folkefinansiering
Kameo har passert milliarden i Norge
Til å starte året har Kameo hatt god vekst i formidlet utlån i både Norge og Sverige, og med en milepæl passert, ser daglig leder og gründer positivt på veien videre.
I en pressemelding skriver utlånsplattformen Kameo at selskapet gjennom første kvartal i år passerte 1 milliard kroner formildet i Norge siden oppstart. Det er etter en god medvind til å starte året at Kameo leverer god vekst nå.
– Det er flere ting som har spilt inn. I Sverige er det ganske bra byggaktivitet nå og har tatt seg opp. Vi har god innflow av prosjekter der og vi ser også at vi har omtrent 70 prosent av aktører som kommer tilbake til oss.
– I Norge er det ikke som i Sverige, men det begynner å få litt fart nå. I hovedstaden er det ganske stille, men på Vestlandet er det mer aktivitet, så vi har fokuset mer der og fått inn noen veldig spennende caser. I Norge har vi også fått ned rentene våre sånn at vi konkurrerer mer med bankene, forteller daglig leder og grunder Sebastian Harung i Kameo til Shifter.
I Norge har Kameo formidlede utlån på 66 millioner kroner ved utgangen av første kvartal. Det er en økning på 29 prosent fra første kvartal i fjor.
Totalt har Kameo formidlede lån på 787 millioner kroner, som er en kraftig økning på hele 69 prosent fra første kvartal 2025. Det norske beløpet er lite i forhold til hva selskapet har i Sverige, og Harung mener beløpet sier noe om forholdende i de to landene.
Bedre forhold i Sverige
For nylig inngikk Kameo en avtale med Royal London Asset Management som sikret Kameo en finansieringsfasilitet på 700 millioner svenske kroner. Denne fasiliteringen ble strukturert som en verdipapirisering og er sånn sett adskilt for privatinvestorer. Og denne avtalen er en årsak til at det svenske markedet til Kameo har økt med 73 prosent. En avtale Harung gjerne skulle ha sett i Norge og.
– Vi er stolte over den avtalen. Det er kvalitetsstempel som gir sikkerhet til de større aktørene at store prosjekter ikke kommer til å gå tom for finansiering halvveis gjennom prosessen. Nå blir de fleste lån overtegnet av privatpersoner, men i februar gikk det litt tregt for eksempel, og da er det fint å ha sånne avtaler.
Men avtalen gjelder altså kun for prosjekter i det svenske markedet.
– Den verdipapiriseringsstrukturen kan man sette opp som bank også i Norge, men for oss som ikke er en bank blir det veldig dyrt og latterlig komplekst. Vi har sett på muligheten for å gjøre noe slikt i Norge, men det lar seg bare ikke gjøre.
– Så igjen da, så gjør vi ting litt for vanskelig i Norge. Tenk om vi kunne hatt et britisk pensjonsfond som finansierte norske byggeprosjekter? Det hadde vært fantastisk, men vi har gjort det for komplekst, sier Harung.
Men Kameo-sjefen er positiv også for det norske markedet fremover. Han mener de gikk inn i andre kvartal med god vind i seilene, og jobber nå mot å gjøre Kameo lønnsomt.
– Det har vært veldig bra trykk nå etter at vi leverte Q1-rapporten. Vi hadde ny rekord i stengte lån, altså avtaler som skal legges ut. Vi stengte omtrent 600 millioner i avtaler i april, så vi kjører på. Så er styret vært veldig på at vi må bli lønnsomme, så vi har et fokus på å øke topplinjen, og det er ikke så mye som skal til nå, sier Harung.
Tallene til Kameo ved utgangen av førstekvartal viser et resultat før skatt på -1,9 millioner kroner, en nedgang fra positive 4,3 millioner kroner i samme periode i 2025. EBITDA kom på -3 millioner kroner, mens formidlet lånevolum da kom på 787 millioner kroner.