innlegg
❞ Trimmer vi bare hesten?
Noen må begynne å bygge biler også, skriver Hans Huseklepp.
Dette er et eksternt innlegg. Synspunkter og holdninger som kommer til uttrykk her, er skribentens egne.
Vi har for lengst slått fast at AI skal endre hvordan vi jobber, konkurrerer og skaper verdi. Problemet er at vi foreløpig bruker verdens mest avanserte teknologi mest til å gjøre det vi allerede gjør litt raskere.
Det er vanskelig å beskylde norske ledere for å ha sovet i AI -timen. Forte Pulse 2026 (se faktaboks) viser at 68 prosent bruker AI -verktøy ukentlig eller daglig. 42 prosent av norske virksomheter har tatt AI i bruk på tvers av flere avdelinger eller i kjernevirksomheten.
På begge områder ligger Norge foran Danmark og Tyskland. Men så kommer et mindre flatterende tall: Bare 6 prosent av norske virksomheter sier at AI har bidratt til nye inntektsstrømmer. I Danmark og Tyskland er tallet henholdsvis 20 og 25 prosent.
Vi er altså flinke til å bruke AI, men langt dårligere enn våre europeiske naboer til å tjene nye penger på den.
Det betyr ikke at AI-satsingen har vært bortkastet. Tvert imot. 49 prosent opplever økt produktivitet, og 40 prosent trekker frem bedre beslutninger. Samtidig er det færre enn i fjorårets undersøkelse som sier at AI ikke har gitt vesentlig verdi.
Men gevinstene kommer først og fremst fra effektivisering. Vi automatiserer oppgaver: Skriver raskere, behandler flere saker og fjerner tidkrevende manuelt arbeid.
Alt dette er bra. Ingen ledere bør takke nei til å gjøre virksomheten mer effektiv. Men det er også en ganske forsiktig måte å bruke en teknologi vi stadig omtaler som transformativ på.
Analogien er kanskje tynnslitt, men akkurat nå virker det som mange norske virksomheter bruker AI til å trimme hesten, mens langt færre spør om teknologien kan gi oss helt nye og bedre måter å komme oss fra A til B på.
For produktivitet og vekst er ikke det samme. Det er forskjell på å spare en million og å tjene en ny million. Hvis en kundebehandler kan håndtere 20 prosent flere henvendelser, er det verdifullt. Hvis en utvikler kan skrive kode raskere, det samme. Men ingen av delene skaper nødvendigvis nye inntekter.
Min påstand er at altfor mange ledere stiller følgende spørsmål i møte med AI:
Hvordan kan AI gjøre det vi allerede gjør bedre?
Spørsmålet burde oftere være:
Hva kan vi gjøre nå som vi ikke kunne gjøre før?
Det er selvsagt et mye vanskeligere spørsmål. Det flytter AI fra effektiviseringsprosjekter til diskusjoner om nye produkter, tjenester, kundeopplevelser og forretningsmodeller.
Og det krever mer enn å kjøpe enda et AI-verktøy. Mer AI er neppe svaret. Det er lett å svare på utfordringen med mer av alt: flere modeller, flere agenter og flere AI-piloter.
Tallene våre peker på et litt kjedeligere problem. 63 prosent av norske virksomheter peker på mangel på kompetanse og ressurser som en viktig barriere. Enda mer oppsiktsvekkende er det at 59 prosent ikke måler avkastningen på AI-investeringene i det hele tatt.
Da blir det vanskelig å vite hva som faktisk virker. På tvers av de tre landene sier 80 prosent at AI allerede har skapt verdi. Samtidig måler 44 prosent ikke avkastningen. Det oppsummerer egentlig KI-året 2026 ganske godt: Vi er ganske sikre på at det virker. Vi er litt dårligere på å bevise det.
Hvis vi fortsetter å bruke AI først og fremst til å effektivisere eksisterende arbeidsprosesser, risikerer vi å bli veldig gode på å bruke ny teknologi til å gjøre gamle forretningsmodeller litt billigere. Det er neppe der den største verdiskapingen ligger.
Vi skal selvfølgelig fortsette å effektivisere. Men vi må også bruke AI til å lete etter nye produkter, tjenester og inntekter.
Vi skal trimme hesten. Men noen må begynne å bygge biler også.
