Myndighetene truer med forbud - nå har Lendwill-gründeren plan B klar

Onsdag for to uker siden tikket det inn en melding på Lendwill-gründerens telefon fra selskapets litauiske jurist, med gratulasjoner for lisensen som låneformidler - og en beskjed om å ta kontakt når de var klare for feiring.

– Vi har virkelig sett frem imot å få den lisensen, sier Lendwill-gründeren til Shifter.

Årsaken er vel kjent. For drøyt to måneder siden fikk selskapet, som endelig var klart til å tråkke på gassen, en marerittbeskjed.

Da sendte Finanstilsynet ut et høringsnotat der konklusjonen var at den nye norske låneformidlingsloven medfører at de som yter lån til privatpersoner må ha tillatelse etter finansforetaksloven. Det kan ikke privatpersoner få. Dermed kan ikke Lendwill og folkefinansieringsplattformen Perx få fortsette virksomheten, siden begge legger til rette for at privatpersoner kan låne ut penger til andre privatpersoner, mener tilsynet.

LES MER: Derfor mener Finanstilsynet at folkefinansierte forbrukerlån må forbys

Avviser at forbud er nødvendig

Beskjeden kom bare seks måneder etter at selskapet ble registrert som låneformidler hos Finanstilsynet - en langtekkelig prosess på 19 måneder.

I høringssvaret til Finansdepartementet avviser Lendwill bestemt at et virksomhetsforbud er nødvendig, og at det er «mulig å etablere forsvarlige forretningsmodeller som håndterer eventuelle risikoer knyttet til folkefinansiering mellom forbrukere».

Irritasjonen over Finanstilsynets tolkning og til dels også over Forbrukertilsynets og Forbrukerrådets støttende høringssvar er betydelig hos Lendwill-gründeren.

– Hovedargumentet deres er at de vil beskytte forbrukerne, og at det gjøres best gjennom å begrense konkurransen og hvem man skal få låne penger av. Men de gidder ikke å stille seg spørsmålet hva vi som P2P-låneselskap gjør for å beskytte våre brukere – for vi gjør faktisk veldig mye, sier Osmanova.

LES MER: Gründeren måtte vente 19 måneder på godkjenning fra Finanstilsynet, nå kan hun få et nytt forbud i fanget

Mer beskyttet?

Osmanova mener selskapet gjør betydelig mer for å beskytte sine brukere, som først og fremst er unge mennesker, enn i prinsippet alle andre aktører.

– Hos oss får ingen låne mer enn 1000 kroner første gangen, og de får ikke låne på nytt før de har betalt tilbake det første lånet. Maksgrensen hos oss er 10.000 kroner. Sammenlign det med kredittkortselskapene, som kan utstede kort med en kreditt på kanskje 30.000 kroner til de samme unge menneskene vi vender oss til. Hvor løper de egentlig størst risiko å ende opp i en negativ gjeldsspiral? spør hun og fortsetter:

– En annen ting er Vipps. Vi vet at mange unge mennesker låner penger av hverandre gjennom Vipps, helt uten noen form for avtaler eller reguleringer. Skal vi også forby det, gitt at vi ønsker å beskytte forbrukerne mot ikke-profesjonelle utlånere? Slik saken står nå, ser det ut til at Finanstilsynet forsøker å forby «peer-to-peer»-lån fordi de gjennomføres gjennom en folkefinansieringsplattform, ikke fordi de ønsker å stoppe foreteelsen i seg selv.

LES MER: Etter 19 måneder fikk Lendwill-gründeren endelig ja fra Finanstilsynet

Senket folkefinansierings­kampanje

En annen grunn til at beskjeden fra Finanstilsynet var ekstremt uheldig for Lendwill, var at den kom dagen etter at selskapet hadde påbegynt en folkefinansieringskampanje hos britiske Seedrs.

Til en verdsettelse på 50 millioner kroner før penger, skulle selskapet hente fem millioner kroner og få skikkelig fremdrift i aktivitetene etter at Finanstilsynet hadde gitt dem grønt lys i fjor høst.

