virkemiddelapparatet

Stilte personlig sikkerhet i millionlånet fra Innovasjon Norge og måtte punge ut da startupen gikk dukken

– Det er fint at vi snakker mye om å prøve og feile for å lære, men nesten ingen snakker om konsekvensene av faktisk å prøve seg, sier Lillian van Culienborg. Nå ønsker gründeren endringer i den statlige låneordningen.

– Det er klart det føles vondt når det som har vært kjempebra fra start og underveis, også er det som gir den grusomme avslutningen, sier Lifeplanner-gründer Lillian van Culienborg. Hun har gjort opp for seg, men ønsker endring på vegne av alle som vil komme etter.
Publisert Sist oppdatert

Stine Andreassen gikk i fjor hardt ut mot Innovasjon Norges oppstartslån.

Lånet skal ifølge betingelsene tilbakebetales i sin helhet etter fire år, men for ikke «å kvele likviditet og videre vekst i selskapet» fikk gründeren refinansiert lånet i DNB.

– Det ville fjernet all likviditet og handlingskraft i selskapet hvis vi skulle ha betalt Innovasjon Norge 1,5 millioner kroner på dagen nå, uttalte Andreassen.

Wa.works var i 2017 blant de første, yngre enn fem år, til å få utbetalt lånet - som sammen med investor-kapital skal gi mer penger i kassa enn et oppstartstilskudd.

Innovasjon Norge har siden innvilget 829 oppstartslån. Over 65 prosent av dem er innvilget etter mars 2020, og blant disse lånetakerne står Lifeplanner-gründer Lillian van Cuilenborg. Fintech-selskapet som på nyåret gikk konkurs, fikk 2,4 millioner kroner.

Medgründerne hadde stilt personlig sikkerhet i lånet.

– Det er klart det føles vondt når det som har vært kjempebra fra start og underveis, også er det som gir den grusomme avslutningen, sier van Culienborg.

Oppstartslån er den eneste ordningen i Innovasjon Norge med et eksplisitt krav om personlig kausjon på normalt 20 prosent av lånebeløpet, fra gründere eller øvrige eiere.

Fikk blankt nei

Da Lifeplanner i 2020 fikk innvilget oppstartslånet, hadde selskapet rukket å teste en betaversjon av den digitale safen de ville bygge, og fått gode tilbakemeldinger, forteller gründeren.

Lifeplanner hadde også hentet til sammen over 3 millioner kroner via folkefinansiering.

– Nå kunne vi ta et nytt steg og virkelig løfte selskapet, sier van Culienborg.

Dessverre ventet i stedet et tøft neste år, og gründerne måtte slå selskapet konkurs.

– Det har vært en fantastisk reise, sier hun nå, et halvt år senere.

– Jeg er utrolig takknemlig for de siste fire årene, og at vi kom så langt at vi hadde betalende kunder med en tredjeparts distributør, men når vi så at det ikke lenger gikk, hadde vi jo ønsket en styrt avvikling. At vi måtte melde oppbud og gå konkurs, skyldes blant annet lånet fra Innovasjon Norge, sier van Culienborg.

Hun forklarer:

– Før vi måtte melde oppbud, forsøkte vi å høre om det gikk an å få til en eller annen ordning for å omgjøre dette, men det var de ikke interessert i.

– Blankt nei?

– Ja, det var helt uaktuelt. Vi måtte betale og innfri den garantien. Det er forståelig.

Samtidig frykter hun nå at mange som dem, vil havne i en tilsvarende situasjon og slite.

Har gjort opp for seg

Innovasjon Norge gjorde en rekke tilpasninger i sitt finansielle tilbud i møte med pandemien. Ifølge Geir Ove Hansen, direktør for finansieringsportefølje, økte for eksempel oppstartslånet fra inntil 1,5 millioner kroner til 2,4 millioner kroner.

Kravet til kausjon ble også redusert fra 20 til 10 prosent av lånebeløpet.

– Vi fikk jo en pandemi for to år siden, og da var både myndigheter, virkemiddelapparatet og næringslivet flinke til å omstille seg, sier van Culienborg.

