Vil slippe «Trygda» løs på venture: Opposisjonen positiv

– Jeg har tenkt på dette i flere år. Folketrygdfondet bør gjøre fond-i-fond-investeringer som kan gå inn i tidligfase-selskaper, sier Ingar Bentsen, startup-veteran og CEO i TheFactory. 

– Det er mye kapital der, så det er bare en liten del som skal til for å gjøre en stor endring, sier han. 

Utgjør 454 milliarder

Folketrygdfondet tjente 31 milliarder kroner første halvår i 2026 - og er nå oppe i 454 milliarder kroner i kapital under forvaltning. 

Fondet investerer stort sett i etablerte selskaper på Oslo Børs og eier blant annet 14 prosent av butikkjeden Europris. Se faktaboks for mer detaljer om hvilke selskaper fondet er investert i. 

Forslår Investinor-endring

Bentsen skisserer en løsning der Investinor kan gå inn som en avdeling i Folketrygdfondet, og at det da automatisk vil finnes kapital til fond-i-fond, slik at det ikke må forhandles over statsbudsjettet fra år til år.

– Hvis man får til en tverrpolitisk enighet om at dette er et virkemiddel man ønsker, så er kapitalen allerede der, Bentsen.  

Norge har to store statlige fond som investerer i etablert næringsliv - det er Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) og Statens pensjonsfond Norge. Oljefondet forvaltes av Norges Bank Investment Management (NBIM) og investerer oljeinntekter i selskaper i utlandet, mens Statens pensjonsfond Norge forvaltes av Folketrygdfondet og investerer overskudd fra folketrygden inn i selskaper på børs i Norge og Norden. 

Unntak for planlagt børsnotering

Slik reglene er nå kan ikke Folketrygdfondet investere i unoterte aksjer, altså selskaper som ikke er på børs, med mindre selskapene planlegger å gå på børs. Dette utelukker at fondet kan investere i oppstartsselskaper. 

En gruppe med investorer og nøkkelpersoner fra startup-økosystemet på Vestlandet, med tidligere stortingspolitiker for Venstre Alfred Bjørlo i spissen, tok nylig til orde for at reglene må endres slik at Folketrygdfondet kan investere i oppstartsselskaper og vekstselskaper som ikke er på børs. 

Gruppen peker på dette som ett av ti tiltak for å tiltrekke mer kapital til nytt næringsliv. 

Per i dag investerer staten i tidligfase-selskaper gjennom: 

• Klimafondet Nysnø - som årlig skal investere 400 millioner kroner

• Investinor som har en forvaltningskapital på 7,1 milliarder kroner og som fra nå kun skal investere i fond-i-fond.

• Argentum med en forvaltningskapital på 38 milliarder kroner, statens største investor i fond som investerer i unoterte aksjer, hovedsaklig mot modne selskaper.

Mangler friske penger

Verken Investinor eller Nysnø har fått tilført friske penger over statsbudsjettet tre siste årene. Argentum har vært selvfinansierende siden 2009. 

– Målet til Folketrygdfondet er å gi høyest mulig avkastning med akseptabel, ansvarlig risiko. Jeg sier ikke at Folketrygdfondet skal putte alt inn i tidligfase, men at en liten prosentandel kan investeres i unoterte aksjer via fond-i-fond, sier Bentsen.

– Jeg har snakket med forskjellige politikere om det, og jeg har ikke møtt én eneste som er imot. Utfordringen er at noen må ta fighten og gjøre jobben, sier han. 

Etterspør flere institusjonelle investorer

Interesseorganisasjonen Norwegian alliance for startup and tech (NAST) samler 250 gründere og andre aktører i økosystemet. Daglig leder Anna Holm Heide støtter forslaget til Bentsen og Bjørlo. 

– Vi trenger flere institusjonelle investorer som investerer i risikokapital. Folketrygdefondet kan være en slik aktør, sier Heide. 

Hun trekker frem at det i dag åpnes for at fondet kan investeres i unoterte selskaper som har til hensikt å gå på børs. 

– Det tenker jeg kan utvides til å investere i flere unoterte selskaper, sier hun. 

Hun ser også for seg at investeringene kan skje i samarbeid med Investinor, som allerede har kompetanse på denne type selskaper. 

