ESG

Jean Baptiste Curien påpeker at arbeidet med klimarapportering er i en tidlig fase.
Jean Baptiste Curien påpeker at arbeidet med klimarapportering er i en tidlig fase.

EU advarer mot grønnvasking i klima­­rapportering: Dette sier Nysnø om sin første rapport

Nysnøs første klimarapport slår ut på flere av punktene fra EUs seneste rapport om tegn på grønnvasking. Slik svarer statens klimainvestor for seg.

Publisert Sist oppdatert

Nysnø, statens klimainvesteringsselskap, publiserte denne uken sin første klimaeffektivitetsrapport, hvor de har brukt en metode som de har utviklet sammen med flere andre investorer gjennom prosjektet Frame, til å vurdere sin portefølje. Og resultatene er svært positive.

Rapporten handler om fremtidige unngåtte utslipp, såkalte «scope 4-utslipp», i selskapets investeringsportefølje. Den konkluderer med at innen 2030 vil Nysnøs portefølje til sammen stå for 7,2 millioner tonn CO2 spart. Men det er en del implikasjoner ved å forsøke å estimere fremtidige unngåtte utslipp.

EU-kommisjonen etterspurte tidligere i år en rapport fra ESMA (European Securities and Markets Authority) om «Greenwashing», altså å fremstille noe som klimavennlig uten at det nødvendigvis stemmer. Rapporten som ble publisert ved månedsskiftet går i dybden på hva det er som kvalifiserer som grønnvasking, og tegn på at det kanskje er grønnvasking på gang.

Nysnøs rapport slår ut på flere av punktene som påpekes av EU-organet.

Åpenhet og «cherry-picking»

Det kommer blant annet frem av rapporten fra ESMA at selskap som snakker mye om bærekraft og impact, og som aktivt bruker disse temaene til å fremme sitt budskap, er i faresonen for grønnvasking. Spesielt ved mangel på åpenhet og gjennomsiktighet rundt tallene sine. Det gjelder også når selskaper aktivt unnlater å inkludere tall og data som kan påvirke imaget deres negativt, og heller «cherry-picker» de tallene som ser best ut. Nysnø sin rapport har en kraftfull og imponerende konklusjon, men den er kun basert på selskapets direkte investeringer. Fondene sine har de ikke inkludert.

Vi tok en prat om dette med direktør for klimateknologi hos Nysnø, Jean Baptiste Curien:

– Hva er årsaken til at dere kun ser på direkte investeringer og ikke fond i rapporten, fremstår det ikke noe selektivt?

– Arbeidet med å kvantifisere fremtidig klimaeffekt er fortsatt i startgropen. Siden 2021 har vi vært en del av Project Frame, en koalisjon av investorer som er dedikert til å etablere et metodisk rammeverk for beregning av fremtidige utslipp. Vi lanserte vår Nysnø-metodikk i mars, og det var da naturlig å ta tak i den delen av porteføljen som vi har direkte dialog med først, altså den direkte porteføljen. Det er videre et mål for oss å motivere økosystemet til å beregne sin klimaeffekt. Noen av våre fond gjør dette allerede, og på sikt ser vi for oss at det vil være mulig å rapportere på hele porteføljen.

Hvor konservative er tallene?

I tillegg til «cherry picking», sier ESMA man skal være skeptisk til selskap som kommer med estimater om fremtidige utslipp eller unngåtte utslipp. Dette fordi det er vanskelig å anslå tallene og vite om man har en hensiktsmessig måte å kalkulere dem på, og at det ved tvil er lett å velge de prognosene som stiller selskapet i best mulig lys. Nysnøs rapport handler om fremtidige tall.

– Hvor konservative eller kritiske er dere når dere regner dere frem til og setter estimatene deres?

– Vi legger til grunn samme tankegang som i våre finansielle vurderinger. For å beregne klimaeffekten fra våre investeringer har vi tatt utgangspunkt i en forventet utvikling i selskapene og utslippsfaktorene forbundet med hver virksomhet. Det vil selvsagt være flere usikkerheter knyttet til de forutsetningene man må ta i slike beregninger, men vi er trygge på at dette er et forventningsrett estimat gitt den kunnskapen vi har i dag.

Curien legger til at de bruker klimarapporteringsverktøyet MoreScope for å kvalitetssikre beregningene.

Egenutviklet metode

Et siste viktig punkt fra ESMA-rapporten er at selskaper som snakker om metodikk og spesielt egenutviklet metodikk for måling av ESG-data, er utsatt for grønnvasking.

– Hvordan er det egentlig denne metoden fungerer, i korte trekk?

– For en klimainvestor er et av målene i en investeringsprosess å dokumentere at investeringen bidrar til å redusere klimagassutslipp, direkte eller indirekte. Metoden gjør at vi kan tallfeste differansen i utslipp med og uten klimaløsningen. De viktigste vurderingene man må gjøre ved bruk av metoden er; hva skal man sammenligne med, hvordan skal klimaeffekten fordeles blant aktører i verdikjeden og hvilken vekst man skal legge til grunn for selskapene, forklarer han.

Hvorfor er tallene nyttige?

Selv om det kan virke som om tall på scope 4-utslipp er en lite hensiktsmessig måleenhet for å vurdere hvor et selskap står på ESG, mener eksperter at tallene fortsatt kan ha noe for seg. Ifølge Tatiana Boldyreva, underdirektør for klimaendring i CDP (Carbon Disclosure Project), en internasjonal ideell organisasjon med mål om større åpenhet rundt selskapers klimagassutslipp, bør unngåtte utslipp brukes til å utforme produkt- eller policy-design, istedenfor at de skal si noe om selskapets ESG-status eller hvor bærekraftige de er.

En annen organisasjon som fremmer gjennomsiktighet og gode fremgangsmåter for selskapers måling av klimagassutslipp, er Science-Based Targets Initiative. De mener at målinger og estimeringer av scope 4-utslipp ikke burde benyttes når man ser på verken kort- eller langtidsmål for reduserte klimagassutslipp. Dette rapporterer Financial Times.

– Hva mener Nysnø at disse tallene bør brukes til?

– Overordnet så ønsker vi å oppmuntre det globale investormiljøet til å innta en lignende tankegang for klimapåvirkning, som de gjør når økonomisk avkastning skal beregnes. For å oppnå dette må vi ha en standardisert metode for å måle fremtidig klimaeffekt. Dette vil gjøre oss i stand til å sammenligne og prioritere de prosjektene som gir størst fordel for miljøet, sier Curien.

– Vi kjenner på et ansvar som klimainvestor til å være en positiv bidragsyter til å utvikle en felles metode. Våre beregninger vil brukes til å måle klimaeffekten av våre investeringer over tid, og hvilket potensial som ligger i eksisterende investeringer og mulige nye investeringer fremover.

Powered by Labrador CMS