Da forslaget til forbud ble kjent, hadde Lendwill fått inn 48 prosent. Da kampanjen ble lukket i forrige uke, hadde Lendwill ikke nådd lenger enn 50 prosent.

– Det var ikke noe poeng å fortsette. Pengene vi hadde fått inn var i hovedsak fra norske investorer, og de blir med videre. Nå prøver vi å hente resten av pengene på mer tradisjonelt vis, sier Osmanova.

– Budskapet til investorene er at vi er et profesjonelt team som kan bygge komplekse produkter og navigere i et komplekst regulatorisk landskap. Og at vi fortsatt er i live, tross et veldig tøft investeringsklima. Så er det opp til investorene å avgjøre om de tror på oss, legger hun til.

– Er noen millioner nok til å drive selskapet videre?

– Lendwill har blitt utviklet med begrenset budsjett helt siden starten for fem år siden. Vi har vist at vi kan få til mye med lite penger.

Litauen første skritt ...

Med lisensen i boks er det to ting som gjenstår før virksomheten i Litauen kan påbegynnes: å oversette alle dokumenter til litauisk og finne en lokal partner å jobbe sammen med i kredittvurderingen.

At valget for en plan B utenfor Norge falt på Litauen, er ikke overraskende. Litauen er blitt noe av en europeisk hub for fintech-selskaper. Her søker mange selskaper finansielle lisenser, som siden kan eksporteres til andre EU- og EØS-land.

I tillegg er rendyrket «peer-to-peer-lending», som Lendwill driver med, ganske så vanlig i hele Baltikum, så businessen til Lendwill er strengt tatt mer kjent der enn i Norge.

Kontakten med myndighetene går også litt raskere. Sammenlignet med 19 måneders ventetid i Norge, forteller Osmanova at ventetiden i Litauen var cirka fem måneder etter at alle dokumenter var sendt inn.

– Det ironiske er at kravene til den litauiske peer-to-peer-lånelisensen faktisk er tøffere enn hva det å bli registrert som låneformidler i Norge er, selv om likhetene er ganske så store, forteller Osmanova, og fortsetter:

– Vi gjør en kredittvurdering av alle personer på vår plattform i Norge, selv om vi juridisk ikke er nødt til å gjøre det. I Litauen må vi det.

... på veien ut i Europa

Ifølge Osmanova har Lendwill i praksis fått beskjed om at selskapet allerede oppfyller de fleste regulatoriske kravene for sluttmålet med å etablere seg i Litauen – en lisens som e-pengeforetak, som kan eksporteres til samtlige EU-land.

Det som mangler er penger. Som e-pengeforetak må man kunne stille med en viss minimumskapital som sikkerhet. I dette tilfellet 350.000 euro, drøyt 4 millioner kroner, for å oppfylle det lovpålagte kapitalkravet. Penger som Osmanova ikke har per i dag, og en type penger som ikke er helt enkelt å få investorer til å stille med, innrømmer hun.

– Det kan være vanskelig å forklare at fintech, særlig B2C, kommer med mye regulering og kapitalkrav. For å virkelig gjøre business trenger vi egentlig fire millioner kroner som stort sett skal stå på en konto, men det er ikke helt det mange investorer ser for seg at pengene deres skal brukes til, sier Osmanova.

– Vi må selvfølgelig huske at i tillegg til å tilfredsstille kapitalkravene, trenger selskapet ressurser for å drive og utvikle seg. Og det kommer på toppen av det allerede nevnte beløpet.

– Hvis Finanstilsynet vinner frem med forbudet sitt, flytter Lendwill til Litauen da?

– Vi vil jo helst ikke det. Norge er et perfekt testmarked for vårt produkt, og vi har nesten alle våre investorer her. Men må vi, så må vi. Norge er på sikt ikke et stort nok marked for oss. Volum er avgjørende, og da må vi etablere oss i EU og Storbritannia.