– Innovasjon Norge kom raskt på banen, og vi fikk tilgang til nye ordninger, blant annet ekstraordinært oppstartslån, men vi tenkte jo at pandemien bare kom til å bli kortvarig.

Hun viser til at pandemien tok lenger tid enn ventet, og så kom krigen.

– Ringvirkningene av den merker også vi, med økte priser, høyere inflasjon og økt rente. Investorer omdisponerer også kapitalen sin, og det samme gjør virkemiddelapparatet.

Les også: Investorenes advarsel og beste råd til norske gründere i krisetid

– Jeg tror det vil bli trangt for mange fremover, sier gründeren - og sikter til håpefulle gründere som har stilt tilsvarende personlig sikkerhet i et oppstartslån.

– Vi var raske på ballen og har begge gjort opp for oss, sier hun om den private gjelden.

– Men det er det kanskje ikke alle som har muligheten til …

– Nei, nettopp.

– Det er en grunn til at man står der, sier van Culienborg.

– Skal jobbe mest mulig for minst mulig penger

Gründerne gikk ifølge van Culienborg lenge med redusert lønn i 2021, og helt uten lønn de siste fire månedene.

– I tillegg til den personlige garantien, har du også faste kostnader og avtaler som kanskje tar litt tid å si opp, så jeg tror mange kan få det tøft.

– Tar gründerne en uforholdsmessig stor del av risikoen?

– Ja, jeg kan kjenne på det.

– Jeg husker jeg kjente litt på at hele miljøet er rigget for at gründeren skal ta stor risiko hele veien. Man skal jobbe mest mulig for minst mulig penger, sier hun.

Gründerne valgte å gå uten lønn som et forsøk på å redde selskapet.

– Det var både riktig og viktig for oss, sier van Culienborg, men:

– Det er en forventning om det, at gründeren skal legge inn alt.

– Men det er sjeldent rom for en ekstra buffer. Du har store løpende driftskostnader, og selv om man rigger ned, og rigger ned, så er det månedlige kostnader, sier hun.

– Kunne bidratt mer konstruktivt

Van Culienborg understreker at hun har vært takknemlig for Innovasjon Norge fra start, at de har vært en god støttespiller, og at de hadde en "helt fantastisk saksbehandler".

– Men ingen ønsker å havne i en situasjon der du faktisk må melde oppbud, sier hun.

Nå etterlyser gründeren endring i lånebetingelsene og håndteringen underveis.

– Hva mener du Innovasjon Norge burde ha gjort i stedet?

– Når man går konkurs, er det veldig sjeldent store penger i boet, så det kunne for eksempel vært krav om matching-kapital eller delutbetalinger av lånet med rapportering av bruken. Eventuelt en konverteringsmulighet for deler av lånet.

Når avvikling blir eneste utvei, mener hun Innovasjon Norge også burde ha involvert seg og bidratt konstruktivt i dette arbeidet.

– For eksempel med bistand til realisering av verdier i selskapet. Mot slutten kunne de også bidratt med en gjeldsettergivelse for å gjennomføre en styrt avvikling i stedet for et oppbud, som både er belastende for rettsvesenet og gründere, sier van Culienborg.

Lifeplanner fikk samme år utbetalt et innovasjonstilskudd. Der var det ifølge gründeren mye strengere oppfølging, med totalt tre rapporteringer, to underveis og en sluttrapport. Med oppstartslånet fulgte ingen rapportering underveis, forteller hun.

– Det er ingen kontroll på hva pengene brukes til, men jeg tror det kunne ha vært en løsning å kjøre like stramt der som på tilskuddene.

– Hva kunne det ha avdekket?

– Det handler om å skape litt mer sikkerhet for kreditor, se at man bruker pengene fornuftig og etter planen. Hvis man da av ulike grunner ikke har fulgt planen, fordi man mangler kapital underveis eller eventuelt andre hindringer, så kunne de for eksempel ha holdt tilbake lånet, sier van Culienborg og fortsetter:

– I tilskuddsordningene får du litt og litt, og det siste beløpet etter å ha levert sluttrapport. Det samme kunne man ha gjort med lånet. Ikke betalt ut alt med en gang, hatt mer kontroll, og sikkerheten kunne blitt stilt deretter, sier hun.

