Flere av de mest kjente gründerne i Norge er kommet i en posisjon hvor de enten i år eller neste år må betale formuesskatt.
Shifter har gått gjennom tre av casene for å undersøke hvorvidt formuesskatten er et problem for startsups, eller om det faktisk kan være en fordel?
Utregningene er ikke nøyaktige, til det trenger man tilgang til selskapenes skattemeldinger, men de gir god en indikasjon.
Røxit som følge av privatfly og yachter
Sist uke ble det klart at en av Norges rikeste personer, Kjell Inge Røkke, flytter til Sveits. Ifølge en av hans nærmeste rådgivere, Aker-sjef Øyvind Eriksen, er flyttingen skattemotivert.
Norge som et av få land i Europa, har en skatt direkte på formue. For inntekståret 2022 er skatten på 0,95 prosent av 75 prosent av skattemessig formue. Den største endringen fra 2021 er ikke at satsen økes fra 0,85 til 0,95, men at verdsettingsrabatten senkes fra 45 prosent til 25 prosent (se faktaboks).
Det høres kanskje lavt ut, men for en med 19 milliarder i formue ligger skatten an til å komme på 360 millioner kroner per år, ifølge Finansavisen.
Formuesskatt på startups
- Aksjer i ikke-børsnoterte norske selskaper verdsettes basert på selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar året før skattefastsettingsåret.
- For å beregne den skattemessige formuesverdien helt korrekt skal man ta utgangspunkt i skattemeldingen som gjøres klar av Skatteetaten.
- Men man kan med utgangspunkt i bokførte verdier på eiendelene i selskapet og deretter ved å justere disse basert på en rekke skattemessige særregler, kommer frem til om lag samme resultat.
- Forretningsverdi (goodwill) skal ikke inngå i beregningen.
- Det finnes spesielle verdsettelsesprinsipper for skatteformål som medfører at visse eiendeler og forpliktelser kan få en annen skattemessig verdi enn hva som er bokført.
- Selskaper notert på Euronext Growth regnes som unoterte aksjer.
- Formuesskattesatsen er for 2022 på 0,95 prosent, opp fra 0,85 prosent.
- Det gis en verdsettingsrabatt på 25 prosent for 2022, dette er ned fra 35 prosent året før.
Kilde: Skatteetaten
Det høres kanskje fortsatt lavt ut, men for å betale formuesskatten, må Røkke ta ut utbytter fra selskapene han eier, som han igjen må betale utbytteskatt på 250 millioner kroner på.
Utbytte må dessuten betales til alle de andre aksjonærene også, og bidrar dermed til å tappe selskapene for kapital som kunne vært brukt til å bygge dem videre. Det er dette den vanlige kritikken går ut på.
For Røkkes del er det muligens et nytt forslag om forbruksbeskatning av privatfly og yacht som blir ekstra fordyrende.
Ifølge Aftenposten kan forslaget utløse ytterligere 690 millioner i skatt og skatt på ekstra utbytte for å betale fly-og-yacht-skatten igjen. I sum 1,3 milliarder i året.
Men de aller færreste gründerne Shifter skriver om, har disse problemene. Så hvordan er da formuesskatten egentlig et problem for oppstartsselskapene?
Det kommer selvsagt an på verdien på selskapet. Hvis eiendelene i selskapet er små, får skatten trolig liten effekt. Men for scaleups med mye cash og negativ bunnlinje, kan det bli problematisk.
Dune Analytics var uheldige med timingen på emisjonen
Et eksempel er Fredrik Hagas Dune Analytics som på slutten av 2021 sikret seg kapital som priset selskapet til rundt en milliard dollar.
Selskapet tapte penger da, og gjør trolig fortsatt det. Ifølge Haga er planen i første omgang å vokse, ikke gå i pluss.
Formuesskatt på unoterte aksjer er annerledes enn for børsnoterte selskaper (se faktaboks), her er det en enorm fordel å ikke være på børs (Euronext Growth teller ikke som børs!), men Haga kan likevel få en betydelig skatteregning neste år.
Aksjer i ikke-børsnoterte selskaper verdsettes basert på selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar året før skattefastsettingsåret.
