i dag kjenner som Oda.

Bygger katalog over muligheter

Et eksempel på hva LUP jobber med nå, er en digital salgskatalog.

Innovasjonspådriver Harald Aas i LUP jobber blant annet med forsvarsindustrien og forteller at de nå er i ferd med å lage en digital mulighetsdialog med selskaper som har innovative løsninger og teknologi, gjerne dual use.

Tanken er at forsvarsindustrien kan gjøre oppslag i katalogen når de eventuelt skulle trenge enten en løsning direkte, eller ønske hjelp med å utvikle noe spesifikt.

Det er noe Aas kan se for seg at kan fungere også i andre bransjer.

«Et etterspørselsproblem»

Til tross for at enkelte kommuner og bedrifter er flinke til å sette innovasjon på dagsorden sin, viser flere rapporter at innovative løsninger i det offentlige henger litt etter i Norge.

– Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for mer enn 900 milliarder kroner i året. Tenk om bare 10 prosent av det kunne gått til innovative anskaffelser. Nå ligger det på rundt tre-fire prosent. Slik vi ser det, er ikke problemet kunnskap, men heller et etterspørselsproblem, sier Harto.

I en analyse av utlyste anskaffelser på Doffin i perioden 2017 til 2024 gjort av Menon economics på bestilling av LUP, viser tallene at antall innovative anskaffelser har økt fra 286 til 624 i 2024.

Dette er ikke helt nøyaktige tall, men anskaffelser som har invitert markedet til dialog om mulige løsninger.

Stort potensial i å vinne et anbud

Det er også et problem at mange oppstartsselskaper ikke ønsker å levere til det offentlige, da en slik anskaffelse kan ta lang tid og kreve en del ressurser. Og man er fortsatt ikke sikret å vinne kontrakten.

Likevel mener Harto at det er mye å vinne, også for oppstartsselskaper.

– Man må kanskje være litt flinkere til å forstå hvordan offentlig sektor kjøper. Selskapene står også fritt til å prate med hvem de vil i det offentlige. Hvis man sitter på en teknologi man mener kan løse et problem for en kommune, ikke vent på at kommunen skal skrive en utlysning, sier hun.

Vil senke terskelen

Innovasjonspådriver Aas forteller også at programmet jobber med å senke terskelen for hvilke selskap som kan delta i anskaffelsesprosessen, slik at relativt ferske oppstartsselskaper også har sjansen.

– Vi prøver å få offentlige innkjøpere til å senke dokumentasjonskravene. Årsregnskap for fem siste årene er ikke mulig for et selskap som har drevet i tre. Det er heller ikke så lett å presentere referanseprosjekter på noe som er helt nytt og som ikke er solgt til det offentlige før. Vi gir råd om krav som ikke favoriserer etablerte løsninger, og det ser ut til å funke, sier Aas.

36 prosent av vinnerne i offentlige anskaffelser der LUP har vært involvert, er oppstartsselskaper, eller selskap som er yngre enn fem år.

Det er totalt 236 ulike bedrifter som har vunnet kontrakter i innovative anskaffelser med LUP involvert, og Aas påpeker at totalt er det over 1000 ulike bedrifter som har vunnet innovative anskaffelser siden LUP startet målingen i 2017.

Og de to er veldig tydelige på at oppstartsselskaper burde følge nøye med på anskaffelsene. Da en kunde i det offentlige kan bety store kontrakter, og ikke minst verdifull referanse for videre vekst.

– Alle gründere snakker om den første kunden. Å ha en offentlig kunde, særlig innen det grønne segmentet, er ofte et ekstra kvalitetsstempel, sier Harto, og trekker frem et eksempel med Læringsliv som leverte en løsning til NAV, der de to endte opp med å inngå et innovasjonspartnerskap.

Finansieringsløsning

Aas forteller at man i LUP har sett på hva som skjer dersom offentlig sektor må finansiere innovasjonspartnerskap selv, og ikke har tilgang til finansiering gjennom Forskningsrådet eller Innovasjon Norge.

I en annen undersøkelse, denne gangen utført av av Oslo Economics, kom det frem at kun 16 prosent av offentlige innkjøpere kunne tenke seg å gjennomføre innovasjonspartnerskap, om det var uten ekstern finansiering.

– Når pengene blir borte, blir også aktiviteten det. Da Forskningsrådet og Innovasjon Norge delte ut rundt 200 millioner kroner til innovasjonspartnerskap, var aktiviteten høyere, sier han, og påpeker at Forskningsrådet nå på nytt er ute med en finansieringsordning for dette på omtrent 120 millioner kroner.

Harto er tydelig på at endringene for at norske bedrifter skal kunne få innovasjonskraft ved hjelp av at det offentlige bestiller løsninger, må komme fra toppen.

– Vi må få et trykk fra toppen. Dette er ikke bare «nice to have». Det er «need to have», sier hun og legger til: 

– Når EUs analyser sammenligner landene, er Norge relativt høyt på listen for selve praksisen rundt innovative anskaffelser. Men for «policy making» havner vi langt bak.

Tips

Om det er oppstartsselskaper som skulle ønske å få en statlig kunde på kundelisten. Lister Harto og Aas opp tips til hva man bør tenke på.

– Løsninger som gjør ting billigere. Det er ikke nødt til å være bedre. Følg med på Doffin, der anskaffelsene legges ut. På LUP sine sider legger vi ut det som vil komme litt frem i tid. Og ta kontakt og prat med potensielle kunder, sier de.