Kronikkforfatter Brage Strand er daglig leder og medgründer i Mobai, NTNU Indøk & Entreprenørskolen Alumni.

Næringsministeren skriver at «Norge skal være verdens beste land å starte og drive virksomhet i». For å få det til må vi være kompromissløse i rammevilkår for startups og frigjøre oss fra en debatt preget av retoriske politiske poeng!

Per Einar Dybvik fra Startup Lab  etterlyser ambisjoner i statsbudsjettet og Næringsministeren, Jan Christian Vestre, svarer at ambisjonen definitivt er der med målet om å være best i verden på startups. 

Som gründer stiller jeg meg spørrende om vi tar inn over oss realiteten av det som kreves for å løfte startup-Norge. 

Det burde være så enkelt

Et tema som ofte diskuteres er skattemessig forhold knyttet til eierskap og opsjoner, noe som i seg selv burde være den minste utfordringen. 

Det er så enkelt; Investorer/offentlige-innkjøpere må ha relativt gode incentiv for å investere og kjøpe fra startups, og ansatte/gründere i startups kan ikke ha skatt på urealiserte verdier på opsjoner eller eierskap. Alt annet er en hemsko som hindrer oss i å bli best i verden.

Som co-founder av Mobai er jeg dypt engasjert i vårt selskapsmål om å gjøre verden trygg fra digital svindel. Dette er et enormt problem og kostnaden av cyberkriminalitet i verden er 8 trillioner USD i 2023. Siden vi bygger noe stort så er jeg allerede bekymret over hvilke utfordringer vi vil møte på veien pga norske rammevilkår. 

Det at jeg som gründer tar meg tiden til å svare på leserinnlegg om rammevilkår og skattedebatt, tenker jeg er et sterkt symptom på at vi nettopp ikke har de rammevilkårene og den forståelsen hos både politikere og interesseorganisasjoner av hva som trengs. 

Et eksempel på det er innlegget fra Fredrik Syversen hos IKT Norge som løfter fram en viktig debatt om gründerpolitikk og sammenhengen med skattepolitikk. 

Han påpeker at politikere bør stille de tøffe spørsmålene og ikke skygge unna, hvor Fredrik går høyt ut og taler gründerens sak, og så krasjlander IKT Norge med et klassisk kompromissforslag som er typisk i norsk diskusjon om gründerpolitikk(?) 

Fredrik og IKT Norge foreslår en konkret formueskatt på reelle verdier på «0,3 - 0,5 prosent for formuer opptil 20 millioner kroner, og ytterligere 0,2 prosent på formuer over 20 millioner». 

Slik jeg forstår regnestykkene, så er konsekvensen av forslaget at norske gründere allerede i «seed- og series A»-finansieringsrunder vil møte ekstra utfordringer i form av en regning uten penger til å betale den. Videre vil det være sånn at jo mer vellykket et selskap er, jo fortere og større kommer utfordringene. 

Ser vi forslaget til IKT Norge i lys av eksemplene fra artikkelen «suksess-gründernes formuesskatt», så vil alle eksemplene fortsatt ha en ulempe i sin selskapsbygging. 

I mine øyne er det et typisk eksempel på et «kompromissforslag som er enkelt for politikere å forholde seg til». Som gründer oppfatter jeg det nettopp som å danse etter politikerens pipe (til tross for at intensjonen fra Fredrik er det motsatte). Alle forslag som innebærer at startups begrenser sin mulighet til å tenke stort er en fallitterklæring hvis målet er å bli best i verden for startups.

Kultur som heier på verdiskapere

På twitter delte nylig Alf Gunnar Anderesen fra Horde en video med innspill til Næringsministeren: Der sier han at det trengs en endring hvor «vi må ha en kultur hvor vi heier på verdiskaperne og de som skaper arbeidsplasser». 

Kulturen blant Shifters lesere er sikkert over gjennomsnittet nærmere Alf Gunnars perspektiv allerede, men den er ikke representativ for nasjonen Norge. Til sammenligning så er det veldig gøy å se hvordan vi har topp-idrettsutøvere i verdenseliten i fotball, ski, sjakk, friidrett, golf, osv fra lille Norge. 

Et relevant spørsmål er: Hvordan kan nasjonen Norge overføre denne fantastiske prestasjonskulturen til startups og gründerlivet? 

Svaret er antakeligvis ikke en skattemessig utfordring for norske gründere, ettersom det medfører tid og energi på noe annet enn å bygge det best oppstartsselskapet man kan. 

Jeg tror vi må være helt kompromissløse når vi legger til rette for å bygge startups og vekstselskaper – nettopp fordi det er så utrolig utfordrende å skape suksessfulle bedrifter - alle hindringer for en startup gjør det utrolig mye vanskeligere. 

Næringsministeren skriver at de er godt i gang, og at de skal jobbe «med storstilt satsning på entreprenørskapspolitikk og gründerpolitikk».

Her kommer det noen ting han må ta tak i: 

• Ord har makt; politikere må gå foran for å endre en kultur hvor janteloven råder, til at vi heller heier på verdiskapere og dyrker at vi prøver, feiler, lærer og prøver igjen. 

• Skattemessig incentiv og rammevilkår må være relativt gode for investorer, ansatte og gründere. Vi kan ikke ha et system hvor andre aktivaklasser er skattemessig gunstigere enn startups eller at de beste selskapene får vesentlig ulemper når man starter i Norge. Så lenge vi har det så vil vi aldri bli best i verden, og for å fortsette med analogien til idretten så vil det være som om våre idrettsutøvere starter noen hundre meter bak startstreken og må løpe en omvei.

• Tenk stort – Vi kan ikke være fornøyd med noen hundre millioner mer til startups når det som trengs er noen hundre milliarder. Hvorfor ikke bruke oljefondet (i samspill med andre aktører) og endre mandatet slik at kapitalen kan brukes på unotert eierskap i seed og vekstselskaper med norsk tilknytning? Innovasjon Norge er bra i tidlig fase og pre-seed, men vi trenger å sette inn støtet i seed og series A/B, og 1 % av oljefondet ville tilsvart 150 milliarder over de neste årene. Kanskje dette er stort nok til å få en «kritisk masse av startups»

• Anskaffelser: Næringsministeren skriver at «anskaffelsesregelverket skal endres». Min erfaring med offentlige innkjøpere er at de ofte ikke vet mulighetene som ligger i FOU og innovasjonsanskaffelser og ikke tørr ta risikoen når de er usikre. Et konkret forslag vil være å legge inn i lovverket/veiledere at «FOU/Innovasjonsanskaffelser» skal vurderes, og målet bør være at offentlige kjøpere har et like bevisst forhold til at man skal undersøke om de kan kjøpe fra startups som man i dag har på nivåene på terskelverdier ved offentlig innkjøp.

• Arbeidskraft: Viktigst og vanskeligst av alt er å tenke stort og langsiktig for å få en «kritisk masse av startups, investorer og personer som vil jobbe i startups». Jeg spurte en amerikansk venturekapital-investor hvorfor startups fra USA vokser raskere enn europeiske, og det er mange grunner til det, men han svarte at den største utfordring de har som eier av europeiske selskaper, er det «å finne noen som har gjort det før innen et spesifikt fagområde og som vil være med på en startup-reise». Suksess avler suksess. Og ikke minst, så må det være lett å få kompetent arbeidskraft til Norge (shoutout til «Kompetansespor» som er en pilot på raskere visumprosesser).