– Dette er et sånt «moment of truth»-øyeblikk, sier Jarle Holm, medgründer og daglig leder i Monner, og mangeårig finansmann i blant annet Evry.

Tidlig i coronakrisens inntog falt antall nedlastinger av appene til utfordrerbankene Monzo, Revolut, Starling og N26 et sted mellom 18 og 36 prosent i deres respektive hjemmemarkeder, rapporterer nettstedet Sifted.

Allerede i februar uttalte Christoffer Hernæs at markedet begynte å slå sprekker.

Avgjørende reaksjon

Holm mener det nå først og fremst kan skyldes en naturlig risikoaversjon.

– Jeg tror ikke det er en endring i bruker-preferanser, apetitten for nye ting er nok ikke borte, men vi ser en endring i endringsviljen blant folk. Det er ikke nå det eksperimenteres, men samtidig er det nok bare en midlertidig pause, spår Holm.

Likevel kaller han det avgjørende hvordan de ulike aktørene nå agerer.

– Det er nå du må sørge for å levere gode kundeopplevelser for de som allerede har valgt deg. Dette er ikke tiden for å ha fokus på aggressiv vekst og nye kunder. Det er nå du bygger ambassadørene dine, sier gründeren og legger til:

– Hvis du leverer en tjeneste som gir trygghet nå, bygger du ekte lojalitet, en erfaring dere kan dele på den andre siden også, sier Holm som på nyåret i fjor solgte Monner til Sparebanken 1 SR-Bank.

Han mener aktører med en smal produktportefølje riktignok vil være ekstra utsatte.

– Hvis inntektene dine er veldig drevet av kontinuerlig kundevekst, og du ikke har en portefølje med langvarige inntekter, så er man selvsagt mer sårbare i tider der kundeveksten uteblir, sier Holm.

Én vinner etter krisen

Stefan Astroza, analysesjef i Cicero Consulting, har tidligere uttalt at flere tradisjonelle banker bør hente inspirasjon fra europeiske fintech-selskaper.

Nå tror han de etablerte aktørene vil komme seirende ut av coronakrisen.

– Bankene har allerede, som man sier på inn- og utpust, kundenes tillit, og mange er godt fornøyde med de løsningene bankene tilbyr.

Astroza tror vårens nedgangen i antall nedlastinger blant annet skyldes at så og si ingen bruker fintech-banker som eneste kilde til å styre privatøkonomien i dag.

Han peker også på digitalbankenes til nå relativt smale tjenestetilbud.

– Revolut tilbyr for eksempel en god vekslingskurs når du er på ferie i utlandet, men det er jo helt irrelevant i disse dager. Det folk har størst behov for nå er de største bank-produktene, som for eksempel boliglån, sier Astroza og legger til:

– Hadde disse utfordrerbankene hatt et bredere produktspekter før krisen, så hadde de rent strategisk hatt en posisjon når alt kommer til alt, sier han.

«Skille klinten fra hveten»

Revolut lanserte denne uken en tjeneste som skal tilby barn sparing og budsjettering med eget bankkort.

Astroza mener det viktigste utfordrerbankene nå gjør, er å være relevante. Han viser blant annet til Spiff, som nylig kunne melde om rekordhøye sparetall.

– Nå fokuserer du for eksempel ikke på krypotohandel som en funksjon. Du må spørre deg hva kundene dine faktisk har behov for, og bruke tiden riktig på å prioritere og løse de kundebehovene som har akselerert, sier han.

– Hvilke konsekvenser får det hvis veksten i dette markedet flater ut?

– Vi ser allerede at investeringene i fintech-selskaper faller. I mars var det rekordnedgang i antall avtaler som ble inngått globalt. Dette kan også føre til at det kun er de «hotteste» investeringsobjektene som overlever, sier han og legger til:

– På kort sikt vil 2020 for mange være en ripe i lakken, men på lang sikt kan dette føre til at vi skiller klinten fra hveten; at vi sitter igjen med en sterkere portefølje av aktører som faktisk har livets rett, sier Astroza.