crowdlending
Ansatte megler for å hente kapital - megleren investerte selv: – Da tenker du jo med en gang «har vi priset oss litt for lavt her?»
Forskjellen på å hente 2 millioner i oppstartsfasen, eller å signere en avtale på inntil 700 millioner kroner nylig, er ikke stor, ifølge Kameo-gründeren, som mimrer tilbake til tiden der man slet med å hente kapital.
Publisert
I 2014 grunnla Sebastian Martens Harung plattformen Kameo. En investeringsplattform som skulle gi flere muligheten til å investere med god avkastning, samtidig som man kunne bidra til å finansiere selskaper og eiendomsprosjekter. Kjent på godt norsk som en crowdlending-plattform. Til Shifter forteller han her om starten til Kameo, og om hvordan det var å være gründer i et oppstartsselskap.
– Jeg hoppet av en god jobb i DNB Markets, så jeg kunne sikkert vært rik om jeg bare hadde fortsatt der, ler Harung mens han forteller om oppstarten til Kameo.
– Jeg gikk litt lei. Det var en bra jobb, men jeg hadde lyst til å starte noe selv. I starten valgte jeg å gå til Geelmuyden Kiese, for jeg trengte penger og foreldrepermisjon siden jeg skulle bli far. Da jeg gikk ut i foreldrepermisjon skrev jeg forretningsplanen til Kameo etter å ha lest om konseptet i en artikkel om selskapet «Funding Circle». Jeg likte idéen om å utfordre bankene, uten å ha den tunge balansen, sier han.
Da begynte den ferske faren å undersøke hvordan man kunne få til det regulatoriske rundt en idé som Kameo.
Trengte investorer
Da planen begynte å ta form, gikk Harung til sin far. Han spurte faren om han kjente noen med kapital og investeringslyst, ettersom at Harung selv manglet et stort nettverk. Faren til Harung spilte inn Bjørn Braaten, som hadde grunnlagt, og senere solgt, tradingdesken til Hafslund. Braaten likte konseptet og tanken om å få bedre rente enn på bankkonto, men sa til Harung at han likevel måtte få på plass en investor til, om han skulle være med.
Harung fikk da med seg sin daværende sjef, Helge Lunde. Og vipps var man tre til å starte Kameo, tilbake i 2014.
– Braaten var prinsippfast på at jeg skulle få lønn og en fair andel av aksjene. Han ville ikke at jeg skulle gå all-in uten sikkerhet, slik som mange andre investorer ofte vil. Han var veldig støttende. Han lånte meg leilighet i mange år, og til den dag i dag leverer han ved til meg. Han var den første som la et par millioner på bordet, sier Harung om Braaten.
Kapitalinnhenting: – Vinket oss av gårde
Så gikk ferden ut for å hente penger. Etter å ha hørt med familie og venner, tenkte de tre at det var greit å få på plass en megler. Det naturlige hadde kanskje vært å gå til Harungs tidligere arbeidsgiver, men ferden gikk til ABG Sundal Collier, da Harung hadde hørt at de var gode på fintechs.
– Vi gikk rundt til family offices og sa at vi trengte 50 millioner. Da spurte de om det var dollar eller kroner. De bare vinket oss av gårde da de skjønte det dreide seg om kroner. Det var nesten umulig å hente hvis det ikke var til stål eller skip. Vi hadde kanskje 10 møter i Norge. Vi endte opp med få inn noen mindre, svenske investorer som hadde gjort exits, men prosessen var tung.
I omtrent et års tid holdt Harung på med møter for å hente inn kapital, uten den største lykken. Så kom en litt overraskende beskjed fra ABG som sa de selv ville ta investeringen.
– Når megleren er interessert, da tenker du jo med en gang «har vi priset oss litt for lavt her?». Men Knut Brundtland sa den gang at han hadde gått glipp av nettaksjehandelbølgen og ikke ville gjøre samme feil igjen. Og vi ville ha med ABG. Så i 2018 kom ABG inn som strategisk eier, og vi fikk et kvalitetsstempel som er verdt veldig mye, sier Harung.
Takket nei til 40 millioner, flere ganger
Han forteller at han mottok flere tilbud som han takket nei til i prosessen mellom 2014 og da ABG kom inn. Og flere i størrelsesordenen 40 millioner kroner.
– Det føles jo rart. Du vil bare jobbe med idéen som du tror så hardt på. Braaten var igjen veldig støttende da vi måtte si nei til investorer som skulle ha litt for mye. Vi hadde også en svenske med en litt shady milliardær i bakhånd. De kom med et aksjonæravtaleforslag på 30 sider. Da jeg leste gjennom satt jeg bare med en vond følelse i magen. Så vi hadde nok tre sånne store runder vi takket nei til, sier Harung.
– Hvordan føles det å takke nei til såpass med penger når det er det du trenger for å få fart på idéen din?
– Litt som å takke nei til en dørselger. Det er ubehagelig der og da, men det går fort over. Det som var verre, var alle gangene vi fikk nei, sier Harung, mens han mimrer tilbake til spesielt ett møte der han trodde han hadde fått investorer på kroken, før de kom tilbake med et nei.
– Hva gjorde du da, når du får nei, for å opprettholde driven?
– For å bli gründer må du nesten være litt naiv. Du tror så mye på det at du fortsetter helt til du enten har fått det til, eller ligger i grøfta. Så er det ikke så skummelt å feile i Norge da. Hadde jeg holdt på i USA hadde jeg nok vært mer redd. Men jeg kunne rett og slett ikke la avslag stoppe meg. Og når noen sa ja, selv om det bare var et par millioner, så var det en fantastisk følelse. Som å få A på eksamen.
I tillegg til å kanskje være litt naiv da, deler Harung at han hoppet av en potensielt lovende fotballkarriere, som han ofte har angret på i ettertid.
– Det har derfor vært helt uaktuelt å gi seg som Kameo-grunder, sier han.
Storavtale
Nylig signerte Kameo en avtale med Royal London Asset Management på en finansieringsfasilitet på 700 millioner svenske kroner. En kontrast fra da man fikk nei på et par millioner kroner for noen år siden.
– Det rare er at ting bare blir større, men det føles ikke så annerledes. I starten håpet vi å få inn én million. Nå har vi fått inn 700, smiler Harung.