– Tror du det er vilje til å gjennomføre en slik endring blant politikerne? 

– Jeg har inntrykk av at regjeringen også vil finne gode løsninger. Mens vi venter på utfallet av skattekommisjonens arbeid er dette noe de faktisk kan gjøre noe med. Så håper jeg vi også ser det reflektert i statsbudsjettet, sier Heide.

Vil heller ha scaleup-fond

Engleinvestor Trond Riiber Knudsen mener det ikke er en god idé at Folketrygdfondet går inn i fond-i-fond og åpner opp for investeringer i tidligfase og unoterte selskaper gjennom det. 

– Folketrygdfondet har et tydelig mandat i dag og bør fortsette med samme mandat. Jeg tenker man heller bør vurdere å opprette et statlig scaleup-fond som kan gå inn i 3-4 selskaper og virkelig skalere disse - gjerne innen bransjer der Norge er ledende - som havbruk og fornybar, sier Riiber Knudsen. 

Administrerende direktør Kjetil Houg i Folketrygdfondet viser til at det er Finansdepartementet som fastsetter mandatet og investeringsrammene for Statens pensjonsfond Norge. 

– Folketrygdfondet investerer i dag i noterte markeder i Norden, og det er åpnet for investeringer i unoterte selskaper der det er en klar intensjon om fremtidig børsnotering, sier Houg.  

Fraråder unoterte aksjer for nytt fond

– Vi har i forbindelse med etableringen av Statens fond i Tromsø frarådet investeringer i unoterte aksjer med Folketrygdfondet som forvalter, da dette investeringsområdet i stor grad allerede er dekket gjennom investeringsmandatene til andre statlige kapitalforvaltere, sier han. 

Finansdepartementet svarer at «Statens pensjonsfond Norge (SPN) er basert på et finansielt mål om høyest mulig avkastning til akseptabel risiko, høy grad av åpenhet, lave kostnader og vektlegging av systematisk risiko i noterte markeder». 

– Folketrygdfondet som forvalter har oppnådd gode resultater med denne modellen. Folketrygdfondets kompetanse er på de noterte markedene hvor de investerer i dag, sier statssekretær Ellen Reitan i Finansdepartementet. 

Departementet peker på at det allerede finnes ordninger for statlig investering i tidligfase. 

– Det er etablert flere statlige ordninger for investeringer i ikke-børsnoterte selskaper generelt og virkemidler rettet mot bedrifter i tidlig fase spesielt, blant annet Investinor og Nysnø. Disse ordningene har andre formål enn SPN. Finansdepartementet har for tiden ingen planer om å endre forvaltningsmodellen for SPN, sier Reitan. 

Positiv opposisjon

Politikere fra Frp og Høyre stiller seg derimot positive til forslaget fra Bentsen og Bjørlo. 

– FrP er positiv til tiltak som kan bedre kapitaltilgangen for norske selskaper, og synes forslaget om å åpne for fond i fond er spennende. Fremover er vi helt avhengig av å gjøre det enklere for de som ønsker å skape verdier fremfor å gjøre det vanskeligere slik AP-regjeringen har gjort de siste årene, sier Martin Virkesdal Jonsterhaug. 

Han sitter i Finanskomiteen for Frp og er innvalgt fra Hordaland. 

Høyres Nikolai Astrup, også i Finanskomiteen, innvalgt fra Oslo, synes det er en god idé å utrede om Folketrygdfondet også skal kunne investere i andre fond. 

– Forutsetningen er at det skjer på rent kommersielt grunnlag, og at Folketrygdfondet har den nødvendige kompetansen til å gjøre fondsseleksjon. Det har det ikke i dag. Antakelig må mandatet i første omgang også være nordisk, med et mål om å øke andelen norske fond-i-fond-investeringer over tid, sier Astrup. 

Han forteller at Høyre foreløpig ikke har tatt stilling til forslaget, så vurderingene står på hans regning. 

– Jeg er mer skeptisk til tanken om å fusjonere Investinor med Folketrygdfondet nå. Investinor er en del av virkemiddelapparatet. Skulle man likevel vurdert et slikt grep, så bør nok Investinor først rendyrke sitt fond-i-fond-mandat og kunne vise til resultater over tid, sier Astrup.