Det er få tegn til at regjeringen tror gründernes løsninger kan bidra til den grønne omstillingen eller løse de store utfordringene vi ser komme innenfor helsevesenet. Regjeringen tror neppe at gründere skal bidra til deres ambisiøse mål om 50 prosent vekst i eksporten mot 2030. 

Vi kan ikke kreve at politikerne skal sy puter under armene til gründerne, men vi kan forvente at politikere ikke står i veien for ambisiøse gründere som vil løse viktige globale samfunnsutfordringer.

• Regionalt Forskningsfond legges ned over hele landet, et populært virkemiddel som i stor grad har vært innrettet mot gründere som et supplerende virkemiddel til mer omfattende ordninger fra Forskningsrådet.
• Det er ingen ambisjoner om økt andel av oppstartsselskaper i offentlige anskaffelser - tvert imot så legges et av virkemidlene, StartOff, ned. Stat og kommune trenger smarte løsninger for å løse viktige utfordringer, men nekter eller evner ikke å bruke gründernes løsninger. Resultatet er at investorer ikke vil satse på gründere som kun har offentlig sektor som marked. Konsekvensen blir færre gründere som vil satse når hverken investorene eller kundene vil satse på dem.
• Ekstra «midlertidig» arbeidsgiveravgift på lønn over 750.000 kroner endres marginalt (til innslagspunkt 850.000) og vil fortsatt være en hemmer for at oppstartselskaper lykkes.
• Opsjonsskatten har gått helt under radaren, men den vil fortsatt gjøre det krevende å ansette dyktige ressurser hvor eierskap kan kompensere for høyere lønninger. Effekten er at dyktige folk begynner i konsulentselskaper, store konsern eller blir ansatt i utenlandske selskaper som tilbyr mer attraktive lønnspakker og muligheter for å jobbe fra Norge.
• Formueskatten forblir uendret. Fattige gründere må fortsatt skatte av den nye kapitalen som er kommet inn på bankkontoen og som er ment for å finansiere videre vekst. I prinsippet blir gründeren skattlagt personlig for innskutt egenkapital. Gründere er stort sett fattige og har ikke råd til å betale denne skatten, men må enten øke lønnen, forsøke å selge ikke-likvide aksjer i eget selskap, eller må ta ut utbytte fra penger som akkurat er kommet inn i selskapet. Ingen investorer liker eller går med på slike ordninger. Det må kunne lages særregler som skiller gründere fra de virkelig rike personene.
• Statlig kapital rettet mot oppstarts- og vekstselskaper er fraværende. Investinors matching- og fondsmandat tilføres kapital på samme nivå som i 2023. 150 millioner kroner! Paradokset er at oljefondet har investert titalls milliarder i tech-selskaper i USA. Investinor burde være tilført betydelige midler som kan bidra til å skape enda flere og sterkere fondsaktører i Norge i en tid hvor privat kapital er vanskelig tilgjengelig.

Norge trenger tydelige ambisjoner og konkrete mål. Budsjettet er tamt og introduserer flere hemmere enn fremmere for at Norge kan bli en ledende gründernasjon.

PS! Med forbehold om at det er gjemt noen godbiter i budsjettet som jeg ikke har fått med meg.