❞ Vi får ikke flere kvinnelige gründere av å justere virkemiddelapparatet

Regjeringen har lagt om kursen. I statsbudsjettet for 2026 fjernes målet om «flest mulig gründere». Nå handler politikken om færre, men sterkere vekstselskaper – og Innovasjon Norge skal følge bedrifter lenger, ikke bredere. 

Det er en riktig prioritering. 

Men samtidig fortsetter debatten om kvinnelige gründere i samme gamle spor: at løsningen ligger i flere tilskudd, mentorordninger og særskilte støttepakker.

Jeg tror det er feilslutning. Vi kommer ikke til å få flere kvinnelige gründere – eller flere vellykkede gründere i det hele tatt – av å justere virkemiddelapparatet.

Gründerskap handler ikke om tilgang til støtte, men om erfaring

Det finnes ingen forskning som viser at øremerkede ordninger skaper flere vekstselskaper. Derimot vet vi ganske mye om hva som kjennetegner dem som faktisk lykkes.

Paul Graham, medgründer av Y Combinator – verdens mest kjente oppstartsakselerator – beskrev den ideelle gründeren med to ord: «relentlessly resourceful».

statsbudsjettet

Regjeringen vraker «flest mulig gründere»-tankegangen: Nå er det kun vekst som gjelder

Han mente at mens verden ofte beundrer de smarte, er det de som aldri gir seg som bygger selskaper som overlever. En relentlessly resourceful gründer finner veier der andre ser hindringer – lærer raskt, tenker praktisk, og skaper fremdrift med svært lite.

Men spørsmålet er: hvordan skaper vi flere slike mennesker?

Er denne evnen medfødt – et uttrykk for personlighet og livserfaring – eller kan den trenes opp gjennom utdanning, arbeidsliv og støtteordninger?

Når vi diskuterer tiltak for flere kvinnelige gründere, burde ikke dette være kjernen: hvordan samfunnet kan bygge mennesker som blir mer utholdende, nysgjerrige og selvgående, i stedet for å beskytte dem mot risiko.

Hva vi vet om de som lykkes

Ser man bak tallene, er bildet tydelig. De som lykkes med å bygge vekstselskaper:

• er ofte eldre, med lang arbeidserfaring,

• har prøvd og feilet flere ganger,

• har utviklet growth mindset – de lærer av feil, ikke frykter dem,

• er ikke risikoaverse, men vet hvordan de skal håndtere risiko,

• og har ofte teknologisk bakgrunn eller erfaring fra teknologitunge bransjer.

Dette er læring som ikke kan kompenseres med flere tilskudd. Den bygges gjennom praksis, eksponering og ansvar.

Der virkemidlene bommer

Når politiske tiltak forsøker å løse problemet ved å justere ordninger, retter de seg mot symptomet – ikke årsaken.

De som aldri har kjent på den reelle usikkerheten i å bygge selskap, kan lett tro at gründerskap handler om ressurser og støtte. Men gründerskap handler om motstand. Det er i møte med vanskelige kunder, tøffe prioriteringer og knappe ressurser at en gründer formes.

Hvis vi vil ha flere kvinnelige gründere, må vi ikke gi dem trygghet – vi må gi dem arenaer for å lære motstand. Det betyr å få flere kvinner inn i STEM fagene, teknologiselskaper, vekstbedrifter og miljøer der man får trene på å håndtere risiko, ikke unngå den.

En ny vei videre

Regjeringens vektlegging av vekst fremfor volum er et steg i riktig retning. Men det hjelper lite hvis diskusjonen om mangfold fortsetter å dreie seg om «kvinnetilskudd».Vi må spørre oss: ønsker vi flere søknader til Innovasjon Norge – eller flere mennesker som evner å bygge selskaper fra ingenting?

Relentlessly resourceful mennesker formes ikke i trygghet, men i friksjon.Og det er der virkemiddelapparatet har sitt virkelige forbedringspotensial: å bygge systemer som utfordrer, skjerper og eksponerer – ikke bare støtter.

defencetech

EY-avhopper og kvanteforsker vil ta opp kampen mot GPS-sabotasje på havet: – Utrolig dyrt for shippingbransjen