Denne datoen i 2022 satt det trolig minst 600 millioner kroner på kontoen til Dune Analytics som ellers var gjeldfritt. Goodwill teller ikke, men det var det heller ingenting av i Dunes regnskaper.
For Haga som eier i underkant av 30 prosent av selskapet gjennom sitt Tøyen Hodling AS, utgjør dette 1,3 millioner kroner i formuesskatt i 2023.
Hadde han tatt opp gjeld på 600 millioner i selskapet, hadde hans personlige formuesskatt blitt tilnærmet null. Når kapitalen er brukt opp på ansatte og teknologi, er også formuesverdien igjen null.
Hadde selskapet vært børsnotert på for eksempel Oslo Børs, ville formuesberegningen blitt veldig mye større. Gitt en verdi på egenkapitalen på 10 milliarder kroner, kan det bli snakk om en formuesskatt på 21 millioner kroner per år.
Haga har i flere kronikker tatt til orde for at han får et problem fordi han er bosatt i Norge. Enten må han ta ut mer lønn, utbytte eller selge aksjer. Og ingen av disse alternativene er egnet for situasjonen selskapet er i nå.
Tibber-gründeren kan doble den personlige skatteregningen sin
Tar man utgangspunkt i Tibbers konsernregnskap for 2021, er den skattemessige verdien på selskapet på 220 millioner kroner, siden 130 millioner er goodwill som ikke skal regnes med.
Gründer Edgeir Aksnes eide da 15,8 prosent av selskapets aksjer, så formuesskatteregning kommer på rundt 250.000 kroner neste år.
En betydelig del av de 900 millioner kronene som kom inn i emisjonen tidligere i år, blir trolig liggende på balansen 1. januar 2023. Gitt at gjelden i selskapet ikke øker, vil formuesskatten til Aksnes, som nå eier 12,5 prosent, øke til 800.000 kroner i 2024.
Blir selskapet børsnotert, øker skatteregningen til 5,8 millioner kroner, gitt at børsverdien blir det samme som investorene verdsetter selskapet til nå, rundt 6,5 milliarder kroner.
Easee-sjefen kan dekke skatten med fire millioner i utbytte
Et siste scaleupcase er Easee som gikk en halv milliard i pluss i fjor. Dette selskapet blir verdsatt på varelageret og en svulmende kontantbeholdning. 1. januar 2022 hadde Easee eiendeler på 920 millioner kroner, av dette var 360 millioner kontanter. Gjelden var på 430 millioner og egenkapitalen rundt 500 millioner.
Helmiksstøls Gri7 AS eide 26,3 prosent av selskapet. Hans kommende formuesskatt blir på 940.000 kroner.
Denne kan i teorien dekkes med et utbytte på 70 øre per aksje. Da tappes selskapet for 3,5 millioner kroner. Siden han også må betale skatt på utbyttet på 35,2 prosent, blir beløpet som må tas ut rundt 4,7 millioner kroner.
Går det etter planen, blir ikke det et helt uoverkommelig problem for selskapet. Målet i Easee er å omsette for mellom fem og syv milliarder kroner i år. Med marginer som i fjor, betyr det et resultat på mellom 1,5 og 2 milliarder kroner.
Interessant for investorer
Sett fra investorens side, kan det være skattemessig interessant å investere i startups som ofte, på grunn av måten man fastsetter skattmessig formuessverdi på, vil ha en lavere skattemessig verdi enn andre aksjer eller kontanter.
Oda-gründer Karl Munthe-Kaas oppsummerte det på denne måten til Shifter i 2020;
– Formuesskatten gjør at våre investorer får mindre formuesskatt når de investerer i oss.
Mens en milliard kroner i kontanter ville utløst 7,1 millioner i formuesskatt, ville den samme milliarden stående i unoterte Oda-aksjer utløst nærmere null på grunn av beregningsmåten.
Lovverket har også en regel som at personlige skatteytere kan få fradrag i alminnelig inntekt med inntil 1 million kroner årlig for aksjeinnskudd i oppstartsselskaper på minst 30.000 kroner.
Rettelse: Easee korrigerte i april ambisjonene om omsetning på 5-7 milliarder i 2022 til 2,5 milliarder. Nå oppgir de å sikte mot 2 milliarder i år.
Nyheter og innsikt rett i epostboksen
Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.
