FinsHift
Gründeren måtte vente 19 måneder på godkjenning fra Finanstilsynet, nå kan hun få et nytt forbud i fanget
– Blir dette stående, må vi forlate Norge, sier Lendwill-sjef Anzhelika Osmanova, etter at et nytt forslag kan gjøre gründervirksomheten hennes forbudt - fra det samme Finanstilsynet som akkurat hadde gitt henne et ja.
Det er ikke mer enn seks måneder siden Lendwill fikk grønt lys fra Finanstilsynet og ble registrert som låneformidler. Det kom etter en av de lengste godkjenningsprosessene et norsk fintech-selskap har vært gjennom.
Det tok hele 19 måneder før Osmanova endelig kunne slippe jubelen løs og for alvor kunne begynne å planlegge for å gå live med tjenesten. Da beslutningen ble kjent, var Osmanova opptatt av at hun og selskapet måtte ta sin del av skylden for at avgjørelsen hadde trukket ut på tiden.
Denne gangen er hun ikke like unnskyldende, etter Finanstilsynets innspill til ny låneformidlingslov. Grepet vil kunne føre til forbud mot folkefinansiering til privatpersoner - noe som kan stikke svært seige kjepper i hjulene for businessen hennes som handler om nettopp det.
– Etter vårt syn, er dette et anti-demokratisk forslag. Det vil fjerne en hel aktivaklasse som kan hjelpe folk. For oss som selskap, som har brukt enorm mye tid på å bygge produkt følger reglene, tjener kundene og minimerer risiko både for långivere og låntakere, er det en stor besvikelse, sier Osmanova til Shifter.
LES MER: Etter 19 måneder fikk Lendwill-gründeren endelig ja fra Finanstilsynet
Forbereder seg på det verste
Selv om hun kan skjønne at Finanstilsynet frykter for at folk skal tape penger de har lånt i noe som må regnes som en høyrisikoinvestering, har Lendwill-sjefen store problemer med å se hvordan hennes app som har en utlånsgrense på 10.000 kroner, som gjør kredittvurderinger på alle nye låntakere og krever at de har betalt tilbake et lån før de får låne på ny, skulle være et større problem for folk flest enn den gigantiske forbrukslånsindustrien eller kredittkort med høye renter.
– Det fremstår mest som om myndighetene rett og slett ikke liker tanken på at mennesker låner ut penger til andre mennnesker og hjelper dem i hverdagen, sier Osmanova.
Hun er imidlertid langt fra sikker på at Finanstilsynets tolkning av den nye låneformidlingsloven vil bli stående etter at høringsinstansene har sagt sitt. Skulle det likevel skje, er Lendwill-gründeren krystallklar på hva som vil skje.
– Da har vi ikke noe valg. Blir dette stående, må vi forlate Norge, og finne et annet juridisk hjem til Lendwill, sier Osmanova.
LES MER: Slik skal Lendonomy vinne kampen om de unge kredittkundene: Bygger «sosialt nettverk» for mikrolån
Litauen eller Danmark
Det er en jobb selskapet allerede har tatt høyde for. Da godkjenningen i Norge lot vente på seg, påbegynte Lendwill arbeidet med å bli registret som låneformidler hos sentralbanken i Litauen.
Etter noen kompletterende svar for et par uker siden håper Osmanova at registreringen er rett rundt hjørnet.
Litauen er blitt noe av en europeisk hub for fintech-selskaper. Her søker mange selskaper finansielle lisenser som siden kan eksporteres til andre EU og EØS-land. En registrering som låneformidler kan ikke gjenbrukes i andre land, men Litauen har andre fordeler for Lendwill.
Til forskjell fra Norge, er reindyrket peer-to-peer-lending, som Lendwill driver med, ganske så vanlig I hele Baltikum.
Skulle det ikke bli noe med Litauen, er Danmark et sterkt alternativ. Ifølge Osmanova har man allerede fått beskjed fra det danske Finanstilsynet at selskapet ikke trenger noen lisenser for å starte opp i Danmark. Et tredje land skulle kunne være Storbritannia, der mange av Lendwills investorer holder til. De første kontaktene med FCA er også tatt.
– Kanskje vi bare skal være glade for at det tok så lang tid for oss å bli godkjent i begynnelsen. Det fikk oss påbegynne planleggingen med å gå inn i andre markeder, mye raskere enn planlagt, sier Osmanova.
Stor amerikansk interesse
Etter å ha blitt registrert som låneformidler i september i fjor, kunne Anzhelika Osmanova trykke på startknappen for sin Tinder-inspirerte låne-app rett før jul i fjor.
Siden starten har Lendwill fått drøyt 400 aktive brukere på plattformen. 60 prosent av app-nedlastingene har kommet fra USA. Disse teller ikke som en del av de aktive brukerne, fordi de ikke kan ta den i bruk. Lendwill bruker foreløpig bare norske banker. Osmanova har likevel latt seg fascinere over interessen.
En tredje ting Osmanova er litt stolt over, er at kundeanskaffelseskostnaden ser ut til å være veldig lav.
– Vi har kjørt et par testkampanjer og endte med 60 kroner per kunde, sammenlignet med gjennomsnittet på 2000 kroner i låneindustrien.
Emisjonsusikkerhet
Den plutselige beskjeden fra Finanstilsynet har også skapt hodebry for Osmanova på en annen måte. Denne uken starter den lukkede delen av Lendwills siste folkefinansieringskampanje på den britiske plattformen Seedrs. Med den store internasjonale interessen for selskapet har ikke de norske plattformene, Dealflow og Folkeinvest vært et alternativ for selskapet.
Osmanova forteller at selskapet fikk nok forhånds-forpliktet kapital, og så lenge investorene ikke trekker seg, vil runden bli avsluttet til tross for utfordringene.
Hvordan investorene faktisk vil reagere på den aktuelle beskjeden har hun ikke helt fått grep om.
– Om tre-fire dager ser vi nok om investorene er blitt påvirket.