– Noen må tørre å snakke om det

Gründeren er på plass i ny jobb, men kan ennå ikke sette strek.

– Det er ikke bare å pakke sammen eskene og slukke lyset, og så var vi ferdig, sier hun.

– Du kjemper og kjemper i tro om at vi skal komme oss over denne kneika også. Du må motivere teamet til å tro det sammen, men så permittere, og så motivere de som er igjen lengst mulig. Når du innser at det ikke går, venter et løp som krever mye mer enn det man kanskje tror, sier hun og sikter til arbeidet med bostyret.

– Det er fint at vi snakker mye om å prøve og feile for å lære, men nesten ingen snakker om konsekvensene av faktisk å prøve seg. Den store risikoen det jo er. Som gründer tenker du ikke at vil gjelde deg, men når du likevel feiler, står du der og tenker; hva nå?

– Provoserende å høre?

– Litt. Vi i Lifeplanner har vært veldig åpne og ærlige hele veien, overfor både ansatte, kunder og aksjonærer, og vi har fått mange varme tilbakemeldinger på det. Samtidig kjenner jeg jo på at vi faktisk mislyktes. Vi fikk det jo ikke til, selv om det er en del av gamet.

– Burde flere snakke om det?

– Ja, for de neste to årene, er jeg redd mange kommer til å havne i vanskelige og tøffe situasjoner, og da må noen tørre å snakke om det som venter.

Slik svarer Innovasjon Norge

Hva gjelder forhandling om omgjøring, svarer Geir Ove Hansen, direktør for finansieringsportefølje, følgende:


– Innovasjon Norge aksepterer ikke frivillig avvikling for selskaper som har oppstartlån. Ved søknad om en utenomrettslig gjeldsordning følger Oppstartlån de samme standardvilkår og prinsipper som for andre lån fra Innovasjon Norge.


På spørsmål om hva Innovasjon Norge mener om at (typisk) gründerne tar en, ifølge mange, uforholdsmessig stor del av risikoen og blir sittende igjen med gjeld alene, mens øvrige aksjonærer "slipper unna" når selskapet går dukken, svarer Hansen:


– Med en kausjon på 20 prosent anses det å være en balansert finansiering mellom Innovasjon Norge og låntaker/investorer i en fase preget av høy risiko. Lånet er ment å gi økt tilgang til risikokapital for en raskere gjennomføring, kommersialisering og skalering eller gi anledning til å bruke lenger tid til å utvikle sin forretningsmodell. Gjennom lån kan Innovasjon Norge tilby en større finansiering enn hva som tilbys til samme aktiviteter gjennom tilskudd.


– For å utløse maksimalt lån på kr 1,5 mill. må det ligge et godkjent kostnadsoverslag på minimum kr 2,5 mill. til grunn, og lånet må matches med minimum kr 1,0 mill. i ny egenkapital (40%). Matchingskapitalen må komme inn i selskapet samtidig med lånet. For å yte lån krever Innovasjon Norge således både at det tilføres frisk kapital til selskapet, at betjeningsevne av renter i år tre og fire sannsynliggjøres samt at det fremlegges en plan som sannsynliggjør innfrielse etter år fire.


– Ved en konkurs vil både gründere, investorer og Innovasjon Norge med stor sannsynlighet oppleve tap.


– Når det gjelder kausjon for oppstartlån, så kan det stilles fra gründer eller investor. Ved flere kausjonister kreves kausjon med solidaransvar. Dersom en enkelt gründer eller gründerne stiller som kausjonist, så står disse fritt til å gjøre avtaler med selskapets andre aksjonærer og investorer (både nye og gamle) i tilknytning til kausjonsansvaret. Tilsvarende kan de også inngå interne avtaler om kompensasjon for å stille kausjonsansvar. Dette er forhold aksjonærene/investorene imellom og er ikke del av låneavtalen med Innovasjon Norge.

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Hvilken bransje jobber du i?*