Spotify-gründerens høyre hånd: – Norge har alle kortene, men velger å ikke spille dem

Det summer i den svenske hovedstaden. Internasjonale VC-giganter som Sequoia og General Catalyst har etablert seg, og lokale helter som Creandum kjemper om de samme råeste dealene. AWS, Google, OpenAI – alle er her. Kontrasten til Norge er merkbar, mener Anders Mjåset, gründer av Mesh Collective og styreleder i NAST.

– Her er startupscenen en del av det etablerte. Politikere, investorer og næringslivsledere snakker om venturekapital og skalering av digital ekspansjon med samme selvfølgelighet som vi snakker om olje og fisk i Norge, sier Mjåset.

Han har tatt med seg Høyre-politiker Nicolai Astrup for å vise frem det svenske «mirakelet» og diskutere hvordan Norge kan tette gapet. 

Målet er å skape en sterkere nordisk kobling mot det internasjonale investormiljøet, noe Mesh Collective jobber aktivt med.

– Vi har ikke tid til å vente på organisk vekst i Norge. Med den nye AI-bølgen og en ny energi i startupscenen, har vi en mulighet nå til å koble oss direkte på Sverige, som er super-påkoblet internasjonalt, forklarer Mjåset.

Pia Michels dom: – Norge spiller ikke kortene sine

En av aktørene de to har søkt råd fra i det svenske miljøet er Pia Michel, som jobber tett med Spotify-gründer Daniel Ek i hans familieselskap Prima Materia. 

Michel er ansvarlig for den delen av selskapet som starter nye selskaper, og har blant annet vært med på å grunnlegge helsetech-enhjørningen Neko Health og forsvarstech-selskapet Helsing. 

Michel, som er sveitsisk, ser Norden utenfra og er fascinert – og frustrert – over Norge.

– Norge har noen av de beste kortene på hånden som noe land kan drømme om: en ekstremt velutdannet, teknisk talentmasse, rikelig med energi – både ren energi og olje/gass, et gigantisk statlig investeringsfond, og dyp industriell ekspertise fra offshore-sektoren. Likevel er Norge det eneste stedet i Europa hvor jeg har møtt gründere som sier: «Det ser ut til at selskapet mitt lykkes, vi må kanskje vurdere å forlate landet», forteller Michel.

Hun trekker frem Stockholm som et eksempel på hvordan én eller to store suksesser kan løfte listen for alle andre. 

– Dagens gründere i Stockholm prøver ikke å bygge mindre selskaper enn Spotify; de sikter høyere. Den dynamikken, hvor suksess avler nye engleinvestorer, nye gründere og høyere ambisjoner, den ser jeg ikke i Norge ennå.

Mjåset istemmer: 

– Vi har potensialet, men vi har ikke sluppet det løs. Internasjonale aktører er nysgjerrige, men vi må vise og bevise at vi er en del av denne neste syklusen.

Sveriges suksessoppskrift: Gradvis reform og skyhøye ambisjoner

Nicolai Astrup lot seg imponere over Sveriges evne til å bygge et nytt næringsliv på toppen av det gamle. 

– Sverige har en av Europas, om ikke verdens, høyeste tetthet av «enhjørninger» (selskaper verdsatt til over 1 milliard dollar) per capita. De siste ti årene har de hatt over 500 børsnoteringer, mot rundt 70 i Tyskland. Det sier litt, påpeker Astrup.

Han viser til samtaler med rådgiveren til Sveriges finansmarkedsminister, som beskrev en historie med gradvise reformer som har pekt i en tydelig retning. 

– Fra 1870 til 1920 ble en masse industribedrifter etablert. Disse dominerte frem til rundt år 2000. Etter det har et helt nytt næringsliv vokst frem, sier Astrup.

Mjåset supplerer: 

– Mens svenske gründere bak suksesser som Spotify og Klarna i stor grad har blitt værende i Stockholm, har mange norske gründere bak selskaper som Opera, Meltwater og Fast flyttet ut. Vi har hatt muligheten i flere runder, men har ikke klart å bygge videre på suksessene på samme måte. Forståelsen og prioriteten har vært for lav.

Vinduet er åpent – men ikke lenge

Ifølge Mjåset er timingen kritisk. Slik han ser det vil selskapene som etableres nå, i kjølvannet av korreksjonen i markedet og den nye AI-bølgen, definere de neste 10-15 årene. 

– Om fem år er det for sent å koble seg på; da er nettverkene satt og suksessene definert. Derfor satser vi i Mesh Collective beinhardt nå. Det beste vi kan gjøre for det norske økosystemet er å være en hovedaktør som samler det nordiske, for å gjøre oss relevante internasjonalt.

Han mener Norge har 2-3 år på seg. – Kraften i markedet vil fortsette, men mulighetene for å posisjonere seg vil avta. Det er litt «now or never».

Rammevilkår og «skatteharmoni»

Så hva må gjøres? For Nicolai Astrup er det klart: 

– Det handler om rammevilkår. Skatt som gjør det attraktivt å skalere i Norge, ikke slik som i dag. Mindre byråkrati. Og en finansnæring som har tiltrekningskraft. VC-miljøet i Sverige er mye større.

Han peker på nylige politiske forslag, som en handlingsplan for finansnæringen, og understreker viktigheten av kapital, talent og skatt. 

Mjåset refererer til et ferskt opprop fra svenske toppgründere (Kry, Voi, Klarna m.fl.) som krever bedre vilkår for talent og kapital. – Vi trenger nordisk skatteharmoni. Ikke nødvendigvis bedre betingelser enn Sverige, men likeverdige, slik at vi ikke har hindringer de andre ikke har.

Pia Michel er spesielt kritisk til norsk skatt på urealiserte gevinster for gründere. – Det er fundamentalt konkurransehemmende. Ingen land jeg kjenner til har fått det til å fungere og samtidig hatt et blomstrende gründerøkosystem. Det favoriserer de som allerede er rike og kan strukturere seg ut av det, ikke den blakke gründeren som tar stor risiko.

Uslipte diamanter 

Mens Stockholm ifølge Mjåset er blitt et «mini San Francisco» i Europa, med en enorm tiltrekningskraft, ser internasjonale investorer på Oslo, Helsinki og København som «diamonds in the rough». 

– Det er mye kvalitet, litt uoppdaget. Men Norge blir ofte tatt litt ut av ligningen når VC-er aktivt fokuserer på Norden. Med skatteharmoni og færre hindringer, ville vi blitt sett på som et veldig spennende sted, mener Mjåset.

Han tror Finland og Baltikum vil koble seg på den svenske motoren. 

– Danmark og Norge er de to som kan velge om de vil være med eller ikke. Men vi har ikke råd til å vente. Det haster å få på plass rammevilkår som ikke bare er nøytrale, men som aktivt stimulerer til risiko og nyskaping. Målet er ikke å bli et nytt Luxembourg, men å ha det samme fundamentet å konkurrere fra som våre naboland, avslutter Mjåset.

Astrup understreker at Høyres ambisjon, hvis de vinner valget, er å gjennomføre nødvendige endringer raskt. – Vi har ikke råd til å somle. Det må krafttak til.

I fjor gikk Oslo-pott tom i oktober - i år holdt den til mai