Spår slutten for klassisk venture

Som mangeårig investor i Katapult og 2M2D og tidligere direktør for Oslo Business Region da det norske startupmiljøet for alvor begynte å vokse har Fredrik Winther hatt orkesterplass til utviklingen i norsk venture de siste ti årene.

Nå ser han en ny trend bre om seg som kan få store konsekvenser, både for hvordan startups finansieres og for fremtidig norsk næringsliv.

I en analyse på Shifter går han i dybden om drivkreftene som herjer nå og konkluderer med at den klassiske venturemodellen står for fall. Det gir utfordringer for mange, men kan også være en mulighet for Norge.

De store blir større

Bakgrunnen for analysen er tendensen til at de største venturefondene tar en stadig større andel av kapitalen fra investorene (LPene). De siste tallene viser at de største aktørene med kjente navn fra Silicon Valley har gått fra å forvalte 40 prosent av den samle VC-kapitalen til nærmere 80 prosent.

Samtidig skjer det en rask utvikling i andre enden av skalaen hvor de minste fondene, og stadig flere «solo GPer» med bare en enkelt ansatt, får innpass i de beste dealene gjennom å være ekstremt spisset på en enkelt nisje og godt etablert i nettverket.

Slik Winther ser det har nisjefondene fremtiden foran seg. 

Den administrative delen av å drive et VC-fond er blitt mer håndterbar med teknologi, mens verdien av å være dypt integrert i et nettverk, slik for eksempel en tidligere gründer er, bare øker år for år.

– Da vi startet Katapult, hadde vi team på 6–8 personer per fond – med scouter, analytikere, investeringsdirektørere og investeringskomité. I dag kan mye av det gjøres av et par personer med riktige verktøy og domeneinnsikt, sier han i en prat med Shifter om analysen.

Hestesko-modell

– Slik utviklingen går nå, kommer vi til å få en slags hestesko hvor fondene i midten, generalistfondene, som det er veldig mange av rundt omkring i Europa, vil havne i en skvis, sier han.

Et stort antall av generalistfondene oppstod i tiden før rentene skjøt i været og kapitalmarkedet trakk seg tilbake fra venture. Bare siden 2015 er det i Europa dukket opp 2400 nye VC-fondsinvestorer.

Winther tror de aller fleste av dem vil få store problemer med å hente nye fond.

– Det er en stille, men brutal utskiftning på gang. De mellomstore fondene er ikke attraktive nok for store investorer, og ikke spesialiserte nok til å gi reel merverdi, sier Winther.

AI og SaaS-modellen

Disse endringene skjer samtidig som rakst akselererende AI-teknologi har gjort det om mulig enda vanskeligere å forutsi hvordan fremtiden til enkeltbransjer kommer til å se ut de neste ti årene.

Fremveksten av SaaS med sin kodifiserte verden har vært viktig for VC-modellen. Winther tror nå at dette ekteskapet går mot brudd.

– Høye marginer og repeterbare vekstmønstre har vært en suksessoppskrift for VCene, men det vil ikke vare i en AI-verden. Da må venture også tilpasse seg, og det er de som gjør det først, som kommer til å dominere den neste bølgen.

Norge må satse på fond-i-fond

Nå frykter Winther at norske virkemidler ikke forsøker å tenke fremover før man tar grep.

– Det som er faren nå er at vi ser på hva som har lykkes andre steder historisk og forsøker å kopiere det, mens det man burde gjøre er at tenke på hvor pucken kommer til å være om fem til ti og femten år.

Slik han ser det har Norge fortsatt gode forskningsmiljøer og et mer robust gründermiljø enn noen gang, men at nisjefondene burde støttes mer.

– Hvis vi skal komme opp på et ok nivå på høyde med Danmark og Finland, må vi i hvert fall femdoble investeringene i startups. Vi bør komme oss opp til over 50 milliarder i året.

I Norge er det staten som har kapitalen, og Winther tror den beste løsningen hvor staten bidrar er et styrket fond-i-fondsmandat som kan bidra til å fremme flere nisjefond, og bygge kompetentente VC miljøer.

– Hvis vi i Norge satser på fond-i-fond-strategi, må mandatet tilpasses at venture er i endring. Vi må ikke bare lete etter fond som «likner på de som har lykkes i Europa før», eller kopiere modellen fra EIF, men støtte de som er i posisjon til å lykkes fremover. I første fase betyr det å få opp langt flere deep-tech og spesialiserte nisjefond som investerer i de største utfordringene vi står overfor. 

Samtidig er han tydelig på at det haster. 

– Vi vet at olje og andre eksportnæringer vil få redusert betydning fremover. Da trenger vi nye eksportbedrifter som løser nye store problemer – og det tar gjerne 10–15 år å bygge dem. Vi kan ikke politisk vedta at vi skal lage verdens beste batterifabrikk eller plukke vinnere. Men vi kan bygge kapital- og økosystemer der slike initiativer oppstår organisk, raskt og i takt med teknologiske endringer. Det er det venturekapital handler om.