Vil gjøre norsk by til første i verden med førerløs rutebuss

Flere steder i verden rulles selvkjørende kjøretøy ut på veiene. I byer som San Francisco, Los Angeles og Phoenix er for eksempel Waymo-taxier allerede i bybildet. 

Også på norske veier eksperimenteres det med teknologien, etter at lovverket åpnet for det i 2018. Ruter tester for eksempel selvkjørende biler i Oslo, riktignok med en sikkerhetssjåfør bak rattet som kan gripe inn. 

Men norske Applied Autonomy satser større: De vil la en stor passasjerbuss kjøre seg selv – midt i bysentrum. 

Selskapet står bak kontrollsystemet «Xflow» som overvåker og assisterer selvkjørende kjøretøy. Systemet har allerede blitt testet i operasjon av minibusser i kollektivruter i blant annet Kongsberg og Drammen, i samarbeid med aktører som Vy, Kolumbus og fylkeskommunene. Ved Kongsberg og Herøya har man testet ut operasjonen uten sikkerhetssjåfør. 

Nå er altså målet å gjøre det samme med en stor rutebuss, som per i dag kjører med sikkerhetssjåfører i Stavanger sentrum. Allerede til høsten kan dette endre seg:

– Vi har en søknad inne om å få flyttet vekk den sjåføren fra førersetet, til et annet sete på bussen. Får vi det godkjent, blir Stavanger den første byen i verden til å teste ut dette, sier Gunn Helene Drogset, teknisk sjef i Applied Autonomy. 

Fra minibuss til rutebuss

Applied Autonomy har altså siden 2017 jobbet med forskjellige selvkjøringsprosjekter for ulik bruk, som varetransport og feiemaskiner, i tillegg til persontransport. 

– Vi har kjørt ved lukkede områder med mindre busser uten sikkerhetssjåfør om bord før, men dette vil være et stort steg, sier Drogset. 

Siden 2022 har rutebussen, som assisteres fra et kontrollsenter, kjørt i Stavanger – som har blitt et slags utstillingsvindu for folk fra hele verden, forteller hun. 

Norge har flere ganger blitt rangert blant de beste i verden når det gjelder samfunnets beredskap for selvkjørende kjøretøy.

– Stavanger har stadig vekk besøk av folk fra alle verdenshjørner som vil se på bussen og lære om hvordan vi gjør det, sier hun. 

Nå har Applied Autonomy flere lignende prosjekter med sikkerhetssjåfører på vei, i blant annet Gøteborg og Rotterdam. 

Sikkerhet i førersetet

Drogset understreker at sikkerhet og trygghet er avgjørende for å lykkes med selvkjørende teknologi. Etter flere år med testing og innsamling av data, begynner teknologien nå å bli ganske moden, mener hun. 

– Vi gjør dette stegvis for at alle parter skal føle seg trygge – passasjerer, de som styrer regelverket og vi som jobber rundt. Vi må i dag få godkjenning fra veimyndighetene for å kjøre autonomt. 

Selskapet jobber med å finne ut hvordan de kan erstatte kommunikasjonen som vanligvis foregår mellom sjåfør og andre trafikanter.

– Når man tar ut sjåføren er det blant annet viktig å tenke på hvordan de rundt oppfatter bussen. Et eksempel er når man som syklist kommer til et kryss, vil man gjerne søke øyekontakt med den som sitter i bilen for at den skal stoppe, forklarer Drogset. 

Til skeptikere anbefaler hun en liten testtur.

– Vi har aldri opplevd at selvkjørende kjøretøy har gjort skade på et annet kjøretøy fordi teknologien har gjort feil. Det har hendt et fåtalls ganger at andre manuelle kjøretøy har vært uheldig å dulte borti, uten at det har vært den selvkjørende bussens feil.

Vegvesenet: – Kan bidra til redusert ulykkesrisiko

Statens vegvesen godkjenner prosjektene i Norge. Karolina Hye Aaland, fungerende avdelingsdirektør for Vegtransport sier de følger utviklingen tett og legger til rette.

– Automatisert transport kan blant annet bidra til redusert ulykkesrisiko, bedre utnyttelse av ressurser og økt bevegelsesfrihet, sier hun. 

Siden loven trådte i kraft i 2018, har Statens vegvesen godkjent over 100 søknader – fra matlevering med små roboter til gruvedrift og persontransport.

For å få grønt lys må aktørene dokumentere at de har nødvendige sikkerhetstiltak. Aaland understreker at trafikksikkerhet er hovedfokus.

Utprøvingen skjer trinnvis, basert på hvor moden teknologien er, for å avdekke effekter.

– Søknader vurderes i hovedsak ut fra krav om trafikksikkerhet, og søker må sørge for at nødvendige tiltak er på plass for å forbygge og hindre at kjøretøyet forårsaker skade på liv, helse, miljø eller eiendom. 

– Når slike sikkerhetstiltak er ivaretatt, har søker stort handlingsrom for å gjennomføre utprøvingen, legger hun til.

Aaland sier at utprøving gir verdifull lærdom, og at Vegvesenet er positive til utprøving og gir veiledning slik at prosjekter kan realiseres. 

Bedre kollektivtilbud

Rutebussen kjører nå en fast rute i Stavanger sentrum, og kan kjøre i 40 kilometer i timen. Skal bussen kjøre andre ruter, må disse godkjennes. 

For at selvkjørende kjøretøy skal bli en god business case, gjenstår derfor flere steg.

– Per i dag er det foreløpig ganske dyre busser, så operasjonen blir ikke mer kostnadseffektiv før man får den sikkerhetssjåføren ut av bussen. Får man til det så kan man få mer ut av hver kollektivkrone og dermed også bedre tjenester, sier Drogset.

Neste steg blir altså å få sjåføren ut av bussen, for muligens å bli operatør ved et kontrollsenter.

Etter det håper de på en «typegodkjenning» – som betyr at bussene kan kjøre på alle veier og åpner for større utrulling.

– Det er håp om å få det i løpet av neste år, sier Drogset, men påpeker at det er flere ting som må på plass før det skjer. 

Dersom utrullingen skulle bli et faktum, kan selvkjørende busser ha stor samfunnsnytte: 

– Det å komme seg hjemmefra til et knutepunkt og fra knutepunktet til dit man skal, hadde vært effektivt og da kunne kanskje flere latt bilen stå. Økonomisk sett trenger ikke kjøretøyene hviletid og man har en «sjåfør» hele tiden.