Det var stor optimisme for et drøyt år siden, da tunge investornavn som TD Veen, EQT og statlige Nysnø Klimainvesteringer valgte å skyte inn 30 millioner kroner i Ducky, noe som priset selskapet til 145 millioner kroner etter penger.
Gründerselskapet har siden 2014 utviklet ulike verktøy som måler klimaavtrykket til forbrukere, og gir råd til forbedring. Bunnlinjen har i flere år vaket rundt nullpunktet, pluss-minus et par millioner. Med frisk kapital i boks, regnet gründerne Silje Solberg og Mads Simonsen Thuv med å kunne være stabilt lønnsomme innen tolv måneder, fortalte de Finansavisen.
Årsregnskapet viser imidlertid at de hadde et stykke igjen å gå da 2022 ble til 2023. Omsetningen ble halvert i fjor, fra 9,84 millioner kroner til 4,89 millioner kroner, mens driftsresultatet viser et stup til et underskudd på 22 millioner kroner mot et minus på knapt to millioner kroner året før.
– Det var langt under forventning og håp, sier medgründer og styremedlem Thuv.
Fra heftig rekruttering til øksing av staben
Han forteller at selskapet ansatte en masse etter investeringen i fjor. Staben vokste fra knapt 20 til 30.
– Vi overestimerte markedet fullstendig. De fikk mye andre ting å tenke på, sier Thuv.
Resultatet ble en stor nedbemanningsprosess noen måneder senere, der om lag 10 mistet jobben.
– Det fikk store konsekvenser og har vært heftig, sier Thuv.
– Når man ser i bakspeilet, så er det helt feil å ansette mange før man har 100 prosent «product market fit». Vi lærte det fort, og startet en enorm snuoperasjon.
Endret strategi
Det resulterte blant annet i at flere satsinger på «front end»- produkter ble lagt bort, typisk apper eller dashboards.
– Vi lærte at vi måtte fokusere. Nå er vi et rent dataselskap, fremfor å levere «front end». Når man gjør det, er det en lang periode hvor man ikke får kapitalisert. Det var hardt en stund, sier Thuv.
Hevder økende interesse
Hittil i år ser det litt lysere ut, ifølge gründeren.
– Vi ser en økning, og det viktigste er at vi får kunder på løpende ARR (abonnementsinntekter, journ.anm) innenfor datasalg.
Kundene kan være alle som har et «grønt verditilbud», ifølge Thuv, og kan være alt fra kommuner til banker eller strømselskap.
– Klimadata kan brukes til så mangt. Vi ser på aktørene som vil være med å kommunisere at man kan reparere noe i stedet for å kjøpe nytt, eller oppmuntre til å ta buss istedenfor bil. Vi sørger for at dataen er «compliant» med klimarapportering.
Et typisk eksempel er en kommune som vil vite klimaavtrykket til enkelte nabolag, for eksempel før og etter at det er innført bildeling i det aktuelle området.
– Der ser vi økende interesse. Og så er det bedrifter som vil bruke det til å påvirke kundene, sier Thuv.
Han deler imidlertid ingen tall.
Neste steg
– Hva blir de største utfordringene fremover?
– Det er å bevise at vi nå får det til. Vi har holdt på siden 2014. All den kunnskapen må vi nå skalere inn som en dataleverandør. Vi har data og APIer, og det må kommersialiseres. Det er den biten vi skal inn nå.
Ifølge årsregnskapet var egenkapitalen som ble hentet inn fra investorer i fjor, i stor grad spist opp allerede ved inngangen til året.
– Det er ikke akkurat en gunstig tid for å kjøre en emisjon, men vi holder døren åpen for strategiske eiere som kan bidra med skalering, sier Thuv i en knapp kommentar om videre finansiering.
Ny ledelse
På tampen av fjoråret forlot daglig leder Haakon Skar skuta, etter å ha ledet selskapet i et drøyt år. Han har lang erfaring med oppstartsselskaper, blant annet som sjef for akseleratorprogrammet 6AM, T;lab og NTNU Accel. Thuv avviser likevel at avgangen hang direkte sammen med fjorårsresultatet.
Skar ble erstattet av Nathan Reeves Bird på midlertidig basis. Han startet i selskapet som utvikler kort tid etter oppstart. Ny sjef er etter hva Shifter forstår ansatt, med oppstart i august, men navnet vet vi ikke.
Kostbar lærdom
– Som gründer er det lærdom i dette, sier Thuv.
– Det er lett å tro at man er nærmere enn man faktisk er. Det er lett å være optimistisk på fremtida. Snuoperasjonen var en kostbar lærdom. Det er ikke gøy for noen med en slik situasjon, verken gründere, styre, eiere eller ansatte.
Han forteller om en gjeng som hadde «enorm tro på fremtida» før det gikk galt.
– Det er klimakrise, og vi måtte bemanne opp før salget kom, trodde vi. Men når du bruker så mye tid på ansettelser, så tar det tid bort fra businessen. Flere folk betyr ikke nødvendigvis flere ting gjort. Man skulle heller brukt tid på å sørge for at alle prosesser var oppe og gå, slik at alle som kom inn ble en del av et samlebånd. I stedet skulle alle være med å prøve å finne «product market fit».
– Nå har vi mer fokus med færre, men dedikerte folk. Vi gjør mer nå enn med 30 som ikke var onboardet skikkelig, sier Thuv.
Samtidig deler han ut en bredside til innkjøpere, som satte seg på gjerdet da krisene rammet på rekke og rad.
– Når ting brenner, må man tørre å investere i startups. Vi kommer ikke til å nå bærekraftsmålene med status quo og de etablerte aktørene som opererer i dag. Hvis vi ikke får det til i Norge, hvor ellers skal man få det til?
