innlegg
❞ Mer kapital, ja - men gjennom flere dører
I norsk gründerpolitikk har mye av oppmerksomheten vært rettet mot venturekapital. Kanskje er det på tide å åpne flere dører for kapitalen, i stedet for å sende alle gjennom den samme, spør Anjali Bhatnagar.
Publisert
Dette er et eksternt innlegg. Meninger og holdninger som fremmes her, er skribentens egne.
Ingar Bentsen skriver i Shifter at «ikke ødelagt» er et altfor beskjedent ambisjonsnivå for Norge. Det er jeg enig i.
Jeg deler også mye av bekymringen hans for norsk gründerskap. Det er vanskelig å forstå at årets statsbudsjett halverer de landsdekkende oppstartstilskuddene.
Og han har helt rett i at penger på vei er noe annet enn penger på konto når lønningen skal ut på fredag.
Men jeg er ikke enig i løsningen han peker på.
Bentsen mener mer pensjonskapital bør investeres i nye selskaper gjennom profesjonelle venture- og vekstfond, gjerne via et fond-i-fond.
Jeg mener vi bør tenke bredere før vi bestemmer oss for at dette er veien å gå.
Det er nemlig ikke bare et spørsmål om hvor mye kapital vi skal ha tilgjengelig, men også hva slags selskaper kapitalen skal bidra til å bygge.
Venturefond har et bestemt oppdrag. De skal finne de få selskapene som kan gi svært høy avkastning, såkalt «outliers», og i mange tilfeller betale tilbake hele fondet innen fondets levetid. Det er en viktig del av kapitalmarkedet, og Norge trenger gode venturefond.
Men de fleste nye bedrifter er ikke slike selskaper. Mange har et godt marked, kan vokse jevnt og bli lønnsomme arbeidsplasser over tid. De kan ansette lærlinger, fagarbeidere, ingeniører og selgere, slik Bentsen selv trekker frem. Men de passer ikke nødvendigvis inn i investeringsmodellen til et venturefond. Det betyr ikke at de er dårlige bedrifter. De trenger bare andre typer kapital.
Ikke realisert ennå
Tallene Bentsen viser til, bør også leses med dette i bakhodet. De 17 prosentene fra Invest Europe inkluderer verdier som ennå ikke er realisert. Hvert fjerde fond i utvalget hadde negativ avkastning.
Vi har også norske tall å se på. Høsten 2025 hadde Investinors fond-i-fond fra 2020 bare betalt tilbake 14 prosent av den investerte kapitalen i kontanter.
Venturekapital er avhengig av noen få store suksesser. Det kan være fornuftig å plassere en begrenset del av pensjonskapitalen der, men det er et ganske smalt utgangspunkt for en bred næringspolitikk.
Vi bør også se på hvordan venturemodellen fungerer i andre markeder. Ifølge Den europeiske sentralbanken står statlige aktører for bare 4 prosent av investorene i amerikanske venturefond.
I Europa er andelen allerede rundt en tredel.
I USA er det i stor grad pensjonsfond og stiftelser som investerer i venture, i et stort og relativt ensartet hjemmemarked. Mellom 2015 og 2025 gikk bare rundt 20 prosent av investeringene fra amerikanske venturefond ut av USA.
For fond i EU gikk mer enn halvparten til selskaper utenfor EU. Vi bør spørre oss om det er denne modellen vi ønsker å bygge norsk næringspolitikk på.
Se til Storbritannia og Finland
Det finnes andre måter å gjøre dette på. Storbritannia, som flere i miljøet har trukket frem som forbilde denne høsten, har en bredere tilnærming.
British Business Bank investerer både i selskaper og venturefond, men tilbyr også direkte lån og garantier som gjør det mulig for vanlige banker å finansiere selskaper de ellers ville vurdert som for risikable.
I Finland investerer statens fond-i-fond også i fond som retter seg mot kapitaleffektive selskaper, med inntekter allerede fra tidlig fase. Det er en annen type selskaper enn de tradisjonelle venturefondene først og fremst leter etter.
Jeg er altså ikke imot at mer pensjonskapital skal kunne investeres i nye selskaper. Tvert imot.
Men dersom vi først skal utrede dette, bør vi se på flere muligheter. Lån og garantier, fond for kapitaleffektive selskaper og venture- og vekstfond bør alle være med i vurderingen.
Vi trenger flere selskaper som kan vokse raskt og bli store. Men vi trenger også flere som kan bygge lønnsomme virksomheter uten å bli avhengige av stadig nye kapitalrunder. Det er ikke alle gode bedrifter som skal bli enhjørninger.
Bentsen etterlyser grep som er «mot normalt». I norsk gründerpolitikk har mye av oppmerksomheten vært rettet mot venturekapital.
Kanskje er det på tide å åpne flere dører for kapitalen, i stedet for å sende alle gjennom den samme.
