– Finanstilsynet famler med å få behandlet søknader der konseptet er nytt

I høstens debatt om tilstanden innen norsk fintech, har den omfattende tidsbruken med å innhente nødvendige godkjennelser fra Finanstilsynet vært et tema som har dukket opp ved flere tilfeller.    

Camilla Wollan, partner i advokatfirmaet DLA Piper, har hjulpet en rekke oppstartsbedrifter med å tilpasse konseptet til relevant regelverk og å søke om nødvendige konsesjoner og tillatelser fra krypto til betalingsforetak og folkefinansiering.

Hun mener at det er rom for forbedring i møtet mellom tilsyn og fintech.

– Min opplevelse er at Finanstilsynet ofte famler med å få behandlet søknader der konseptet er nytt. Da tar prosessen veldig lang tid, sier Camilla Wollan, partner i advokatfirmaet DLA Piper.

Den lengste søknadsprosessen?

Wollan har blant annet bistått Anzhelika Osmanova og Lendwill i en av de aller lengste dialogene med Finanstilsynet. Som Shifter har omtalt tok det 19 måneder for Lendwill å bli registrert som låneformidler.

Og da den nye låneformidlingsloven trådte i kraft i år, ble det en ny runde da Lendwill risikerte å miste muligheten til å drive videre når Finanstilsynet ønsket å forby privatpersoners folkefinansiering av lån til andre privatpersoner. En situasjon som endte med Finansdepartementet gjorde et konkret unntak for folkefinansieringsvirksomhet i forskriften. 

Dette er ekspertens oppskrift for å lykkes med søknaden til Finanstilsynet

– Lendwill er et godt eksempel på en forretningsmodell som ikke helt passet inn i Finanstilsynets etablerte rammer, og da tok det veldig lang tid, sier Wollan.

LES MER: Derfor mener Finanstilsynet at folkefinansierte forbrukerlån må forbys

Folkfinansieringsstopp

Et annet tilfelle var da Finanstilsynet like før jul 2018 kom frem til at det det var nødvendig med konsesjon som verdipapirforetak for å drive med folkefinansiering. Et vedtak som først og fremst rammet Folkeinvest, som måtte stanse virksomheten etter å ha formidlet 33 millioner kroner i risikokapital til 18 bedrifter. Konsesjonen var på plass i august påfølgende år, men var ikke helt uproblematisk prosess.

LES MER: Grønt lys for folkefinansierte privatlån, men Perx tvinges likevel å endre kurs ...

Kan bli bedre på egne frister

Som eksempel nevner hun at en komplett konsesjonssøknad som betalingsforetak skal ta tre måneder å få svar på. Ifølge Wollan, er realiteten at tar det minst et år.

– Beror det bare på tilsynet eller skyldes det også at søkerne ikke klarer å levere perfekte søknader?

– Den lange tiden kommer jo av at en søknad ofte går frem og tilbake mellom tilsyn og søker flere ganger på grunn av at noe mangler, sier Wollan og fortsetter:

– Men det er åpenbart at Finanstilsynet kan bli bedre på å overholde sine egne saksbehandlingsfrister.

Anbefaler ofte å droppe søknad

Wollan har stor respekt for at Finanstilsynet ser som sin primære oppgave å se til at norsk finansbransje driver på en forsvarlig måte og at alle aktører må være robuste og følge samme regelverk. 

– Situasjonen er at jeg ofte anbefaler oppstartsbedrifter som tar kontakt om ikke å søke konsesjon, men heller søke samarbeid med en tredjepart som har det. Med mindre konsesjonen er en essensiell del av kjernevirksomheten, blir det fort for krevende for et oppstartsselskap å drive med regulert virksomhet, sier Wollan.

– Hva skulle kunne gjøre samhandlingen mellom fintech-selskaper og Finanstilsynet bedre, slik du ser det?

– Strammere og mer standardiserte søknadsprosesser og skjemaer, og bruker mer ressurser på dialog i forkant av søknaden der fintech-selskapet får forklare konseptet og Finanstilsynet kan kommunisere krav og forventninger på en søknad tydeligere enn i dag, sier hun.

– Den siste delen du beskriver høres omtrent ut som det Finanstilsynet prøvde å få til med den regulatoriske sandkassen?

– Det er mulig at sandkassen i større grad kunne ha vært brukt for å lære begge veier, sier Wollan.

At hun ser rom for forbedring i dialogen mellom oppstartsselskaper og tilsyn, betyr imidlertid ikke at det skal bli enklere å få konsesjon til å drive med finansiell virksomhet.

– Terskelen skal fortsatt være høy.

Reguleringstog styrt av EU

Wollan skulle også gjerne se at Finanstilsynet fikk tilført med ressurser for i større grad bidra til å tilrettelegge for innovasjon og sikre Norges konkurransekraft fremover. 

– Vi sitter på et reguleringstog styrt av EU som ikke stopper, selv om det føles litt som stillstand akkurat nå, sier Wollan. 

Bare i løpet av de nærmeste årene venter et oppdatert betalingstjenestedirektiv og et rammeverk for tilgang til finansielle data som skal ta finansverdenen fra «open banking» til «open finance». Et nytt forbrukerkredittdirektiv vil ha konsekvenser for både BNPL og folkefinansierte lån til privatpersoner. Markets in Crypto-Assets, MiCA, blir EU første regelverk for kryptomarkedet, mens Digital Operational Resilience Act, DORA, skal se til at finansaktørene har kontroll over IKT-risiko. I tillegg venter kommer en rekke bærekraftsrelaterte krav, for eksempel EUs taksonomi, som vil påvirke finansbransjen først av alle og AI regulering. 

Alt dette vil i større eller mindre grad påvirke og endre de regler som konsesjonspliktige selskaper i dag forholder seg til.

– Selv om Norge historisk sett har ligget langt fremme innen digitalisering, må vi ta hensyn til alt dette hvis vi skal fortsette å være i front, sier Wollan.