❞ 2026: Året Norge velger venturekapital (?)

Gisle Østereng Gisle Østereng

Head of Investments, Startuplab

Det er skrevet mye de siste år om Norges manglende venturekapital. Det kunne vært verre – vi kunne ha manglet oppstartsselskaper. Når mengde, kvalitet og ambisjonsnivå på dagens teknologigründere nå er bedre enn noen gang – da er det unaturlig å ikke ha tilstrekkelig kompetent venturekapital i et så kapitalfylt kongerike som Norge. Vi vet også at venturekapital er den mest effektive måten å bygge store selskaper på - og at Draghi har pekt på at økning i venturekapital er avgjørende for å bygge europeisk robusthet, konkurransedyktighet og motstandsdyktighet. OECD slo sommeren 2025 fast at venturekapital er nøkkelen til produktivitetsvekst og arbeidsplasser. 

Venturekapital fornyer næringsliv. Muliggjør nye arbeidsplasser som krever kompetanse og neppe wipes ut av AI med det første. Finansierer det grønne skiftet. Og mye mer. Norge trenger dette mer enn de fleste. 

Nå finnes det mye mer empiri og kunnskap rundt hvordan man lykkes med venture. Mange norske investorer tror kanskje venture er for risikabelt eller at de allerede har brent seg. Investert i noen få gründercase eller tidlige såkornfond som ikke ga forventet avkastning. 

Flere av landets rikeste antyder at erfaringene med ett eller kanskje to (veldig kjente) case som gikk rett opp - og rett ned - gjør at de holder seg unna venture. 

De glemte kanskje noe viktig allerede fra investeringstidspunkt. Faktum er at man må tenke (betydelig) portefølje for å forvente attraktiv avkastning, man må ikke glemme at ventureinvesteringer krever annet investeringshåndverk enn for noterte selskaper – og går man inn i fond må man konsistent velge flere forvalteres fond over flere år. Igjen og igjen. Først da kan man forvente svært god avkastning fordi man høyst sannsynlig er eksponert mot vinnerne. I Norge er det nå noe over en håndfull forvaltere med rimelig konsistent attraktiv avkastning innen venture. 

Selskapsbygging

Styre-veteran Helle Moen er bekymret: – Vi legger kjelker i veien

Det er en klar forventning at Staten må øke innsatsen – i regjeringspartiets Aps program står det at partiet vil «tilrettelegge for betydelig økning av risiko- og venturekapital for norske oppstartsbedrifter, gjennom blant annet Investinor og andre fond i fond-modeller.» Det er på tide å levere på dette. 

Fortsatt forventer staten tap på ventureinvesteringer og har ikke sluttet sin praksis med å kreve tapsavsetninger, men det er på tide å revurdere behovet for dette. Kjenner vi til noen private venturefondsinvestorer som gjør tilsvarende tapsavsetning – selv om de investerer i akkurat samme fond som staten? Stater er svært viktige investorer i venturefond globalt - selv kommunistiske Kina har investert i 3000 venturefond. Det ses frem til en økt forståelse for statens rolle som stor venturefondsinvestor. 

Samme forventning har vi til private investorer. Banker, bankstiftelser, pensjonsfond med flere vurderer nå hvilken holdning de skal ha til venture. Da den svenske banken SEB m.fl. etablerte EQT på 90-tallet, basert på Sveriges næringslivs behov for en sterkere investorbase i unoterte aksjer, tenkte de kanskje ikke at EQT kom til å bli mer verdt enn banken? De angrer neppe. Stiftelser gir oss i dag et bedre samfunn med idrettsanlegg og tubaer (takk fra gammel tubaist) – og flere stiftelser tenker nå at de vil støtte neste generasjons selskapsbyggere. Venturefond er nøkkelen. Pensjonsfond har gått glipp av en hel del avkastning og kommer til å melde seg på. 

Svenskenes suksess på området kan gi oss en svært velkommen sjalusi. Vi drømmer om Spotify, Klarna og Lovable. Norge - som har bygget noen av verdens største og mest komplekse strukturer i stål og betong - og nå fjernstyrer oljefelt og trekker store veksler på både digitale tvillinger, AI og all type industriell software - vi må fortsette å være kjempers fødeland. 

Gå inn i venture. Men gjør det ordentlig. 

vekst

Installer-gründeren flytter til London: – Vi vokste raskest her