Vibe-kodet bærkart: – Man kan gjøre utrolig mye med offentlige data

På en fisketur for fem år siden tenkte Thomas Bjørnson Larsen at han ville plukke bær. Men han visste ikke hvor han skulle finne dem.

Kartanalyse er en del av dagjobben hans og han mente at det var nok data til å finne bærene. Men på den tiden var jobben med å krysse dataene alt for stor – så kom store språkmodeller og vibe-koding.

– Man kan gjøre utrolig mye med offentlige data. Norges geologiske undersøkelse, Norsk institutt for bioøkonomi og Kartverket har til sammen data om terreng, jordsmonn og nesten ned til hvor hvert enkelt tre står. Ved hjelp av all den dataen kan man finne ut hvor de beste stedene for bærplukking er, forklarer Bjørnson Larsen.

Vibe-koding har åpnet dørene for at mange flere kan lage egne programmer. Ofte er resultatet at folk forsøker å lage programvare som skal gjøre det bedre eller billigere enn det eksisterende. Nettsiden til Bjørnson Larsen som heter Bær her, krysser derimot data som alle har tilgang til, med domenekunskap om kart og geologi, til et produkt som kommer bæramatører til gode for første gang i Norge. 

– Jeg har snakket med mange mens jeg har bygget nettsiden og det er min oppfatning at det er mange som starter et vibe-kode-prosjekt. Men bare kommer 70 prosent mot målet. Mesteparten av jobben ligger egentlig i de siste 30 prosentene. Det er mye man må finne ut av og rette opp i, sier Bjørnson Larsen.   

Alle kan gå inn på nettsiden hans og finne områder der det finnes blåbær, tyttebær, krekling, bringebær og markjordbær. På kartet kan man se hvilke områder som har størst sannsynlighet for å ha den bærsorten man er på jakt etter.

lanseringer

Sopp-startupene spretter frem gjennom underskogen

50 betalende brukere

I sommer har Bær her fått rundt 50 kunder som betaler en sesongpass på 149 kroner for å få tilgang til moltekartet.

– Det er mest for å få dekket inn serverkostnader og andre småkostnader, kommenterer Bjørnson Larsen.

lanseringer

Sopp-startupene spretter frem gjennom underskogen

I tillegg får abonnentene tilgang til et modningskart som bruker vær og temperaturdata til å finne ut når bærene er på sitt beste.

– Vi har også lagt til kantareller, steinsopp og traktkantarell for dem som betaler, sier Bjørnson Larsen.

Det er også en funksjonalitet som varsler kunder på e-post eller med pushvarsel når favorittstedene er plukkeklare og modne bær. Planen er at søppelskere snart skal få samme tilbud.

– Har du planer om å gjøre dette på heltid?

– Det har jeg ikke tenkt på. Jeg har en jobb jeg liker veldig godt, men vi får se hva som skjer, svarer Bjørnson Larsen.

Han understreker at nettsiden ikke verifiserer at folk har funnet spiselig sopp, for det henviser siden til Norges sopp- og nyttevekstforbund.

Får hjelp av venner og familie

Bjørnson Larsen anslår at han har brukt rundt 400 timer på å bygge nettsiden.

– Hvordan kan du vite at kartet ditt stemmer med virkeligheten?

– Jeg har fått en del hjelp av familie og venner som er ute og tester kartet og bekrefter at det stemmer. Det finnes også offentlig data som har registrert hvor enkelte bærfelt er. Så jeg sjekker det opp mot dem også, svarer Bjørnson Larsen.

Han har også fått gode tilbakemeldinger fra fremmede som har brukt nettsiden.

– Finnes det tilsvarende tjenester i andre land?

– Ja, det er noe som ligner i Sverige og Finland. Jeg har sett på mulighetene til å ekspandere, men datasettene er litt annerledes. Så hvis jeg skal lage kart for de landene også, så må jeg antagelig bygge en ny modell for hvert land, forklarer Bjørnson Larsen.

Bygget anleggsprogram med Claude: – Fremtidens programvare kommer til å utvikles av bransjespesialister