NTNU-studenter under studentfestivalen UKA.

Forskningsrådet vil ikke
gi fra seg studentmillioner

I snart fire år har Forskningsrådet drysset millioner over norske studentprosjekter. Nå står de i fare for å miste oppdraget.

Publisert Sist oppdatert

I et forsøk på å rydde opp i pengestrømmene fra det offentlige, er det foreslått å frata Forskningsrådet ansvaret for STUD-ENT, den tre år gamle ordningen som skal bidra til å videreutvikle glupe studentideer.

STUD-ENT:

  • 75 prosjekter har siden første tildeling i 2016, samlet fått 75,7 millioner kroner gjennom fire runder.
  • Under årets milliondryss mottok 18 studentprosjekter støtte på én million kroner hver, blant rekordmange 56 søknader.

Rapportens argumenter peker i retning en overlapp med Innovasjon Norges Markedsavklarings- og Kommersialiseringstilskudd. Forslaget innebærer at sistnevnte får eneansvar for etablerings- og entreprenørskapsmidler.

Forskningsrådet er ikke enig i konsulentenes konklusjon.

Administrerende direktør John-Arne Røttingen avviser en såkalt overlapp ved å vise til at prosjektene som mottar støtte er avgrenset til "en spesifikk gruppe kunnskapstunge prosjekter og dedikerte masterstudenter, med nær tilknytning til fag- og forskningsmiljøer".

– Virkemiddelet STUD-ENT mobiliserer til økt innovasjonskultur og entreprenørskap ved universiteter og høyskoler gjennom å støtte lovende studentprosjekter, sier Røttingen til Shifter.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

Han hevder Forskningsrådet snarere enn å flytte ordningen, har blitt anbefalt av deler av Universitets- og Høgskolesektoren å styrke og utvide ordningen til å omfatte Phd-studenter og "Post docs".

– Dette for å ytterligere tydeliggjøre koblingen til forskningsdrevne innovasjoner og for å stimulere forskere til nyskaping, karriereutvikling og å bygge nye arbeidsplasser, sier han.

– Gründervennlig måte

Abelia er blant aktørene som derimot stiller seg bak rapportens forslag om å samle flere virkemidler under samme paraply.

– Overordnet, uten å gå inn i hver og én av ordningene, synes jeg dette er et godt stykke arbeid som legger et godt grunnlag for utvikling av virkemiddelapparatet, sier Eline Oftedahl, Abelias leder for innovasjon og næringsutvikling.

– At man flytter alt som har med oppstart og entreprenørskap til Innovasjon Norge er også en gründervennlig måte å gjøre ting på. Når du står der med ideen på papiret og i hodet, er det ett sted og klart og tydelig hvor du skal gå.

– Stor rift om pengene

Også tidligere gründersjef i Innovasjon Norge, Pål T. Næss, støtter forslaget. Han erfarte selv en overlapp mellom selskapene som fikk studenttilskudd fra Forskningsrådet og de som søkte tilskudd fra Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge praktiserte ifølge Næss en ordning der de som hadde fått penger fra Forskningsrådet kunne få "markedsavklaringsstøtte" på 50.000-100.000 kroner, men ikke det ettertraktede "kommesialiseringstilskuddet" på 600.000 kroner.

– Det var stor rift om disse pengene. Så hvis de allerede hadde fått en million i tilskudd fra Forskningsrådet, ville vi heller bruke det på andre selskaper, sier Næss til Shifter.

Forslaget er blant 27 anbefalinger som rokker om på flere deler av det så kalte virkemiddelapparatet. Regjeringen har ikke satt en endelig dato på når tiltakene eventuelt skal gjennomføres.