Engleinvestor Trond Riiber Knudsen løfter frem flere grep som han ser at gründerne har tatt i bruk for å få lukke rundene.

– Det finnes noen alternativer. Det mest attraktive er konvertible lån knyttet til en fremtidig kapitalrunde. Det er ok. Da kan både gründer og investor fortsette med tro på selskapet.

Konvertibel med rabatt

Konvertible lån gir långiver en mulighet til å bytte beløpet inn i aksjer i selskapet en gang i fremtiden. Mens konverteringskursen ofte er kjent for konvertible lån i store selskaper, er det gjerne praksis å utsette prisingen i tidligfase.

Riiber Knudsen sier om at man nå gjerne ser selskaper tilby en rabatt på rundt 20 prosent i tillegg. Noen legger også på en rente på lånet, gjerne 15 til 20 prosent.

Da Oda hentet 600 millioner i et konvertibelt lån i midten av 2022, var avtalen at det skulle betales 10 prosent årlig rente frem til konvertering. Lånet ble konvert da Oda sist hentet penger rett før jul.

Skatt, strøm og manglende exit rammer investeringene: – Investorer som jeg blir tatt hardt

– Med renter og rabatt, kan en investor i en konvertibel få rundt 50 prosent rabatt etter to år, sier Riiber Knudsen.

Poenget for gründere og selskap er at man utsetter verdsettelsen av selskapet til en fremtidig konvertering. Det kan gi ro, gjøre at man unngår smertefulle papirtap og trygge ansatte med som har fått opsjonerordninger basert på det som nå viser seg å ha vært en høy verdsettelse.

Preferanseaksjer med redusert risiko

Preferanseaksjer hvor holderen får en stor fordel sammenlignet med de ordinære aksjonærene er en annen metode som flere gründere har måtte ty til i det siste.

Også her er det flere måter å gjøre det på. En løsning er at en gruppe investorer som ikke vil være med til normale betingelser og en pris som opprettholder verdsettelsen, blir «sukret» med preferanseaksjer som gir to ganger pengene ved en likviditetshendelse, enten det er exit eller konkurs.

– Hvis et selskap selges for 100 millioner og du har en dobbeltpreferanse på 20 mill, får du de første 40 millionene før eventuell gevinst fordeles på andre, sier Riiber Knudsen.

Forvaltere av familieformuer (family offices) er gode på dette, ifølge Riiber Knudsen som legger til at også warrants og tegningsretter blir oftere brukt i dag. Dette er verdipapirer som gir holderen rett til å tegne seg for nye aksjer til en avtalt pris.

– Familiekontorene skaffer seg ofte en ekstra fordel på denne måten, sier han.

Heftige nedrunder

Et tredje alternativ er å kjøre kraftige reduksjoner av prisingen i kapitalrunden.

– Noen investorer kommer inn slik: Hvorfor ikke kutte 85 prosent? Så lager vi en skikkelig «downrunde» selv om selskapet er i gode rute operasjonelt. Det blir ofte gjort for å presse de eksisterende aksjonærene, sier Riiber Knudsen.

– Da må vi inn for å forsvare vår posisjon, ikke bli for utvannet. En litt merkelig strategi, fordi vi ender opp med å gå inn der det ikke går så himla bra, mens vi ikke er med der det går bra.

Dramaet bak pengejakten til Oda

Samtidig påpeker han at det er god tradisjon for at alle investorene får være med i rundene i tidligfase i Norge. Også i kompliserte downrunder. Det står i sterk kontrast til situasjonen på Oslo Børs der bare enkelte får delta i rettede emisjoner.

– Investorene er ofte ganske generøse med hverandre. Hvis alle får muligheten til å være med, er det greit. Men når det er dårlig tider, bites hestene, og noen kan kreve ting som oppleves som kritisk.

Greit at investorene ønsker å ta ned risikoen

Medgründer og finansdirektør i Oda, Vegard Vik blir ikke gretten av investorer som er sterke i klypa eller som blir stille midt i krisen.

– Nei, jeg synes ikke det er grunn til det. Det handler om å fordele risikoen. Det investorene sier er at gründere må ta større risiko: «Vi vil ha trygghet på nedsiden, og så vil det gå bra for deg om selskapet vokser videre». Det er naturlig, uttalte han under Shifter-arrangementet.

Kjetil Holmefjord i Sondo Capital er ikke like forståelsesfull.

– Jeg blir gretten. Gründere må ikke bli for grådige i oppgangstider, men alle skyter seg selv i foten dersom grådigheten får florere i nedgangstider, med preferanser og ditten og datten. Hvis motivasjonen for de som skal bygge forsvinner, kan du like gjerne gi pengene til Redd Barna, sa han.

I likhet med Cecilie Skjong i Skyfall har han mye tørt krutt på lager etter å ha fylt opp kassa ganske nylig. Selv om både Skjong og de andre fortsetter å gjøre invsteringer, og presiserer at de beste selskapene uansett henter kapital, hadde hun en klar melding til gründerne. Ha gode kort på hånden:

– Gjør operasjonelle grep man for å posisjonere deg, kutte kostnader og øke inntekter. Ikke gjør deg helt avhengig av investorkapital.

For Trond Riiber Knudsen er det ikke så viktig hva som skjer i aksjemarkedet.

– Vi ser ti år frem. Det som er viktig for investorer i midt segment er at institusjonelle investorer, som VCene, fortsetter å være interessert i casene våre. Vi kommer uansett til å fortsette å investere.